Kartleggingsprøver

Digitale kartleggingsprøver

Fra 2023 skal kartleggingsprøvene i lesing og regning gjennomføres digitalt for både 1. og 3. trinn.

Kartleggingsprøvene i regning og lesing på norsk er blokk-adaptive prøver. Du kan lese mer om dette både under "Gjennomføre" og i informasjonen som ligger i PAS – prøver.

• Støtte til å tolke prøveresultatene i PAS – prøver.
• Støtteressurser for videre oppfølging i lesing og regning

Kartleggingsprøver 1. trinn - frivillig

• Kartleggingsprøvene i lesing (norsk og samisk) og regning for 1.trinn er frivillig.
• Gjennomføringsperioden våren 2023: uke 11 – 18 (13. mars til 5. mai).
• Åpen for påmelding i PAS – prøver i perioden fra 13. februar.

Kartleggingsprøver 3. trinn - obligatorisk

• Kartleggingsprøvene i lesing og regning for 3.trinn er obligatorisk.
• Gjennomføringsperioden høsten 2023 er uke 40 – 43 (2. oktober – 27. oktober).
• Åpen for påmelding i PAS – prøver i fra 4. september.

Kartleggingsprøver på samisk

Det utvikles egne kartleggingsprøver i lesing på nord-, sør- og lulesamisk.

Kartleggingsprøvene i regning er oversatt og tilpasset nord-, sør- og lulesamisk. Skolen må melde på elever i PAS – prøver med riktig kode.

Slik melder du på elever

• Skoleadministrator melder på alle elevene på trinnet, enten direkte i PAS – prøver eller gjennom det skoleadministrative systemet.
• Påmeldingen åpner fire uker før gjennomføringsperioden starter.
• Det er mulig å melde opp elever i hele gjennomføringsperioden.
• Elever som skal ha fritak skal også meldes på til prøven. 

Innlogging for elever

• Elevene gjennomfører prøven ved å logge på elev.udir.no. 
• Elever med FEIDE logger på med brukeren sin.
• Elever uten FEIDE-bruker benytter elevpassord og brukernavn. 

«Elevpassord og brukernavn» er tilgjengelig for lærer (prøvegruppeansvarlig) eller skoleadministrator under "Gjennomføring" i PAS – prøver.

Elevene må taste inn prøvegruppens kodeord for å få tilgang til en prøve. Prøvegruppens kodeord finner lærer eller skoleadministrator under «Start og monitorer en prøve» i PAS – prøver. 

Slik starter du prøven

Du finner «Start prøve» i PAS – prøver, under «Gjennomføring» og «Start og monitorer en prøve». Her velger du prøvegruppen som du ønsker å starte prøven for.

Elevene kan begynne på prøven etter at lærer eller skoleadministrator har trykket «Start prøve». Etter at lærer har trykket «Start prøve» er prøven tilgjengelig for pålogging frem til kl. 16. Dersom elever skal logge inn for å ta prøven på et senere tidspunkt, må prøven startes på nytt.

Kartleggingsprøvene i lesing og rekning er laga for å finne elevar som treng ekstra oppfølging.

Du kan lese meir om kartleggingsprøvene?

Kartleggingsprøvene på 3. trinn er obligatoriske for alle elevar.

Prøvene på 1. trinn er frivillige prøver. Har skolen bestemt at dei skal gjennomføre frivillige kartleggingsprøver, er prøva obligatorisk for alle elevane på det aktuelle trinnet.

Skolar som er godkjende på grunnlag av ei anerkjend pedagogisk retning og internasjonale skoler

Skolar som er godkjende på grunnlag av ei anerkjend pedagogisk retning etter privatskoleloven kan søkje Utdanningsdirektoratet om anten å leggje prøvene på eit anna trinn enn det fastsette, eller søkje om fritak frå dei obligatoriske kartleggingsprøvene. Internasjonale skolar godkjend etter privatskolelova kan etter søknad til Utdanningsdirektoratet få fritak dersom det verkar openbart urimeleg at elevane skal delta i prøvene. Ordlyden ”skal kunne søkje” gir ingen automatisk rett til fritak. Skolen må grunngi søknaden ut frå læreplanane. Vi viser til forskrift til privatskolelova § 2-7 andre og tredje ledd.

