Skoler som har kultur for gjensidig tillit og samarbeid, både mellom lærere og mellom lærer og skoleledelse, lykkes bedre i å hjelpe elevene enn skoler der de ansatte jobber alene og uten støtte fra skoleledelsen. Våre råd er ment å støtte skoleleder i arbeidet med å heve kvaliteten på skolen, i samarbeid med lærerne.
Resultatene fra kartleggingsprøver kan for eksempel brukes som utgangspunkt for å
- snakke om hvordan skolen arbeider med grunnleggende ferdigheter
- avdekke behov for faglig oppdatering i personalet på skolen
- etablere nye rutiner for oppfølging eller tilsvarende
Skoleleders ansvar før, under og etter gjennomføring
Før gjennomføring
Fordel oppgaver mellom lærer, ledelse og eventuelt administrativt personale.
Gjør deg godt kjent med beskrivelsen av hva kartleggingsprøver er, og hva de måler.
Gjør deg godt kjent med den generelle støtten om hvordan dere skal forberede, gjennomføre og følge opp prøvene. Husk at du i forkant av gjennomføringen må:
Under gjennomføring
Under gjennomføringsperioden skal skoleledere støtte lærerne og elevene, for å sikre at alle opplever en god gjennomføring. Skoleledelsen skal sørge for at lærerne har tilstrekkelige ressurser til å støtte alle elevene gjennom perioden.
Etter gjennomføring
Etter gjennomføringen skal resultatene av kartleggingsprøvene brukes til å
- følge opp elever som har resultater under, på eller nær bekymringsgrensen
- vurdere om skolens metoder og rutiner er gode nok for å fange opp de svake elevene tidlig nok
- jobbe for at det er færre elever man er bekymret for neste år, både på det samme trinnet og også på de andre trinnene
- informere foreldrene til barna som er under bekymringsgrensen om resultatet, og hva skolen har planlagt for at eleven skal bli bedre
Skoleledere har det overordnede ansvaret for at dette skjer.
Råd til skoleledere
Hvordan følge opp kartleggingsprøvene etter gjennomføring
Resultatene har verdi for skolen
Skoleleder må ta ansvar for at skolens samlede erfaring og kunnskap blir bragt videre til resten av skolen og dermed også blir til nytte for kommende elever.
Det er viktig at enkeltelever som trenger det får oppfølging etter prøvene slik at de får bedret sine ferdigheter. Det er også viktig at læreren forstår hva resultatene innebærer for klassen og for lærerens egen praksis.
Skoleleder bør analysere skolens resultater på kartleggingsprøvene, for å se hva skolen kan lære av resultatene. Det aller beste er om både lærere og ledelse gjør dette sammen.
Det lærer og rektor forstår og lærer om seg selv og sin skole, vil være med å virke forbyggende for kommende elever slik at færre havner under bekymringsgrensen i fremtiden. Da får kartleggingsprøvene en verdi som er større enn resultatene for den enkelte elev.
Dette vil bidra til at
- resultatene fra kartleggingsprøvene brukes til forebyggende tiltak og skoleutvikling
- skolen blir dyktigere til å tidlig fange opp elever som trenger ekstra oppfølging
- andel elever på eller under bekymringsgrensen over tid blir lavere
Analysere elevresultater fra kartleggingsprøver
Skoleledelsen har ansvar for at både enkeltelevene, skolen og lærerne lærer noe av kartleggingsresultatene.
Det kan være lurt å samarbeide med lærere på flere trinn når dere skal analysere resultatene fra kartleggingsprøvene. Både lærerne på det aktuelle trinnet, men også lærerne på trinnet over og under, kan ha nytte av å være med på, og av å bidra i, analysene.
En analyse av hele trinnets resultater – både per år, men også flere år sett i sammenheng – kan gi et en pekepinn på hvordan det står til med skolen og peke på utviklingsområder for enkeltlærere, grupper av lærere og team, og kanskje også hele personalet. Et eksempel på dette er om man finner begreper eller ferdigheter som mange elever ved skolen strever med år etter år. Dette kan bety at skolen ikke arbeider godt nok med akkurat dette, og at et felles løft er nødvendig.
Skoleledelsen bør være med både for å systematisere arbeidet og for å sikre at informasjonen fra resultatene blir fulgt opp, og bragt videre.
