Anbefaler å tilpasse nasjonale prøver i lesing for elever med dysleksi

Dysleksi Norge mener at den beste løsningen er å gi tilrettelegging på nasjonale prøver slik at elever med påviste og vedvarende avkodingsvansker får vise sine leseferdigheter uten å samtidig måle avkodingsferdigheter. Andre miljøer støtter dette, blant annet ILS (UiO) og Lesesenteret (UiS).

ILS (UiO) skiller mellom gruppen elever med kjente lese- og skrivevansker og andre elever som i dag ikke kartlegges godt nok på grunn av konsentrasjonsvansker og svake leseferdigheter. Den første gruppen kan sammenliknes med de elevene Dysleksi Norge peker på, elever med «påviste og vedvarende avkodingsvansker». ILS (UiO) skriver: Hvis den første gruppen (kjente vansker) deltar på nasjonale leseprøver med sine vanlige hjelpemidler vil dette ha stor betydning for enkelteleven, men sannsynligvis svært liten betydning for klassens, skolens og kommunens resultat.

Lesesenteret (UiS) støtter også at resultatene fra denne gruppen kan inkluderes i den nasjonale statistikken.

CEMO viser også til mulighet for bruk av hjelpemidler vil gjelde for en liten elevgruppe. Når det gjelder spørsmål knyttet til det rent metodiske, mener de at alle tilpasninger som sikrer høyere deltakelse i utgangspunktet vil gi bedre data for kvalitetsutviklingsarbeid og styring. Samtidig må tiltak som innføres likevel i størst mulig grad bevare en felles standard for administrasjon av prøvene. CEMO er også av den oppfatning at det ikke finnes gode grunner for å ha ulike regelverk for fritak for prøver og eksamen. De mener at en samordning av fritaksgrunnlaget på tvers kan derfor være nyttig, og viser da til at dersom eksamensregelverket åpner opp tilpasninger som for eksempel bruk av tekst til tale-verktøy, bør også nasjonale prøver åpne opp for dette.

ISP (UiO) mener det er uheldig å tillate tilrettelegging som går utover ferdigheten prøver måler eller som fører til økt fritak. De ser at det er uheldig dersom elever med vansker opplever det som belastende å ta testene, men viser til at dette burde være mulig å håndtere ved at lærere gir grundig informasjon til elevene om hvorfor alle må ta testene og hva informasjonen skal brukes til. De viser videre til at byrden ved testen kan reduseres ved at man bruker adaptiv testing.

Dysleksi Norge og Senter for samisk i opplæringa diskuterer også adaptive løsninger, der elevene får oppgaver som er tilpasset deres nivå, som et aktuelt alternativ.
CEMO peker på at det er utfordringer med dagens fritakspraksis og at andelen fritatte elever har økt. De anbefaler en generell gjennomgang av fritaksreglementet. En for høy andel fritatte elever har konsekvenser for analyser regionalt/nasjonalt.

Nasjonalt senter for samisk i opplæringa viser interesse for utviklingen av et helt «eget løp» for elever med dysleksi/betydelige lesevansker. De viser videre til at en godkjenning av omfattende tilrettelegging på dagens prøver gir en prøve som ikke er direkte sammenliknbar med ordinær gjennomføring av nasjonale prøver i lesing.
Lesesenteret (UiS) viser også til at en egen avkodingsprøve kan gi læreren verdifull informasjon om hvorvidt elevens avkodingsferdighet/ordlesingsferdighet kan hindre elevens leseforståelse.

Lesesenteret og ISP (UiO) har vist til andre tiltak som kan være aktuelle, herunder å utarbeide grundigere informasjon til elevene, korte ned prøvetiden eller dele prøven i to med pause imellom.

ISP (UiO) og CEMO poengterer viktigheten av mest mulig standardiserte prøver og regler for fritak og administrasjon, for at tilbudet skal være mest mulig likt for alle elever i landet.

Statped/SEAD viser til at samiske elever med dysleksi ikke har samme tilgang til hjelpemidler i lesing og skriving som norske elever. Grunnen til dette er at det mangler hjelpemidler på samisk. SEAD viser til at dersom samiske elever hadde hatt hjelpemidler på sitt språk, ville de hatt muligheter til å vise dine reelle ferdigheter i lesing, skriving og forståelse.

KS viser til at det er dilemma mellom at tilrettelegging av prøvene bør vurderes ut fra elevenes forskjellige utfordringer og at økte muligheter for tilrettelegging kan føre til ulik forståelse og praksis på skolene. KS mener at begrenset mulighet for fritak bør videreføres, slik at prøvene er like for alle elever, med få muligheter for tilrettelegging. KS foreslår også andre muligheter: Dele opp prøven og skille mellom avkoding og leseforståelse, økt voksentetthet som gir tettere veiledning, forlenget tid og skjermet rom. KS er kritiske til opplesing som et hjelpemiddel da dette vil kunne påvirke resultatene.

Utdanningsetaten i Oslo presiserer at det å ha kunnskap om elevene for å kunne gi god opplæring er viktig. Nasjonale prøver er viktig for å avdekke eventuelle vansker hos elevene, og det er viktig å ha et godt grunnlag for videre kartlegging og oppfølging. Utdanningsetaten i Oslo vurderer at kompenserende midler (som opplesing) kan være en mulighet. men at man da bør registrere de elevene som bruker disse hjelpemidlene. Videre understreker de betydningen av at regelverket må være tydelig, uansett hvilke tiltak som iverksettes.