Ny grafisk utforming
Kartleggingsprøvene i lesing og regning har fått ny grafisk utforming. Gamle prøver skal ikke brukes lengre.
Her finner du informasjon om å forberede, gjennomføre og følge opp kartleggingsprøvene. Prøvene skal brukes av lærere for å finne elever som trenger ekstra oppfølging tidlig i grunnskolen.
Leter du etter kartleggingsprøver for Vg1? Gå til læringsstøttende prøver.
Kartleggingsprøvene i lesing og regning har fått ny grafisk utforming. Gamle prøver skal ikke brukes lengre.
Gjennomføringsperiode for alle kartleggingsprøvene i 2021: 8. mars - 16. april (uke 10-15)
| Trinn | Prøve | Obligatorisk eller frivillig? | Elektronisk eller papir? | Påmelding og bestilling |
| 1. trinn | Lesing | Obligatorisk | Papir | Blir sendt ut til skolene automatisk.* |
| 1. trinn | Regning | Frivillig | Papir | |
| 2. trinn | Lesing | Obligatorisk | Papir | Blir sendt ut til skolene automatisk.* |
| 2. trinn | Regning | Obligatorisk | Papir | Blir sendt ut til skolene automatisk.* |
| 3. trinn | Lesing | Obligatorisk | Papir | Blir sendt ut til skolene automatisk.* |
| 3. trinn | Regning | Frivillig | Papir | |
| 3. trinn | Engelsk | Frivillig | Elektronisk | Åpen for påmelding i PAS- prøver, 1. februar - 15. april. Se film om hvordan du forbereder gjennomføring og melder på elever. |
| 4. trinn | Digitale ferdigheter | Frivillig | Elektronisk | Åpen for påmelding i PAS- prøver, 1. februar - 15. april. Se film om hvordan du forbereder gjennomføring og melder på elever. |
* Hvis dere ikke har mottatt de obligatoriske prøvene innen 2 uker før gjennomføringsperioden starter, eller hvis dere har mottatt feil antall eller prøver på feil målform, kan dere bestille prøven frem til 2. april.
Det er også mulig å bestille kartleggingsprøver i lesing med store bokstaver på 1. trinn.
Kartleggingsprøvene i regning og lesing er oversatt og tilpasset nord-, sør- og lulesamisk. Vi sender de obligatoriske prøvene direkte til skolene, men skolene må selv bestille de frivillige prøvene i regning. Bestillingsskjema er tilgjengelig i perioden 8. februar til 2. april.
Formålet med kartleggingsprøvene
Kartleggingsprøvene i lesing, rekning, engelsk og digitale ferdigheiter på 1.-4. trinn, er laga for å finne elevar som treng ekstra oppfølging. Det er viktig at desse elevane blir sett tidleg i løpet slik at dei kan få tilbod om den tilrettelegginga dei har krav på. Kartleggingsprøvene er dermed også eit verktøy for å hindre at elevar fell frå seinare i opplæringsløpet.
Resultata frå prøvene gir berre informasjon om elevar som er rundt eller under ei definert bekymringsgrense. Kartleggingsprøvene består av mange lette oppgåver. Derfor gir prøvene lite informasjon om elevane som får til alle eller nesten alle oppgåvene. Elevar som har alt rett eller nesten alt rett, er ikkje nødvendigvis spesielt flinke elevar. Derimot treng elevane som hamnar under bekymringsgrensa, ekstra tilrettelegging.
Kartleggingsprøvene i regning på 1., 2. og 3. trinn måler elevenes begrepsforståelse og regneferdigheter. Prøvene inneholder oppgaver innenfor fire temaer: tallrekka og tallinja, regneferdigheter, telleferdigheter og tallbegrep.
Kartleggingsprøvene i lesing på 1., 2. og 3. trinn måler ferdigheter som danner grunnlaget for god leseutvikling. Prøvene viser progresjonen i utviklingen av leseferdighet; fra språklig bevissthet, via bokstavkunnskap og ordlesing, til å lese ulike typer tekster med sammenheng og forståelse.
Kartleggingsprøven i engelsk på 3. trinn måler hovedsakelig elevenes ferdigheter i å gjenkjenne og forstå kjente og dagligdagse ord og uttrykk, muntlig eller skriftlig. Dette er det første trinnet i utviklingen av lese- og lytteferdigheter på et fremmedspråk. Prøven består av to deler, en lyttedel og en lesedel.
