Kartleggingsprøver

Gjennomføringsperiode for alle kartleggingsprøvene i 2018: 12. mars - 13. april.
Det er ikke gjennomføring i påskeuken (uke 13).

* Hvis dere ikke har mottatt prøven innen 2 uker før gjennomføring, eller hvis dere har mottatt feil antall eller feil målform, kan dere bestille prøven. 

Det er også mulig å bestille kartleggingsprøver i lesing med store bokstaver på 1. trinn i perioden 5. feb. - 31. mars. 

Våren 2018 er det en ny frivillig prøve i digitale ferdigheter på 4. trinn. Den frivillige kartleggingsprøven i digitale ferdigheter på 4. trinn har samme prøveperiode som de øvrige kartleggingsprøvene, og samme påmelding som den frivillige elektroniske prøven i engelsk på 3. trinn.

Kartleggingsprøver på samisk

Kartleggingsprøvene i regning og lesing er oversatt og tilpasset nord-, sør- og lulesamisk. Vi sender de obligatoriske prøvene direkte til skolene, men skolene må selv bestille de frivillige prøvene i regning.

Elevene skal ikke øve til kartleggingsprøvene

Elevene skal ikke øve på kartleggingsprøvene. Å øve på disse prøvene ødelegger prøvens formål som er å finne de elevene som trenger ekstra oppfølging.

Konsekvensen av å øve på disse prøvene kan være at elever som trenger ekstra hjelp ikke blir oppdaget.

De samme kartleggingsprøvene gjennomføres flere år på rad. Derfor er det viktig at dere ikke bruker tidligere kartleggingsprøver til å forberede elevene, men eksemplene på prøver og oppgavetyper som vi henviser til under. 

Elektroniske prøver i engelsk og digitale ferdigheter

Vi har laget eksempelprøver som skal gjøre elevene kjent med de elektroniske oppgaveformatene og trygge i prøvesituasjonen.

Eksempelprøvene gir dere mulighet til å finne ut om skolen har utstyret som kreves for å gjennomføre prøvene.

Eksempelprøve i engelsk, lesedelen

Eksempelprøve i engelsk, lyttedelen 

Eksempelprøve i digitale ferdigheter (bokmål)

Eksempelprøve i digitale ferdigheiter (nynorsk)

Eksempelprøver i regning og lesing

Vi har kun eksempelprøver i regning for første årstrinn. For de andre årstrinnene og for lesing, finner dere eksempler på oppgavetyper inne i prøveheftene. Lærerne skal gå igjennom eksemplene i prøveheftet sammen med elevene under gjennomføringen, slik at de blir trygge på hva de skal gjøre før de jobber videre på egen hånd.  

Førsteklassingene bør gjennomføre eksempelprøven i regning fordi de har liten erfaring med å løse oppgaver etter en bestemt instruks og på tid. Eksempelprøven finner dere i lærerveiledningen til prøven i regning på 1. trinn. 

Lærerveiledninger til kartleggingsprøvene

Formålet med kartleggingsprøvene

Formålet med kartleggingsprøvene på 1.-4. trinn er å finne elevar som treng ekstra oppfølging. Det er viktig at desse elevane blir sett tidleg i løpet slik at dei kan få tilbod om den tilrettelegginga dei har krav på. Kartleggingsprøvene er dermed også eit verktøy for å hindre at elevar fell frå seinare i opplæringsløpet.

Kartleggingsprøvene på 1.-4. trinn gir ikkje informasjon om alle elevane. Resultata frå prøvene gir berre informasjon om elevar som er rundt eller under ei definert bekymringsgrense. Elevar som har alt rett eller nesten alt rett, er ikkje nødvendigvis spesielt flinke elevar. Derimot treng elevane som hamnar under bekymringsgrensa, ekstra tilrettelegging.

Kven skal gjennomføre prøvene?

Kartleggingsprøvene i lesing på 1. 2. og 3. trinn og rekning 2. trinn er obligatoriske for alle elevar. Har skolen bestemt at dei skal gjennomføre frivillige kartleggingsprøver, er prøva obligatorisk for alle elevane på det aktuelle trinnet.

