Bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling i private barnehager

Dersom vi finner at barnehagen har brutt reglene i barnehageloven kapittel V og økonomiforskriften, kan vi vedta ulike reaksjoner. Reaksjonen avhenger av hvilken type lovbrudd som er gjort og omfanget av bruddet.

Barnehagen vil i disse tilfellene alltid først motta en foreløpig tilsynsrapport med informasjon om resultatet av tilsynet og om valg av reaksjon. Denne rapporten har barnehagen rett til å uttale seg om. På bakgrunn av uttalelsen fra barnehagen, vil vi vurdere om det er grunnlag for å endre innholdet i rapporten. Den foreløpige tilsynsrapporten er et varsel om vedtak etter forvaltningsloven.

Kommunen skal få mulighet til å uttale seg før vi fatter vedtak om reaksjoner i et tilsyn. I praksis vil kommunen få kopi av foreløpig tilsynsrapport (varsel om vedtak), med et brev som informerer om retten til å uttale seg.

Dersom vi helt eller delvis holder fast på at vi mener det er brudd på reglene, vil vi fatte vedtak om reaksjon. En reaksjon kan være å gi barnehagen pålegg om å rette ulovlige forhold, holde tilbake tilskudd til barnehagen, tilbakebetale tilskudd eller stenge barnehagen.

Våre vedtak skal sendes kommunen til orientering.

Pålegg om retting

En vanlig reaksjon hvis vi har funnet brudd på reglene er å gi barnehagen pålegg om å rette opp lovbruddet innen en frist. Fristen for å rette avhenger blant annet av hvilken type lovbrudd som er gjort, og hvor lang tid barnehagen normalt vil trenge for å rette opp.

Et eksempel er dersom en barnehage har rapportert feil eller mangelfullt i Basil. Da kan vi pålegge barnehagen å rapportere i tråd med kravene ved neste års innrapportering. Dersom en barnehage ikke oppfyller plikten til å ha internkontroll, kan vi gi barnehagen pålegg om å rette opp lovbruddet innen en frist.

Holde tilbake tilskudd

Vi har mulighet til å fatte vedtak om å holde tilbake tilskudd.

Dette kan for eksempel være aktuelt hvis en barnehage ikke retter lovbruddet innen fristen vi har satt. Det kan også være aktuelt å holde tilbake tilskudd hvis barnehagen ikke leverer resultatregnskap innen fastsatt frist, eller leverer manglende opplysninger.

Dersom en barnehage ikke oppfyller plikten til å ha internkontroll, kan vi fatte vedtak om at tilskudd skal holdes tilbake fram til barnehagen har rettet opp lovbruddet. Dette kan være tilfellet der manglende internkontroll gir stor risiko for at tilskudd og foreldrebetaling kan bli brukt i strid med barnehageloven kapittel V og forskriftene til disse bestemmelsene.

Dersom vi holder tilbake tilskudd, vil tilskuddet bli utbetalt til barnehagen når vi mener at lovbruddet er rettet opp.

Det er kommunen som betaler ut offentlig tilskudd til private barnehager, men det er vi som følger opp at barnehagen retter opp lovbruddet. Selv om det er kommunen som holder tilbake tilskuddet, må en eventuell klage på vedtak om å holde tilbake tilskudd sendes til oss. Kommunen kan gjerne stå som kopimottaker for å bli orientert om klagen.

Tilbakebetaling av tilskudd

Hvis vi finner at en barnehage har brukt tilskudd i strid med reglene, kan vi vedta at barnehagen skal betale tilbake tilskudd til kommunen.

Dersom vi mener at en barnehage skal betale tilbake tilskudd, må vi vurdere hvor stort beløp som skal tilbakebetales. I denne vurderingen vil vi se på størrelsen på beløpet som er brukt i strid med reglene, og hvor alvorlig regelbruddet er.

Barnehagen kan ikke bruke offentlige tilskudd og foreldrebetaling til å betale tilbake tilskudd. Dette er viktig for å sikre at tilbakebetalingskravet ikke går utover tilbudet til barna. Tilbakebetalingskravet kan for eksempel dekkes med lovlig opptjent egenkapital eller ved at eierne skyter inn midler. Barnehageeier er ansvarlig for driften, inkludert å håndtere økonomiske reaksjoner på lovbrudd på en måte som ikke rammer barna.

Reaksjonene etter barnehageloven er ikke å anse som straff

Barnehageloven er en særlov som har flere reaksjonsmidler, blant annet tilbakebetaling av tilskudd. Ingen av reaksjonene har straff som formål. Formålet med reaksjonen er å rette opp i det ulovlige forholdet, herunder bruk av tilskudd og foreldrebetaling i strid med barnehageloven kapittel V. 

Reaksjoner etter barnehageloven krever ingen skyldkonstatering for å tas i bruk. Tilbakebetalingskrav etter barnehageloven § 56 innebærer ikke noe element av straff, og ikke er klassifisert som straff etter nasjonal rett. 

Forarbeidene til barnehageloven omtaler ikke forholdet til Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) artikkel 6. I forarbeidene til privatskoleloven, Prop. 84 L (2014-2015), er dette omtalt. Privatskolelovens reaksjon om tilbakebetaling er av samme karakter som tilbakebetalingsreaksjonen i barnehageloven. I Prop. 84 L (2014-2015) kap. 15.4.2 har departementet lagt til grunn at retting og tilbakebetaling ikke er å anse som straff.

Siden reaksjonene etter barnehageloven ikke er å anse som straff etter EMK, kommer ikke forvaltningsloven kapittel IX til anvendelse.

Eksempel

Vedtak om stenging

Dersom barnehagen ikke overholder fristen for å rette ulovlige forhold, eller at forholdet ikke lar seg rette, kan vi vedta tidsbegrenset eller varig stenging av barnehagen.

Tidsbegrenset stenging kan være aktuelt i tilfeller der andre reaksjoner har vært prøvd, eller der det foreligger brudd på reglene som først kan rettes etter en viss tid. Hvis barnehagen dokumenterer at lovbruddet er blitt rettet, vil barnehagen kunne åpne igjen.

Det å stenge en barnehage for godt er den mest inngripende reaksjonen vi kan vedta etter barnehageloven. Det betyr i praksis at barnehagen mister godkjenningen etter loven. Foreldrerådet skal få mulighet til å uttale seg før vi fatter vedtak om stenging. Kommunen skal også få mulighet til å uttale seg, og få tid til å plassere barna i andre barnehager før barnehagen skal stenge.