Kartleggingsprøven i digitale ferdigheter på 4. trinn tar utgangspunkt i læreplanens definisjoner og kompetansemål som involverer digitale ferdigheter. Prøven inkluderer oppgaver fra alle de fem ferdighetsområdene:
Du finner mer informasjon om hva prøvene måler i lærerveiledningene for oppfølging og vurdering.
Det finst både obligatoriske og frivillige kartleggingsprøver. Kartleggingsprøvene i lesing på 1., 2. og 3. trinn og rekning 2. trinn, er obligatoriske for alle elevar.
Har skolen bestemt at dei skal gjennomføre frivillige kartleggingsprøver, er prøva obligatorisk for alle elevane på det aktuelle trinnet.
Skolar med alternative læreplanar kan søkje Utdanningsdirektoratet om anten å leggje prøvene på eit anna trinn enn det fastsette, eller søkje om fritak frå dei obligatoriske kartleggingsprøvene. Det same gjeld skolar som er godkjende på grunnlag av ei anerkjend pedagogisk retning. Ordlyden ”skal kunne søkje” gir ingen automatisk rett til fritak. Skolen må grunngi søknaden ut frå læreplanane. Vi viser til forskrift til opplæringslova § 2-4 tredje ledd og forskrift til friskolelova § 2-4 tredje ledd.
Internasjonale skolar og utanlandske skolar kan etter søknad til Utdanningsdirektoratet få fritak frå dei obligatoriske kartleggingsprøvene. Vilkåret for å gi fritak er at ”… det verkar openbert urimeleg at elevane skal delta i prøvene.” Dette kan komme av at dei obligatoriske kartleggingsprøvene vil vere formålslause til dømes på grunn av at elevane ikkje har fått opplæring i aktuelle læreplanar/kompetansemål som kartleggingsprøvene testar. Vi viser til forskrift til opplæringslova § 2-4 fjerde ledd.
Elevar som er på ein mellombels opplæringsstad eller ein institusjon når prøvene blir gjennomførte, skal gjennomføre prøvene på den mellombelse opplæringsstaden. Skolen der eleven eigentleg høyrer heime, skal syte for at opplæringsstaden eller institusjonsskolen får tilgang til prøvene.
Opplæringsstaden eller institusjonsskolen er ansvarleg for gjennomføringa og for at prøvesvaret og prøveresultatet blir tilgjengeleg for skolen der eleven høyrer til.
Elevar som er sjuke på prøvedagen, eller som har anna fråvær, skal få moglegheit til å ta prøva i ettertid.
Kartleggingsprøvene i lesing på 1., 2. og 3. trinn og rekning 2. trinn er obligatoriske for alle elevar. Moglegheita til fritak er difor avgrensa. Dersom skolen har bestemt at dei skal gjennomføre frivillige kartleggingsprøver, er prøva obligatorisk for alle elevane på det aktuelle trinnet. Da gjeld dei same moglegheitene til fritak som for obligatoriske prøver.
Det er to grupper elevar rektor kan vurdere å frita frå kartleggingsprøvene. Det gjeld elevar som allereie har
I tillegg må det vere klart at resultatet frå prøven som eleven blir fritatt frå, ikkje vil ha noko å seie for opplæringa til eleven.
Elevar med enkeltvedtak skal ikkje automatisk få fritak frå kartleggingsprøvene. Rektor skal i samråd med læraren til eleven gjere ein særskilt og individuell vurdering av om resultata til elevane med enkeltvedtak kan vere nyttige i læraren si tilrettelegging av opplæringa.
Avgjerda om fritak frå kartleggingsprøver er eit enkeltvedtak etter forvaltningslova.
Dette inneber mellom anna at vedtaket skal
Enkelte elevar kan ha behov for spesiell tilrettelegging i samband med gjennomføringa av ei kartleggingsprøve. Skolen skal syte for all slik tilrettelegging. Skolen må leggje behovet til den enkelte eleven til grunn for spesielle ordningar. Tilrettelegging kan for eksempel vere gjennomføring i ei lita gruppe, aleine eller med fleire pausar. Det er viktig at tilrettelegginga ikkje har ei form eller eit omfang som påverkar resultatet og gjer det mindre reelt.
Kartleggingsprøver i lesing og rekning finst i punktskriftversjonar på papir. Skolar med elevar som treng punktskriftversjonar, kan bestille prøvene frå:
Kartleggingsprøver i lesing og rekning er tilrettelagde for teiknspråkbrukarar.
Skolar som ønskjer å bestille instruksjonsvideoar til prøvene, kan bestille dei frå:
Elevene skal ikke øve til kartleggingsprøvene
Elevene skal ikke øve på kartleggingsprøvene. Det ødelegger prøvens formål som er å finne de elevene som trenger ekstra oppfølging.