Skolar med alternative læreplanar

Skolar med alternative læreplanar kan søkje Utdanningsdirektoratet om anten å leggje prøvene på eit anna trinn enn det fastsette, eller søkje om fritak frå dei obligatoriske kartleggingsprøvene. Det same gjeld skolar som er godkjende på grunnlag av ei anerkjend pedagogisk retning. Ordlyden ”skal kunne søkje” gir ingen automatisk rett til fritak. Skolen må grunngi søknaden ut frå læreplanane. Vi viser til forskrift til opplæringslova § 2-4 tredje ledd og forskrift til privatskolelova § 2-4 tredje ledd.

Internasjonale og utanlandske skolar

Internasjonale skolar og utanlandske skolar kan etter søknad til Utdanningsdirektoratet få fritak frå dei obligatoriske kartleggingsprøvene. Vilkåret for å gi fritak er at ”… det verkar openbert urimeleg at elevane skal delta i prøvene.” Dette kan komme av at dei obligatoriske kartleggingsprøvene vil vere formålslause til dømes på grunn av at elevane ikkje har fått opplæring i aktuelle læreplanar/kompetansemål som kartleggingsprøvene testar. Vi viser til forskrift til opplæringslova § 2-4 fjerde ledd.

Elevar som får opplæring på ein mellombels opplæringsstad

Elevar som er på ein mellombels opplæringsstad eller ein institusjon når prøvene blir gjennomførte, skal gjennomføre prøvene på den mellombelse opplæringsstaden. Skolen der eleven eigentleg høyrer heime, skal syte for at opplæringsstaden eller institusjonsskolen får tilgang til prøvene.

Opplæringsstaden eller institusjonsskolen er ansvarleg for gjennomføringa og for at prøvesvaret og prøveresultatet blir tilgjengeleg for skolen der eleven høyrer til.

Sykdom eller annet fravær

Elever som er syke på prøvedagen, eller som har annet fravær, skal få mulighet til å ta prøven i ettertid.

Muligheten til fritak fra prøvene er begrenset

Kartleggingsprøvene i lesing på 1., 2. og 3. trinn og regning 2. trinn er obligatoriske for alle elever. Muligheten til fritak er derfor begrenset.

Hvis skolen har bestemt at de skal gjennomføre frivillige kartleggingsprøver, er prøven obligatorisk for alle elevene på det aktuelle trinnet.

To grupper elever kan få fritak

Det er to grupper elever som skolelederen kan vurdere å frita fra kartleggingsprøvene. Det gjelder elever som allerede har

• enkeltvedtak om rett til spesialundervisning.
• enkeltvedtak om rett til særskilt språkopplæring for språklige minoriteter.

I tillegg må det være klart at resultatet fra prøven som eleven blir fritatt fra, ikke vil ha noe å si for elevens opplæring.

Elever med enkeltvedtak skal ikke automatisk få fritak fra kartleggingsprøvene. Skolelederen skal i samråd med læreren gjøre en særskilt og individuell vurdering av om resultatene til elever med enkeltvedtak kan være nyttig i lærerens tilrettelegging av opplæringen.

Enkeltvedtak

Avgjerda om fritak frå kartleggingsprøver er eit enkeltvedtak etter forvaltningslova.

Dette inneber mellom anna at vedtaket skal

• komme i god tid før prøva
• vere skriftleg og grunngitt
• gi informasjon om høve til å klage
• seie kva for prøve det er gitt fritak frå
• vise til heimel i lovverket

Tilrettelegging

Enkelte elevar kan ha behov for spesiell tilrettelegging i samband med gjennomføringa av ei kartleggingsprøve. Skolen skal syte for all slik tilrettelegging. Skolen må leggje behovet til den enkelte eleven til grunn for spesielle ordningar. Det er viktig at tilrettelegginga ikkje har ei form eller eit omfang som påverkar resultatet og gjer det mindre reelt.

Punktskriftbrukarar

Kartleggingsprøver i lesing og rekning finst i punktskriftversjonar på papir. Skolar med elevar som treng punktskriftversjonar, kan bestille prøvene frå:

• Statped midt, statped.midt@statped.no, telefon 02196

Teiknspråkbrukarar

Kartleggingsprøver i lesing og rekning er tilrettelagde for teiknspråkbrukarar.