Internasjonale skolar og utanlandske skolar, godkjend etter opplæringslova, kan etter søknad til Utdanningsdirektoratet få fritak frå dei obligatoriske kartleggingsprøvene. Vilkåret for å gi fritak er at ”… det verkar openbert urimeleg at elevane skal delta i prøvene.” Dette kan komme av at dei obligatoriske kartleggingsprøvene vil vere formålslause til dømes på grunn av at elevane ikkje har fått opplæring i aktuelle læreplanar/kompetansemål som kartleggingsprøvene testar. Vi viser til forskrift til opplæringslova § 2-8 andre ledd.

Elevar som får opplæring på ein mellombels opplæringsstad

Elevar som er på ein mellombels opplæringsstad eller ein institusjon når prøvene blir gjennomførte, meldes på til kartleggingsprøver på lik linje med alle dei andre elevane på same trinn på heimeskolen. Dei skal gjennomføre prøvene på på den mellombelse opplæringsstaden. Skolen der eleven eigentleg høyrer heime, skal syte for at opplæringsstaden eller institusjonsskolen får tilgang til prøvene.

Opplæringsstaden eller institusjonsskolen er ansvarleg for gjennomføringa.

Sjukdom eller anna fråvær

Elevar som er sjuke på prøvedagen, eller som har anna fråvær, skal få moglegheit til å ta prøva i ettertid.

Moglegheita til fritak frå prøvene er avgrensa

Kartleggingsprøvene i lesing og rekning på 3. trinn er obligatoriske for alle elevar. Moglegheita til fritak er difor avgrensa. Dersom skolen har bestemt at dei skal gjennomføre frivillige kartleggingsprøver, er prøva obligatorisk for alle elevane på det aktuelle trinnet. Da gjeld dei same moglegheitene til fritak som for obligatoriske prøver.

To grupper elevar kan få fritak

Det er to grupper elevar rektor kan vurdere å frita frå kartleggingsprøvene. Det gjeld elevar som allereie har

• enkeltvedtak om rett til spesialundervisning
• enkeltvedtak om rett til særskilt språkopplæring for språklege minoritetar

I tillegg må det vere klart at resultatet frå prøven som eleven blir fritatt frå, ikkje vil ha noko å seie for opplæringa til eleven.

Elevar med enkeltvedtak skal ikkje automatisk få fritak frå kartleggingsprøvene. Rektor skal i samråd med læraren gjere ein særskilt og individuell vurdering av om resultata til elevane med enkeltvedtak kan vere nyttige i tilrettelegging av opplæringa.

Enkeltvedtak

Avgjerda om fritak frå kartleggingsprøver er eit enkeltvedtak etter forvaltningslova.

Dette inneber mellom anna at vedtaket skal

• komme i god tid før prøva
• vere skriftleg og grunngitt
• gi informasjon om høve til å klage
• seie kva for prøve det er gitt fritak frå
• vise til heimel i lovverket

Tilrettelegging

Enkelte elevar kan ha behov for spesiell tilrettelegging i samband med gjennomføringa av ei kartleggingsprøve. Skolen skal syte for all slik tilrettelegging. Skolen må leggje behovet til den enkelte eleven til grunn for spesielle ordningar. Tilrettelegging kan for eksempel vere:

• gjennomføring i ei lita gruppe
• aleine
• fleire pausar

Det er viktig at tilrettelegginga ikkje har ei form eller eit omfang som påverkar resultatet og gjer det mindre reelt.

Eksempeloppgaver.

Rektor har ansvar for å gjøre seg kjent med IP-adresser og tekniske krav for gjennomføring av elektroniske prøver. Ansvaret kan delegeres til andre ansatte.

Les om IP-adresser og tekniske krav ved prøver.

Kapasitet i det lokale nettverket

Skolen må sørge for at det blir tatt hensyn til kapasiteten i det lokale nettverket. Skoleeieren skal gi brukerstøtte ved tekniske spørsmål. Skoleeieren kan kontakte statsforvalteren i sitt fylke dersom det er nødvendig.

Skolene skal selv informere foreldrene om kartleggingsprøvene.

