Årsrapport 2020

Vi skal bidra til at alle barn mestrer, lærer og trives på skolen og i barnehagen. Som direktorat er vår oppgave å bidra til dette gjennom våre virkemidler som regelverk og tilsyn, kompetanseutvikling, støtte og veiledning og kunnskapsproduksjon og formidling. Høye ambisjoner kombinert med krav til effektivisering og avbyråkratisering krever kontinuerlig videreutvikling av våre arbeidsprosesser og virkemidler. Våre prosesser og produkter skal kjennetegnes av at vi tar utgangspunkt i brukernes behov og utfordringer, at vi jobber sammen med andre for å finne gode løsninger, og at vi utnytter teknologien der den gir muligheter for effektivisering og økt kvalitet.

Partnerskap og samordning

Det tverrsektorielle samarbeidet har vært og er viktig i håndteringen av koronapandemien. Vi har samarbeidet om kunnskapsgrunnlaget og vurderinger av konsekvenser av smitteverntiltak for barn og unge – og særlig utsatte og sårbare barn og unge.

Ikke alle barn og unge trives og mestrer i norske barnehager og skoler. Vi må videreutvikle våre virkemidler slik at vi i enda større grad fanger opp de som ikke trives og mestrer og setter i verk nødvendige tiltak. For å sikre gode overganger mellom barnehage og skole, barnetrinn og ungdomstrinn, ungdomstrinn og videregående samt gjennomføring i videregående må vi samarbeide på tvers av forvaltningsnivåer og sektorer.

Erfaringer fra 0-24-samarbeidet har også synliggjort viktigheten av strukturert samarbeid på tvers av sektorer og mellom ulike forvaltningsnivåer for bedre tjenester i kommunene for barn og unge. Programperioden for 0-24 er i avslutningsfasen, men det tverrsektoriell samarbeidet fortsetter og skal styrkes fremover gjennom varige strukturer for samarbeid og god relasjon mellom sektorene som har ansvar for barn og unge. Det kreves både innovasjon og effektivitet for å realisere bedre samordning i tjenestene for barn og unge.

Alle barn skal lære og mestre

Skoleåret 2020/2021 trådte nye læreplaner for 1.-9. trinn og Vg1 i videregående opplæring. Det nye læreplanverket legger vekt på at elevene skal få være aktive, utforskende og medvirke i egen skolehverdag, og at nettopp dette er viktig for at elevene skal forberedes til å delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. For å lykkes med fagfornyelsen må vi legge til rette for at det kan skje en endring i hvordan opplæringen skjer. I årene fremover blir det viktig å følge med på hvordan det går med innføringen av det nye læreplanverket, slik at vi kan justere virkemidlene våre i tråd med ny kunnskap.

Når vi endrer læreplanene, må vi også se på vurderingsformene i skolen. Vi jobber nå med en rekke vurderingstiltak som skal bidra til å støtte oppunder intensjonene og ambisjonene for det nye læreplanverket. Vi endrer eksamensformer, og vi har foreslått å endre innretning på prøvefeltet slik at prøvene kan gi relevant informasjon til både lærerne i klasserommet og lokale og nasjonale beslutningstagere.

Regelverket er et viktig virkemiddel for at alle barn og unge skal få et trygt og likeverdig tilbud uavhengig av hvor de bor i landet. I årene fremover vil det være mange regelverksendringer på både barnehage- og opplæringsområdet. En viktig oppgave for Utdanningsdirektoratet blir å bidra til en god innføring av de nye bestemmelsene. Vi har lært mye om støtte til innføring gjennom arbeidet med fagfornyelsen. God involvering og samhandling mellom alle som har roller i regeletterlevelsen, er sentrale forutsetninger i denne sammenheng.