Skolar som ønskjer å bestille instruksjonsvideoar til prøvene, kan bestille dei frå:

• Statped midt, statped.midt@statped.no, telefon 02196

Rektor har ansvaret for den tekniske gjennomføringen av kartleggingsprøver. Ansvaret kan delegeres til andre ansatte. Det kan også hende kommunen må bistå med noen av punktene.

Se også: IP-adresser og tekniske krav ved prøver

Ved offentlege skolar er det skoleeigaren som har det overordna ansvaret for gjennomføringa av kartleggingsprøver i sin kommune.

For private skolar med rett til statsstøtte etter privatskolelova har skolestyret det tilsvarande ansvaret for gjennomføringa.

(Dette følgjer av forskrift til opplæringslova § 2-4 og forskrift til privatskolelova § 2-4.)

Det er skoleeigaren sitt ansvar at tiltak blir sette i verk for dei elevane som treng ekstra oppfølging og støtte. Skoleeigaren skal spørje etter kva for tiltak som er sette i verk og grunngivinga for dei. Eigenarten ved prøvene inneber at det gir lita meining for skoleeigaren å målstyre etter skolane sine resultat frå kartleggingsprøvene.

Skoleleiaren er ansvarleg for gjennomføringa av kartleggingsprøver på sin skole.

Lærarane som er ansvarlege for å gjennomføre prøva med elevane, må ha sett seg godt inn i lærarrettleiingane og "instruksjon for gjennomføring" som ligg i PAS - prøver.

Spørsmål om gjennomføringa

Spørsmål om gjennomføringa av kartleggingsprøver skal rettast tenesteveg. Det vil seie at skoleleiaren skal ta kontakt med sin skoleeigar, og skoleeigaren skal rette spørsmål til utdanningsavdelinga hos Fylkesmannen i sitt fylke.

Utdanningsdirektoratets ansvar

Kartleggingsprøvene er utvikla i tråd med mål i læreplanen etter 2. og 4. trinn. Kartleggingsprøvene er utvikla etter føringar i eit rammeverk for prøvene. Det beskriv korleis prøvene blir utvikla, kva slags innhald dei skal ha, og korleis bekymringsgrensene blir fastsette. Utdanningsdirektoratet har ansvar for at prøvene blir gjennomførte i samsvar med rammeverket. Prøvene blir utvikla av ulike fagmiljø ved universitet og nasjonale senter, og dei blir kvalitetssikra av eksterne forskarar. 

Nytt prøveadministrasjonssystem
Vi har et nytt prøveadministrasjonssystem, PAS prøver. 

Vi har laget en film som viser hvordan skoleadministrator+ og skoleadministrator legger til brukere ved den enkelte skole og oppretter en påmelding til prøven. .

Vi har også laget en film som viser hvordan skoleadministrator og lærer skal gjennomføre prøver med det nye systemet. 

• Nye PAS-prøver gjør det enklere å administrere og gjennomføre prøver.
• Lærere og elever kan logge inn i prøvegjennomføringssystemet med Feide.
• Det er lettere å generere fiktivt fødselsnummer.
• Dagspassord er fjernet og blir erstattet med «start prøve».
• Det er ny brukerstøttefunksjon.
• Det er forbedret resultatvisning.
• Elevene kan logge inn med Feide.

Ny innloggingsløsning – enklere tilgang og bedre sikkerhet

I PAS-prøver kan man logge inn med ID-porten eller Feide. Vi har valgt disse to innloggingsløsningene fordi de er kjente for mange brukere og for å møte krav til felles løsning på tvers av systemer i det offentlige. Skoleadministrator må ha registrert lærernes mobilnummer før de kan ta i bruk Feide. 

Felles for innlogging med Feide og ID-porten er at man må bekrefte sin identitet med for eksempel engangspassord på mobiltelefon, fra kodebrikke eller PIN-kodebrev. Dette reduserer risikoen for at uvedkommende får tilgang til systemet og sikrer elevenes personvern. 

Skolene skal selv informere foreldrene om kartleggingsprøvene. 