Det viktigste å informere i forkant av gjennomføringen er

• hva formålet med prøvene er
• prøvene på 3. trinn er obligatoriske for alle elever
• hvilke eventuelle frivillige prøver skolen har valgt å gjennomføre, og at disse også da er obligatoriske for alle elever
• når prøvene gjennomføres

Ta gjerne utgangspunkt i Kva er kartleggingsprøver?

Skolen kan også dele lenker til eksempeloppgaver med foreldrene. Prøven ligger åpent og krever ikke passord.

Informasjon om prøven

Kartleggingsprøven i regning består av to deler. Alle elevene skal ta del 1. En stor gruppe elever får til så mye i del 1 at de vil være over oppfølgingsområdet, og skal ikke ta del 2.

Elever som er i nærheten av oppfølgingsområdet skal først ha en pause. Så må de ta del 2. Del to kan gjennomføres samme dag, eller når som helst i løpet av gjennomføringsperioden. Resultatene i del 2 avgjør om de er i oppfølgingsområdet.

Dere må sette av cirka 30 minutter til gjennomføringen av både del 1 og del 2. Det er ikke satt tidsbegrensning på oppgavene eller på hele prøven, så dere må planlegge for at elevene ikke blir ferdige samtidig.

Du finner utfyllende informasjon om gjennomføringen i PAS – prøver, under "Gjennomføring", ca. to uker før gjennomføringsperioden starter.

Navigering i prøven

Kartleggingsprøven er bygget opp av sekvenser. Hver sekvens inneholder en kort instruksjonsvideo og 3-4 oppgaver av samme type. Alle oppgaver har i tillegg en lydfil som gir en kort instruksjon om hva elevene skal gjøre.

Prøven er konstruert slik at elevene bare kan gå fremover til neste oppgave, ikke tilbake. Det er derfor viktig at elevene gjør seg helt ferdige med en oppgave før de går videre til neste.

Dere kan gå inn på eksempeloppgavene for å gjøre dere kjent med prøvene.

Resultatvisning i PAS – prøver

Når elevene har avsluttet prøven, viser resultatvisningen i PAS – prøver hvilke elever som er i oppfølgingsområdet. For elevene i oppfølgingsområdet vil resultatene for alle oppgavene være tilgjengelige i resultatvisningen. For øvrige elever vil det kun vises at de har gjennomført prøven.

Utstyr til prøven

Kartleggingsprøven i regning gjennomføres digitalt på enten læringsbrett, bærbar PC eller stasjonær PC. Elevene trenger også hodetelefoner. I tillegg skal elevene ha tilgang på papir og blyant slik at de kan kladde dersom de ønsker det.

Les mer om tekniske krav.

Informasjon om prøven

Kartleggingsprøven i lesing er en blokk-adaptiv prøve. Her får elevene noen oppgaver som er felles for alle, og noen oppgaver som er tilpasset, slik at elevene skal oppleve mestring. Alle elever skal gjøre 70 oppgaver i løpet av prøvegjennomføringen. Skolen bør vurdere å legge inn pause underveis.

For eleven vises antall oppgaver nederst i venstre hjørne av prøven. Ettersom det ligger flere oppgaver i prøven enn det eleven får tildelt, vil ikke denne oversikten over progresjon stemme. Elevene vil være ferdige når 70 oppgaver er løst, og prøven leveres automatisk.

Dere må sette av cirka 40 minutter til gjennomføringen. Det er ikke satt tidsbegrensning på oppgavene eller på hele prøven, så dere må planlegge for at elevene ikke blir ferdige samtidig.

Du finner informasjon om gjennomføringen i PAS – prøver, under "Gjennomføring", ca. to uker før gjennomføringsperioden starter.

Navigering i prøven

Kartleggingsprøven inneholder oppgaver som måler ordlesing, vokabular, staving og leseforståelse. Flere av oppgavene har en lydfil som gir en kort instruksjon om hva elevene skal gjøre.

Prøven er konstruert slik at elevene bare kan gå fremover til neste oppgave, ikke tilbake. Det er derfor viktig at elevene gjør seg helt ferdig med en oppgave før de går videre til neste.