Samarbeid og kompetanseutvikling på skolen
Vi anbefaler at skoleledere og lærere drøfter hva resultatene forteller om elevene på skolen. Slike samtaler kan foregå klassevis, trinnvis eller for et samlet småtrinn.
Klasse eller trinnvis drøfting bør dreie seg om:
- Hvordan bør vi følge opp resultatene for enkeltelever og grupper av elever?
Drøfting på tvers av trinn bør dreie seg om:
- Hva kan skolen lære av resultatene?
- Hvordan kan resultatene brukes til forebygging for kommende elever?
- Hvordan kan resultatene brukes til å utvikle skolens praksis i lese- og regneopplæring, og i engelsk?
- Har elevene på skolen tilstrekkelige digitale ferdigheter?
- Hvordan kan erfaringer fra ett trinn overføres til trinnet eller trinnene under?
Hvordan følge opp tiltak på skolen
Elevtiltak
Det bør skilles mellom tiltak som foregår innenfor rammen av ordinær tilpasset undervisning i vanlig klasse, og særskilte tiltak til enkeltelever eller grupper av elever. Dersom gjennomgangen av resultater fra kartleggingsprøvene viser at skolen har grupper av elever som strever med de samme aspektene ved de grunnleggende ferdighetene, kan skolen vurdere å lage egnede «kurs» for grupper av elever. Tiltak bør alltid planlegges i samarbeid mellom ulike aktører på skolen som spesialpedagog, lese-/regnelærer, kontaktlærer og trinnleder.
Lærertiltak
Dersom gjennomgangen av resultater på kartleggingsprøven viser at skolen ikke har arbeidet godt nok med grunnleggende ferdigheter, bør tiltak settes inn for å øke bevissthet rundt grunnleggende ferdigheter og eventuelt også kompetanse i lærerteamet.
Hvor lenge skal resultatene av kartlegging følges opp?
Spørsmålene under kan brukes til å gjøre en vurdering på skolen:
- Når vet man om en elev har gode nok grunnleggende ferdigheter til at disse kan støtte læring i fag?
- Når og hvordan vet en skoleleder at gode rutiner er utviklet og iverksatt på alle trinn?
- Når vet en lærer eller en skoleleder at læreren har god kompetanse til å arbeide med å utvikle elevenes grunnleggende ferdigheter i lesing, regning og digital kompetanse?
Vi advarer mot å se på resultater fra kartleggingsprøvene for et enkelt år for å avgjøre om skolen har nådd sine mål. Det kan være forskjeller i elevgruppen som gjør at resultater varierer fra år til år. Samtidig kan det å følge resultater over tid og å gjennomføre jevnlig evaluering av skolens praksis og sammenligne med tidligere resultater, gi en god indikasjon om iverksatte tiltak virker som planlagt.
Forskjellen på å følge opp og på å forebygge
Kartleggingsprøver blir gjennomført i perioden mars – april hvert år. Mange skoler bruker april og mai til å analysere resultatene. Selv om det er kort tid igjen av skoleåret til å gjennomføre tiltak i april og mai, anbefaler vi ikke at skolen utsetter arbeidet til høsten.
Prøveresultater på elevnivå er ferskvare, tiltak for enkeltelever og samtale med foreldre bør iverksettes umiddelbart.
Tiltak som er rettet mot grupper av elever, trinn eller utvikling i lærerpersonalet kan dere med fordel bruke litt mer tid på å planlegge.
Det tar tid å følge opp prøveresultater. En prøve er ikke nødvendigvis fulgt opp dersom prøvene er rettet, foreldre og ledelse informert og enkelte tiltak gjennomført. Elever som er identifisert av kartleggingsprøven må følges opp over tid. Det samme må tiltak som iverksettes for å øke kompetansen blant skolens personale.
Vi anbefaler at arbeidet skolen gjør knyttet til kartleggingsprøver blir innarbeidet i en årsplan. En årsplan kan gjøre det enklere å tenke på tiltak som kan gjennomføres gjennom hele skoleåret, og skolens retningslinjer knyttet til arbeid med kartleggingsprøven kan bli inkludert i planen. En slik årsplan flytter også fokus fra å følge opp og reparere, til å forebygge.
