Grunnleggende ferdigheter
Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der de er en del av fagkompetansen og bidrar til å utvikle den. I samfunnsfag forstås grunnleggende ferdigheter slik:
Muntlige ferdigheter i samfunnsfag innebærer å kunne forstå, beskrive, sammenligne og analysere kilder og problemstillinger ved å bruke fakta, teorier, definisjoner og fagbegreper i innlegg, presentasjoner og meningsytringer. Muntlige ferdigheter handler også om å lytte til, vurdere, gi respons på og videreutvikle innspill fra andre. Utviklingen av muntlige ferdigheter i samfunnsfag går fra å lytte til og uttrykke meninger i enkle muntlige tekster til å ytre seg med grunngitte synsmåter og lytte til andre med faglig trygghet. Muntlige ferdigheter i samfunnsfag oppøves i en prosess som begynner med refererende ytringer, ofte av personlig karakter, og utvikles til fagrelevante og fagspesifikke tankerekker med økende grad av argumentasjon, drøfting og presis bruk av fagbegreper. Forståelse for ulike syn, evne til perspektivtaking og evne til å uttrykke uenighet saklig og med respekt for andre oppfatninger er også en del av muntlige ferdigheter.
Å kunne skrive i samfunnsfag innebærer å kunne uttrykke, begrunne og argumentere for standpunkter, og formidle og dele kunnskap skriftlig. Det innebærer også å sammenligne og drøfte årsaker, virkninger og sammenhenger. Videre handler det om å kunne vurdere verdier i kilder, hypoteser og modeller, og å kunne presentere resultater av samfunnsfaglige undersøkelser skriftlig. Evne til å vurdere og gjennomarbeide egne tekster er også en del av ferdighetene. Utviklingen av skriveferdighetene i samfunnsfag innebærer gradvis oppøving, fra å formulere enkle faktasetninger og konkrete spørsmål, over evne til å kunne gjengi og oppsummere tekster, til å kunne formulere problemstillinger og strukturere drøftende tekst med bruk av kildehenvisninger. Oppøving i kritisk og variert kildebruk og det å kunne trekke grunngitte konklusjoner med økende bruk av fagbegreper og stigende refleksjon omkring tema, er en sentral del av prosessen.
Å kunne lese i samfunnsfag innebærer å utforske, tolke og reflektere over faglige tekster for å forstå eget og andre samfunn og andre tider, steder og mennesker. Det innebærer også å kunne behandle og bruke informasjon fra bilder, film, tegninger, grafer, tabeller og kart, og å gjøre målrettede informasjonssøk, kritisk vurdering og bevisste valg og bortvalg av kilder. Utviklingen av leseferdighetene i samfunnsfag innebærer gradvis oppøving, fra forståelse av tekst og visuelle framstillinger, gjennom tolking og vurdering til utvikling av strategier for kritisk kunnskapstilegnelse. Lesing for å innhente informasjon og kritisk lesing av kilder begynner med å finne informasjon i enkle, tilrettelagte kilder og å vurdere om informasjonen er nyttig. Senere kommer oppøving av evnen til å gjøre egne informasjonssøk, sammenligne informasjon fra ulike kilder og kritisk vurdere deres relevans, troverdighet og formål.
Å kunne regne i samfunnsfag innebærer å kunne innhente, arbeide med og vurdere talltilfang om faglige tema, og å framstille dette i tabeller, grafer og figurer. Regning i samfunnsfag handler også om å bruke og sammenligne, analysere og presentere statistisk tallmateriale som illustrerer utvikling og variasjon. Evnen til å gjennomføre undersøkelser med telling og regning, bruke samfunnsfaglige databaser og tolke tallmateriale kritisk er sentral. Det innebærer også å bruke målestokk, regne med tid og bruke regning til å forvalte pengebruk og personlig økonomi. Regneferdighetene blir gradvis oppøvd fra å finne og mestre strategier for telling, klassifisering, bruk og framstilling av data. Videre blir evnen til å sammenfatte, sammenligne og tolke statistisk informasjon utviklet, og evnen til analyse, kritisk bruk og vurdering av data. Arbeid med data som illustrerer utvikling og variasjon ved hjelp av statistiske mål, er sentralt.
Digitale ferdigheter i samfunnsfag innebærer å kunne bruke digitale ressurser til å utforske nettsteder, søke etter informasjon, utøve kildekritikk og velge ut relevant informasjon om samfunnsfaglige tema. Ferdighetene omfatter også bruk av digitale presentasjons- og samarbeidsverktøy til å utarbeide, presentere og publisere multimediale produkter. Digitale ferdigheter vil videre si å kunne kommunisere og samarbeide digitalt om samfunnsfaglige tema, og å følge regler og normer for nettbasert kommunikasjon, medregnet personvern og opphavsrett. Utviklingen av digitale ferdigheter i samfunnsfag innebærer å lære å bruke digitale verktøy og medier for å tilegne seg faglig kunnskap, uttrykke egen kompetanse og forsterke faglige budskaper. Digitale ferdigheter i samfunnsfag blir oppøvd i en prosess som begynner med å bruke digitale verktøy til å finne og gjengi samfunnsfaglig innhold. Videre blir evnen til å bruke varierte søkestrategier utviklet, til å gjøre kritiske valg og til å uttrykke faglig refleksjon.
Side 4 Av 10