Resultatvisning i PAS – prøver

Når elevene har avsluttet prøven, viser resultatvisningen i PAS – prøver hvilke elever som er i oppfølgingsområdet. For elevene i oppfølgingsområdet vil resultatene for alle oppgavene være tilgjengelige i resultatvisningen. For øvrige elever vil det kun vises at de har gjennomført prøven.

Utstyr til prøven

Kartleggingsprøven i lesing gjennomføres digitalt på enten læringsbrett, bærbar PC eller stasjonær PC. Elevene trenger også hodetelefoner. Les mer om tekniske krav.

Informasjon om prøven

Kartleggingsprøven i lesing på samisk er tilgjengelig på nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk. Skolen melder på elevene til de samiske leseprøvene i PAS – prøver. Det er viktig at elevene meldes på til riktig variant av leseprøven.

Dere må sette av cirka 40 minutter til gjennomføringen. Det er ikke satt tidsbegrensning på oppgavene eller på hele prøven, så dere må planlegge for at elevene ikke blir ferdige samtidig.

Dere finner utfyllende informasjon om gjennomføringen i PAS – prøver, under "Gjennomføring". Denne informasjonen legges ut ca. to uker før gjennomføringsperioden starter.

Navigering i prøven

Kartleggingsprøven inneholder oppgaver som måler ordlesing, vokabular og leseforståelse. Oppgaver som måler vokabular har en lydfil som gir en kort instruksjon om hva elevene skal gjøre.

Prøven er konstruert slik at elevene bare kan gå fremover til neste oppgave, ikke tilbake. Det er derfor viktig at elevene gjør seg helt ferdig med en oppgave før de går videre til neste.

Resultatvisning i PAS – prøver

Når elevene har avsluttet prøven, finner dere resultatene i PAS – prøver. De samiske leseprøvene har ingen oppfølgingsgrense, og dere vil kunne se resultatene til alle elevene som har gjennomført prøven.

Utstyr til prøven

Kartleggingsprøven i lesing gjennomføres digitalt på enten læringsbrett, bærbar PC eller stasjonær PC. Elevene trenger også hodetelefoner.
Les mer om tekniske krav.

Har du spørsmål om gjennomføringa, skal dei rettast tenesteveg. Det vil seie at

• skoleleiaren skal ta kontakt med sin skoleeigar
• skoleeigaren skal rette spørsmål til utdanningsavdelinga hos statsforvalteren i sitt fylke
• statsforvalter skal ta kontakt med Utdanningsdirektoratet

Foreldre til elever som trenger ekstra oppfølging skal få tilbakemelding om resultatene fra kartleggingsprøven. De skal også få informasjon om hvilke tiltak skolen velger å bruke for å følge opp eleven videre.

Vi har laget informasjon om hvordan du kan følge opp elevene etter gjennomføringen:

• Støtteressurser i lesing
• Støtteressurser i regning

Veiledningene for gjennomføring av prøven finner du i PAS – prøver, under "Gjennomføring".

Elevenes resultater finner du i PAS – prøver, under "Resultater". I resultatvisningen ligger også støtte til å tolke resultatene fra prøvene.

Resultatene er en del av elevenes underveisvurdering

Sammen med annen informasjon om elevenes læring, skal resultatene fra kartleggingsprøvene danne grunnlag for å tilpasse opplæringen.

Resultatene fra kartleggingsprøver kan for eksempel brukes som utgangspunkt for å

• snakke om hvordan skolen arbeider med grunnleggende ferdigheter
• avdekke eventuelle behov for faglig oppdatering i personalet på skolen
• vurdere om skolens rutiner for oppfølging er gode nok eller om de bør endres

Hvordan følge opp kartleggingsprøvene etter gjennomføring

Resultatene har verdi for skolen

Skoleleder må ta ansvar for at skolens samlede erfaring og kunnskap blir bragt videre til resten av skolen og dermed også blir til nytte for kommende elever.

Det er viktig at enkeltelever som trenger det får oppfølging etter prøvene slik at de får utviklet sine ferdigheter. Det er også viktig at læreren vurderer hva resultatene innebærer for praksis i klasseklasserommet.