Det viktigste å informere om er

• at prøvene i lesing på 1., 2. og 3. trinn og prøven i regning på 2. trinn er obligatoriske
• hvilke eventuelle frivillige prøver skolen vil gjennomføre
• når prøvene gjennomføres
• hva formålet med prøvene er

Ta gjerne utgangspunkt i artikkelen Hva er kartleggingsprøver?.

Hva måler prøvene?

Kartleggingsprøvene i regning på 1., 2. og 3. trinn måler elevenes begrepsforståelse og regneferdigheter. Prøvene inneholder oppgaver innenfor fire temaer: tallrekka og tallinja, regneferdigheter, telleferdigheter og tallbegrep.

Gjennomføring av prøven

Dere må sette av cirka 60 minutter til gjennomføringen av kartleggingsprøvene i regning. Vi anbefaler at dere setter dere inn i lærerveiledningen og instruksjonen til gjennomføring i god tid før prøvene. Prøvene bør gjennomføres med en pause på minst 10 minutter.

Dere kan gjerne gjennomføre prøvene over to dager. Alle delprøvene i regning skal gjennomføres innenfor en gitt tidsramme, og det er viktig at denne følges. Instruksjonen til gjennomføringen ligger i PAS.

Hjelpemidler

Elevene skal ha blyant og papir tilgjengelig. Dette er de eneste hjelpemidlene de får ha under gjennomføringen.

Kartleggingsprøvene i regning på samisk

Det er mulig å gjennomføre prøvene i regning på nord- og sørsamisk.

Hva måler prøven?

Kartleggingsprøvene i lesing på 1., 2. og 3. trinn måler ferdigheter som danner grunnlaget for god leseutvikling. Prøvene viser progresjonen i utviklingen av leseferdighet; fra språklig bevissthet, via bokstavkunnskap og ordlesing, til å lese ulike typer tekster med sammenheng og forståelse.

Gjennomføring av prøven

Dere bør sette av 60 minutter til gjennomføringen av kartleggingsprøvene i lesing. Vi anbefaler at dere setter dere inn i lærerveiledningen og instruksjonen til gjennomføring i god tid før prøvene. Noen av delprøvene skal gjennomføres innenfor en tidsramme, og det er viktig at denne følges. Instruksjonen til gjennomføringen ligger i PAS.

Hjelpemidler

Elevene skal ha blyant og papir tilgjengelig. Dette er de eneste hjelpemidlene de får ha under gjennomføringen.

Kartleggingsprøvene i lesing på samisk

Det er mulig å gjennomføre prøvene i lesing på nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk.

Hva måler prøven?

Kartleggingsprøven i engelsk på 3. trinn måler hovedsakelig elevenes ferdigheter i å gjenkjenne og forstå kjente og dagligdagse ord og uttrykk, muntlig eller skriftlig. Dette er det første trinnet i utviklingen av lese- og lytteferdigheter på et fremmedspråk. Prøven består av to deler, en lyttedel og en lesedel.

Gjennomføring av prøven

Prøven skal gjennomføres elektronisk i PGSC. Elever med FEIDE logger på med denne brukeren. Elever uten FEIDE-bruker benytter elevpassord og brukernavn som er tilgjengelig for skoleadministrator i PAS-prøver. "Start prøve" erstatter dagspassord og gjøres av lærer i PAS - prøver.

Etter at lærer har klikket «Start prøve» er prøven tilgjengelig for pålogging i 75 minutter. Dersom elever skal logge inn å ta prøven på et senere tidspunkt, må prøven startes på nytt.

Logg inn i PAS – prøver

Logg inn i PGSC

Brukerveiledning om gjennomføring av prøven i PAS – prøver

Engelskprøven er åpen for gjennomføring mellom klokken 08:00 og 17:00.

Prøvetiden er 45 minutter. Lytteprøven tar omtrent 15 minutter, mens lesedelen tar om lag 30 minutter. 

Elevene trenger hodetelefoner for å kunne gjennomføre prøven. 

Skolen må sørge for at det blir tatt hensyn til kapasiteten i det lokale nettverket. Skoleeieren skal gi brukerstøtte ved tekniske spørsmål. Skoleeieren kan kontakte Fylkesmannen i sitt fylke dersom det er nødvendig.

