Rammeverk for nasjonale prøver
Hva er nasjonale prøver?
Formål
Formålet med nasjonale prøver er å gi skolen kunnskap om elevenes ferdigheter i lesing, regning og engelsk. Informasjonen fra prøvene skal danne grunnlag for underveisvurdering og kvalitetsutvikling på alle nivåer i skolesystemet.
Prøvene i lesing og regning gjennomføres på 5., 8. og 9. trinn, og prøvene i engelsk gjennomføres på 5. og 8. trinn. Skoleeier* er ansvarlig for at elevene gjennomfører prøvene. Skolene kan imidlertid frita elever som oppfyller gitte vilkår (forskrift til opplæringsloven § 2-4 og forskrift til friskoleloven § 2-4). Skoleeier skal ha et forsvarlig system for å følge opp skolenes resultater (opplæringsloven § 13-10 og friskoleloven §5-2 tredje ledd).
Nasjonale prøver gir informasjon om enkeltelever, grupper, trinn og skoler, som lærere og skoleledere trenger for å drive kvalitetsutvikling.
For eleven skal resultatene fra nasjonale prøver, i tråd med bestemmelsene i kap. 3, være et redskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpasset opplæring og bidra til at eleven øker kompetansen sin i fag (forskrift til opplæringsloven kap. 3 og forskrift til friskoleloven kap. 3).
Analyser av resultatene fra prøvene danner grunnlaget for et kunnskapsbasert arbeid med å utvikle nasjonale prøver som system. For å sikre at prøvene er kvalitativt gode, og at det er benyttet gode og presise metoder for å utvikle prøvene, må resultatene analyseres over tid for å følge med på hvordan hver enkeltoppgave i prøvene fungerer. Som en del av kvalitetssikringen av nasjonale prøver analyserer direktoratet data på oppgavenivå fra år til år.
* Kommunen er skoleeier for offentlige grunnskoler (opplæringsloven § 13-1). For friskoler er styret det øverste ansvarlige organ (friskoleloven § 5-1).
Nasjonale prøver er en del av kvalitetsvurderingssystemet
Nasjonale prøver må ses i sammenheng med andre vurderings- og prøveformer som til sammen gir et bredt og sammensatt bilde. Nasjonale prøver utgjør et avgrenset, men viktig grunnlag i den totale situasjonsbeskrivelsen av norsk grunnopplæring.
Nasjonale prøver skal vurdere og utvikle elevenes grunnleggende ferdigheter i lesing og regning og i deler av faget engelsk i tråd med kompetansemål i læreplaner for fag. Bildet som gis av elevenes ferdigheter gjennom nasjonale prøver er pålitelig, men ikke uttømmende. Annen vurderingspraksis vil kunne bidra til å utdype og å nyansere bildet av elevenes ferdigheter.
Nasjonale prøver skal også, sett i sammenheng med internasjonale studier Norge deltar i, være et viktig bidrag i diskusjoner om utviklingen av grunnopplæringen i Norge.
Historikk for nasjonale prøver
I Budsjett-innst. S. nr. 12 (2002-2003) vedtok Stortinget å etablere et nasjonalt kvalitetsvurderingssystem der de nasjonale prøvene skulle inngå som ett element. Nasjonale prøver ble gjennomført for første gang våren 2004.
I oppdragsbrev fra 23. mai 2006 skriver Kunnskapsdepartementet:
” De nasjonale prøvene skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med læreplanens mål for de grunnleggende ferdighetene regning og lesing på norsk og engelsk, slik de er integrert i kompetansemål for fag i LK06 etter 4. og 7. årstrinn. Prøvene skal gi informasjon til elever, lærere, skoleledere, foresatte, skoleeiere, de regionale myndigheter og det nasjonale nivået som grunnlag for forbedrings- og utviklingsarbeid.”
Fra og med 2014 har vi brukt IRT (Item Response Theory) kalibrerings- og skaleringsmetoder. Denne metoden sikrer en bedre og mer presis rapportering av resultatene og gjør at vi kan måle utvikling over tid. Vi startet å måle utvikling over tid i engelsk og regning i 2014 og i lesing i 2016. Parallelt utviklet Utdanningsdirektoratet en resultatrapport for oppfølging og videre bruk av resultater. Resultatene ble publisert på en ny skala med et gjennomsnitt på 50 skalapoeng og standardavvik på 10. Resultatene ble i tillegg publisert som andel elever på hvert mestringsnivå.
Innføring av nytt læreplanverk LK20/LK20S og nytt prøvegjennomføringssystem medførte et brudd i måling av utvikling over tid. I 2022 starter målingen på nytt.