Dyktige skoleledere, styrere og lærere

De som jobber med barn og unge i barnehager og skoler har stor betydning for at barn og elver trives i det daglige og utvikler seg i inkluderende fellesskap. Kompetente skoleledere, styrere, lærere og andre faggrupper i laget rundt barn og elever er viktig for at de skal ha et trygt og likeverdig tilbud av høy kvalitet. Satsingen på videreutdanning av lærere og ledere kombinert med barnehage- og skolebaserte kompetansetiltak og gode digitale veilednings- og støtteressurser, vil også fremover være sentrale virkemidler for å sikre at tilsatte i barnehage og skole har oppdatert og relevant kompetanse. Vi er forberedt på at digital undervisning kan få en sentral plass i undervisningen i kortere og lengre perioder inntil pandemien er under kontroll. Vi viderefører arbeidet med å tilby veilednings og støtteresurser for å understøtte skolene i denne situasjonen.

Vi er godt i gang med kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis. Innsatsen på dette området vil gradvis bli trappet opp over de neste fire årene. Gjennom kompetanseløftet skal vi også nå ut med etter og videreutdanningstilbud til nye målgrupper som PPT, SFO og andre profesjoner i det lokale støttesystemet rundt barn og elever.

Kunnskap som grunnlag for utvikling

Vi er en viktig kunnskapsprodusent for Kunnskapsdepartementets arbeid med politikkutforming i våre sektorer. Vi vet mer enn noen gang før, men vi må fortsette arbeidet for å tette kunnskapshull for å sikre kunnskapsbasert videreutvikling av barnehager og skoler. Kunnskap om hvordan rammeplan og fagfornyelsen påvirker kvaliteten i barnehage og skole blir viktig i årene fremover. Vi prioriterer også mer forskning på god praksis for inkludering i barnehage og skole.

Videre utvikler vi en mer brukertilpasset visning av kunnskapsgrunnlaget for å støtte opp om lokalt analyse- og utviklingsarbeid. Vi har også ambisjoner om å bli bedre på formidling av både statistikk og forskning, og gjøre kunnskap enda mer tilgjengelig for departement og sektor, og er i gang med fornyelse og utprøving av nye løsninger. I tillegg skal vi sikre mer kunnskap om digitalisering og formilde etterspurt kunnskap om teknologi i barnehage og skole.

Digitale og brukertilpassete verktøy

Brukermedvirkning og digitalisering av tjenester krever endringer i prosesser og leveranser som utfordrer våre roller og ansvarsdeling. Mange av våre virkemidler er helt eller delvis digitale og medfører i mange tilfeller at vi når brukerne våre mer direkte enn tidligere. Teknologiutviklingen og digitalisering av produkter og tjenester trekker også i retning av at vi som direktorat forventes å ta et ansvar der utvikling av sentraliserte tjenester er mer effektivt enn å utvikle lokale tjenester. Dette kan igjen utfordre tradisjonelle budsjett- og ansvarslinjer. Slike utfordringer må vi være villige til å diskutere i fellesskap i årene fremover.

Vi skal videreutvikle arbeid med fellesløsninger i samarbeid med kommunesektoren og teknologibransjen, og er i gang med å etablere grunnlaget for et velfungerende økosystem.

Nye oppgaver til Utdanningsdirektoratet

Private barnehager står for en stor del av barnehagetilbudet i Norge. Utdanningsdirektoratet kommer til å få ansvaret for å føre tilsyn med og gi veiledning om det økonomiske regelverket for private barnehager. En viktig oppgave for Utdanningsdirektoratet i tiden fremover blir å utvikle den nye tilsyns- og veiledningsoppgaven og skape et nytt fagmiljø som skal jobbe med disse oppgavene. Brukermedvirkning, digitalisering og samordning er sentrale stikkord for denne utviklingsoppgaven.

Gjennom våre virkemidler skal vi ivareta mangfoldet blant barn og elever, og vårt ansvar på det spesialpedagogiske feltet er utvidet som en oppfølging av Stortingsmelding nr. 6. Vi er i gang med å gå opp grensegangen for hva slags informasjon, veiledere og ressurser Statped og Udir skal ha ansvar for. Vi er forberedt på at vi vil få nye oppgaver som følge av at Statped sitt mandat spisses mot barn og elever med dyptgående og sammensatte behov.