Praksisbrev Udir-2-2017
Praksisbrevkandidater som ønsker å fortsette opplæringen
Praksisbrevkandidater som ønsker å fortsette opplæringen i bedrift som lærling, vil ofte ha en fordel fordi de alt har praktisk erfaring og gjerne kjennskap til en bedrift. Mange av kandidatene vil sannsynligvis fortsette opplæringen i samme bedrift som de var praksisbrevkandidat i.
Praksisbrevkandidater som fortsetter den yrkesfaglige opplæringen i samme lærefag, vil kunne få ytterligere to år i bedrift dersom opplæringen kombineres med verdiskaping, eventuelt ett års opplæring i skole (alternativt Vg3). Dersom praksisbrevkandidaten starter et lærlingeløp, er det viktig å være klar over at det er gjeldende regelverk på område for lærlinger som kommer til anvendelse. Man er altså «inne i» det regelverket som gjelder for lærlinger. Det betyr blant annet at man må forholde seg til de samme kravene til fag- og svennebrev som for ungdom som følger ordinær opplæringsmodell i lærefaget.
Praksisbrevkandidater vil etter fullført og bestått praksisbrevløp mangle fellesfagene engelsk og naturfag og dessuten i underkant av 50 prosent av kompetansemålene i de aktuelle programfagene. En praksisbrevkandidat har heller ikke avlagt tverrfaglig praktisk eksamen på Vg2. Vi gjør dere oppmerksom på at praksisbrevprøven ikke erstatter tverrfaglig praktisk eksamen på Vg2.
Når det gjelder opplæringen i de resterende fellesfagene, er det opp til fylkeskommunen hvordan opplæringen skal organiseres. Av hensyn til at ungdommen som regel vil ha rett til tre år med videregående opplæring, og at praksisbrevkandidatene har hatt to år med opplæring, bør opplæring i fellesfagene i skole skje parallelt med restopplæring i bedrift.
Fritak for yrkesfaglig fordypning (YFF) og kroppsøving
Det følger av fag- og timefordelingen for de yrkesfaglige utdanningsprogrammene, at det som hovedregel er et krav til både kroppsøving og yrkesfaglig fordypning.
Der restopplæringen skjer i bedrift
Restopplæringen i programfagene i bedrift vil i praksis innebære at de resterende kompetansemålene blir ført opp i lærekontrakten som kandidaten inngår med en lærebedrift. Merk at denne type lærekontrakt utløser en eksamen etter forskriften § 3-54 som normalt ligger på Vg3-nivå, jf. læreplanen for fag. (Se oppll. § 3-3 fjerde ledd jf. forskriften § 6A-7 a)
Når restopplæringen i programfagene skjer i bedrift, kan en lærling (som har vært praksisbrevkandidat) få fritak fra kroppsøving og yrkesfaglig fordypning. Praksisbrevkandidater som går videre mot fullt fag- og svennebrev har vært aktive i bedrift hele sitt toårige opplæringsløp, og kan sammenlignes med de lærlingene som går 0+4 løp. Praksisbrevkandidater skal derfor omfattes av de samme rettighetene som lærlinger på dette punkt.
Se rundskriv Udir-1-2016 pkt. 3.4.5
Der restopplæringen skjer i skole
Dersom restopplæringen i programfagene tas i skole, vil innretningen variere ut fra hvordan praksisbrevlæreplanen er satt sammen. Man kan bare ha elevstatus i det samme faget én gang. Denne regelen vil ikke gjelde for praksisbrevkandidatene fordi de ikke har sluttvurdering i programfagene, jf. forskriften
Vg3 og Vg4 påbygging til generell studiekompetanse
Påbygging til generell studiekompetanse tilbys i dag som et alternativ til å gå ut i lære (Vg3) og som et tilbud for de som har fullført og bestått fag- og yrkesopplæringen (Vg4). Praksisbrevkandidater med fullført og bestått praksisbrevprøve vil ikke kunne tas inn til Vg3 og Vg4 påbygging til generell studiekompetanse. Begrunnelsen for dette er at påbygging er et skoleår med en fagsammensetning og et timetall som til sammen ivaretar kravene til generell studiekompetanse. Praksisbrevkandidater vil ikke, i motsetning til elever, oppfylle andelen fellesfag som kreves fra opplæringen på Vg1 og Vg2. Praksisbrevkandidater vil bare ha rett til Vg3 og Vg4 påbygging til generell studiekompetanse dersom de tilfredsstiller de samme kravene som stilles til andre.