Analysere elevresultater fra kartleggingsprøver

Det kan være lurt å samarbeide med lærere på flere trinn når dere skal analysere resultatene fra kartleggingsprøvene. Både lærerne på det aktuelle trinnet, men også lærerne på trinnet over og under, kan ha nytte av å være med på, og av å bidra i, analysene.

Skoleledelsen bør være med både for å systematisere arbeidet og for å sikre at informasjonen fra resultatene blir fulgt opp, og bragt videre.

Samarbeid og refleksjon på skolen

Når skoleledere og lærere drøfter hva resultatene forteller om elevene på skolen er det flere spørsmål de kan stille seg. Her er noen eksempler:

• Hvordan bør vi følge opp resultatene for enkeltelever og grupper av elever?
• Hva kan skolen lære av resultatene? Ser vi noen sammenhenger? Er det noe som overrasker?
• Hvordan kan resultatene brukes til å utvikle skolens praksis i lese- og regneopplæringen? Er det noen områder skolen trenger kompetanseheving på?
• Hvordan kan resultatene brukes til forebygging for kommende elever?
• Hvordan kan erfaringer fra ett trinn overføres til andre trinn på skolen? trinnet eller trinnene under?

Skoleleders ansvar før, under og etter gjennomføring

Før gjennomføring

Fordel oppgaver mellom lærer, ledelse og eventuelt administrativt personale.

Gjør deg godt kjent med beskrivelsen av hva kartleggingsprøver er, og hva de måler.

Gjør deg godt kjent med den generelle støtten om hvordan dere skal forberede, gjennomføre og følge opp prøvene. Husk at du i forkant av gjennomføringen må:

• Gjøre en vurdering av hvilke elever som eventuelt skal fritas fra prøvene.
• Melde på elever til prøvene i PAS – prøver
• Bestille eventuelle frivillige papirprøver og meld på elever til de frivillige elektroniske prøvene i engelsk.
• Sørge for at det er kapasitet til å gjennomføre de elektroniske prøvene, og at maskinene og systemene er oppdatert.
• Snakke med lærerne om formålet med kartleggingsprøvene og vær tydelig på hva som er forskjellen mellom å forberede seg til prøver og øve til prøver.
• Forberede elevene til prøvene. Vi anbefaler at dere bruker forberedelsesoppgavene som ligger her på udir.no. Oppgavene gir elevene mulighet til å øve seg på å lytte til og følge instruks, og lærer kan forklare hva det vil si å arbeide på tid.
• Gi foreldre informasjon om at dere skal gjennomføre kartleggingsprøver.

Under gjennomføring

Under gjennomføringsperioden skal skoleledere støtte lærerne og elevene, for å sikre at alle opplever en god gjennomføring. Skoleledelsen skal sørge for at lærerne har tilstrekkelige ressurser til å støtte alle elevene gjennom perioden.

Etter gjennomføring

Etter gjennomføringen skal resultatene av kartleggingsprøvene brukes til å

• følge opp elever som har resultater i oppfølgingsområdet
• vurdere om skolen har gode nok rutiner for å fange opp elever som har behov for ekstra hjelp tidlig nok.
• informere foreldrene til elevene som har resultater i oppfølgingsområdet om hvilke tiltak som skal settes inn.

Skoleledere har det overordnede ansvaret for at dette skjer.

Det er skoleeiers ansvar at kartleggingsprøvene gjennomføres i tråd med retningslinjene. Skoleeier skal også se til at resultatene blir fulgt opp og at elever som har resultater i oppfølgingsområdet på kartleggingsprøvene får nødvendig og tilpasset oppfølging.

Skoleeier skal etterspørre hvilke tiltak og hvilken oppfølging skolen har satt i gang på bakgrunn av resultatene fra kartleggingsprøvene.

Prøvene er ikke laget for å kunne sammenligne resultater med andre skoler, kommuner eller fylker, men for å brukes i klasserommet og på skolen.

Resultatene på kartleggingsprøvene skal ikke rapporteres til Utdanningsdirektoratet. Prøvene er ikke utviklet for å sammenstille resultatene. Derfor egner resultatene seg ikke som styringsinformasjon, og de kan ikke brukes til å sammenligne skoler, kommuner eller fylker.