Hva måler prøven?

Kartleggingsprøven i digitale ferdigheter tar utgangspunkt i læreplanens definisjoner og kompetansemål som involverer digitale ferdigheter. Oppgavene i prøven fokuserer på følgende områder av ferdigheten: tilegne seg og behandle informasjon, produsere og bearbeide, kommunisere og vise digital dømmekraft.

Gjennomføring av prøven

Prøven er elektronisk. Elevene må logge seg inn i prøvegjennomføringssystemet (PGSC) for å gjennomføre prøven. Elever med FEIDE logger på med denne brukeren. Elever uten FEIDE-bruker benytter elevpassord og brukernavn som er tilgjengelig for skoleadministrator i PAS - prøver. "Start prøve" erstatter dagspassord og gjøres av lærer i PAS - prøver. Påloggingen er da tilgjengelig i et gitt tidsrom.

Logg inn i PAS - prøver

Brukerveiledning om gjennomføring av prøven i PAS - prøver

Prøven i digitale ferdigheter er åpen for gjennomføring mellom klokken 08:00 og 17:00. 

Prøvetiden er 45 minutter.

Skolen må sørge for at det blir tatt hensyn til kapasiteten i det lokale nettverket. Skoleeieren skal gi brukerstøtte ved tekniske spørsmål. Skoleeieren kan kontakte Fylkesmannen i sitt fylke dersom det er nødvendig. 

Lærerveiledninger til elektroniske kartleggingsprøver i engelsk og digitale ferdigheter:

- Engelsk 3. trinn, bokmål 
- Engelsk 3. trinn, nynorsk

- Digitale ferdigheter 4. trinn, bokmål (ble gjennomført høsten 2016)
- Digitale ferdigheiter, 4. trinn, nynorsk (ble gjennomført høsten 2016)

Lærerveiledninger til kartleggingsprøver på papir i lesing og regning:

- Lesing 1. trinn, bokmål
- Lesing 1. trinn, nynorsk
- Lesing 2. trinn, bokmål
- Lesing 2. trinn, nynorsk
- Lesing 3. trinn, bokmål
- Lesing 3. trinn, nynorsk

- Regning 1. trinn, bokmål
- Rekning 1. trinn, nynorsk
- Regning 2. trinn, bokmål
- Rekning 2. trinn, nynorsk
- Regning 3. trinn, bokmål
- Rekning 3. trinn, nynorsk

Instruksjons- og vurderingsveiledninger, som du trenger for å gjennomføre prøvene i lesing og regning, kommer i PAS – prøver.

Lærerveiledninger til kartleggingsprøver i lesing og regning:

- Lesing 1. trinn, nordsaminsk
- Lesing 1. trinn, sørsamisk
- Lesing 2. trinn, nordsaminsk
- Lesing 2. trinn, sørsamisk
- Lesing 3. trinn, nordsaminsk
- Lesing 3. trinn, sørsamisk
- Regning 1. trinn, nordsaminsk
- Regning 1. trinn, sørsamisk
- Regning 1. trinn, lulesamisk
- Regning 2. trinn, nordsaminsk
- Regning 2. trinn, sørsamisk
- Regning 2. trinn, lulesamisk
- Regning 3. trinn, nordsaminsk
- Regning 3. trinn, sørsamisk
- Regning 3. trinn, lulesamisk

Instruksjons- og vurderingsveiledninger, som du trenger for å gjennomføre prøvene i lesing og regning, kommer i PAS – prøver.

Skolene kan selv bestemme om elevenes svar skal arkiveres eller makuleres etter at det pedagogiske arbeidet med prøvene er avsluttet. Skolene kan ikke publisere oppgaver, tekster eller illustrasjoner fra prøvene fordi prøvene inneholder opphavsrettslig beskyttet materiale.

Prøvene har en levetid på omtrent fem år før de blir revidert. Det er derfor de samme prøvene som blir gjennomført flere år på rad. Tidligere gjennomførte prøver må ikke brukes til å øve på årets gjennomføring, fordi formålet med prøvene da vil falle bort.

Formålet med kartleggingsprøvene er å identifisere elever som trenger ekstra oppfølging i å utvikle grunnleggende ferdigheter. Vi beregner en bekymringsgrense på bakgrunn av resultatene fra et representativt utvalg ved første gjennomføring av kartleggingsprøven. Grensen bestemmes ved at de svakeste 20 prosentene av elevene på landsbasis, får like mange eller færre poeng enn bekymringsgrensen.

Det er viktig at bekymringsgrensen ikke tolkes absolutt. En elev som havner like over bekymringsgrensen, kan likevel trenge ekstra oppfølging. På samme måte kan en elev som presterer like under bekymringsgrensen, ikke ha behov for ytterligere oppfølging.

Bekymringsgrenser 

Engelsk 3. trinn

• Lyttedelen: til og med 15 poeng er under, fra og med 16 poeng er over

• Lesedelen: til og med 15 poeng er under, fra og med 16 poeng er over

NB! Det er også grunn til å følge med på elevene rett over bekymringsgrensen. 

Bekymringsgrense for kartlegginsprøve i regning 

1. trinn

39 poeng

2. trinn

41 poeng

3. trinn

59 poeng

Bekymringsgrense for kartlegginsprøve i lesing

1. trinn

• Å skrive bokstaver: 12 poeng
• Å finne lyder i ord: 11 poeng
• Å trekke lyder sammen til ord: 9 poeng
• Å stave ord: 8 poeng
• Å lese ord: 9 poeng 
• Å lese er å forstå: 5 poeng 

2. trinn

• Å lese ord: 8 poeng 
• Å forstår ord: 7 poeng
• Å stave ord: 9 poeng
• Å lese er å forstå: 11 poeng 

3. trinn

• Å lese ord: 16 poeng
• Å stave ord: 8 poeng
• Å forstå ord: 13 poeng
• Å lese er å forstå: 11 poeng 

Digitale ferdigheter 4. trinn

• 35 poeng

Resultatene på kartleggingsprøvene skal ikke rapporteres. Prøvene er ikke utviklet for å sammenstille resultatene. Derfor egner resultatene seg ikke som styringsinformasjon, og de kan ikke brukes til å sammenligne skoler, kommuner eller fylker.

Resultatene fra kartleggingsprøven i engelsk 3. trinn finner du i PAS-prøver, under menyvalget «Resultater». Læreren kan også se elevbesvarelsene i monitoren i prøvegjennomføringssystemet.

For papirprøvene kan dere bruke vårt registreringsskjema i Excel til å skrive inn resultatene til elevene. Skjemaet ligger i dokumentlisten til høyre i PAS.

Resultatene på kartleggingsprøvene på 1.-4. trinn gir kun informasjon om elevene havner over eller under en bekymringsgrense. Prøvene er utviklet spesielt for å finne de elevene som trenger ekstra oppfølging, og ikke for å gi informasjon om hele elevgruppen.

I lærerveiledningene finner dere egen del om oppfølging av resultatene, spesielt om oppfølging av de elevene som havner under bekymringsgrensen.

Informasjon til foreldre

Foreldre til elever som trenger ekstra oppfølging skal få tilbakemelding om resultatene fra kartleggingsprøven. De skal også få informasjon om hvilke tiltak skolen velger å bruke for å følge opp eleven. Prøvene er laget slik at de inneholder mange enkle og få vanskelige oppgaver. Mange elever vil derfor klare å løse de fleste oppgavene. Det gir ingen mening å kommunisere at elever som har alt rett eller nesten alt rett, er spesielt flinke elever.

Det er skoleeiers ansvar at kartleggingsprøvene gjennomføres i tråd med retningslinjene. Skoleeier skal også se til at resultatene blir fulgt opp og at elever som havner under bekymringsgrensen på kartleggingsprøvene får nødvendig og tilpasset oppfølging.

Skoleeier skal etterspørre hvilke tiltak og hvilken oppfølging skolen har satt i gang på bakgrunn av resultatene fra kartleggingsprøvene.

Prøvene er ikke laget for å kunne sammenligne resultater med andre skoler, kommuner eller fylker, men for å brukes i klasserommet og på skolen.