Konsekvensen av å øve på disse prøvene kan være at elever som trenger ekstra hjelp ikke blir oppdaget.
De samme kartleggingsprøvene gjennomføres flere år på rad. Derfor er det viktig at dere ikke bruker tidligere kartleggingsprøver til å forberede elevene, men eksemplene på prøver og oppgavetyper som vi henviser til under.
Vi har laget eksempelprøver som skal gjøre elevene kjent med de elektroniske oppgaveformatene og trygge i prøvesituasjonen. Eksempelprøvene gir dere mulighet til å finne ut om skolen har utstyret som kreves for å gjennomføre prøvene.
Vi har kun eksempelprøve i regning for første årstrinn. Det finnes ingen eksempelprøve i lesing.
For de andre årstrinnene og for lesing, finner dere eksempler på oppgavetyper inne i prøveheftene. Lærerne skal gå igjennom eksemplene i prøveheftet sammen med elevene under gjennomføringen, slik at de blir trygge på hva de skal gjøre før de jobber videre på egen hånd.
Førsteklassingene bør gjennomføre eksempelprøven i regning fordi de har liten erfaring med å løse oppgaver etter en bestemt instruks og på tid.
Rektor har ansvar for å gjøre seg kjent med IP-adesser og tekniske krav for gjennomføring av elektroniske prøver. Ansvaret kan delegeres til andre ansatte.
Les om IP-adresser og tekniske krav ved prøver.
Skolen må sørge for at det blir tatt hensyn til kapasiteten i det lokale nettverket. Skoleeieren skal gi brukerstøtte ved tekniske spørsmål. Skoleeieren kan kontakte Fylkesmannen i sitt fylke dersom det er nødvendig.
Skolene skal selv informere foreldrene om kartleggingsprøvene.
Det viktigste å informere i forkant av gjennomføringen er
Ta gjerne utgangspunkt i artikkelen Hva er kartleggingsprøver?.
Kartleggingsprøvene videreføres med fagfornyelsen, og i 2021 vil gjennomføringen av prøvene gå som normalt.
Kartleggingsprøvene har som formål å identifisere elever som trenger ekstra hjelp. Prøvene og veiledningsmateriellet kan brukes etter ny læreplan.
I 2022 vil det komme nye, digitale kartleggingsprøver i lesing og regning.
Vi har laget instruksjoner som beskriver hvordan du gjennomfører prøvene. Her finner du blant annet informasjon om tidsrammer. Du må lese og sette deg godt inn i instruksjonene før du gjennomfører prøvene med elevene.
Instruksjonsveiledninger kommer i PAS – prøver i slutten av februar.
Dere må sette av cirka 60 minutter (inkludert pause) til gjennomføringen av kartleggingsprøvene i regning. Prøvene bør gjennomføres med en pause på minst 10 minutter.
Dere kan gjerne gjennomføre prøvene over to dager. Alle delprøvene i regning skal gjennomføres innenfor en gitt tidsramme, og det er viktig at denne følges.
Elevene skal ha blyant og papir tilgjengelig. Dette er de eneste hjelpemidlene de får ha under gjennomføringen.
Vi har laget instruksjoner som beskriver hvordan du gjennomfører prøvene. Her finner du blant annet informasjon om tidsrammer. Du må lese og sette deg godt inn i instruksjonene før du gjennomfører med elevene.
Instruksjonsveiledninger kommer i PAS – prøver i slutten av februar.
Du bør sette av 60 minutter til gjennomføringen av kartleggingsprøvene i lesing. Noen av delprøvene skal gjennomføres innenfor en tidsramme, og det er viktig at denne følges.
Elevene skal ha blyant og papir tilgjengelig. Dette er de eneste hjelpemidlene de får ha under gjennomføringen.
Kartleggingsprøver i lesing og engelsk måler elevens leseferdigheter. Det er derfor ikke anledning til å lese opp teksten, eller å bruke opplesingsprogrammer (som f. eks. lingdys og lingright). Det vil kunne påvirke elevens resultat.
Skoleadministrator melder på elevene i PAS – prøver.
Prøven er åpen for gjennomføring mellom klokken 8 og 17 i gjennomføringsperioden.
Elevene gjennomfører prøven ved å logge på elev.udir.no.
Elever med FEIDE logger på med brukeren sin.
Elever uten FEIDE-bruker benytter elevpassord og brukernavn. Disse er tilgjengelig for lærer (prøvegruppeansvarlig) eller skoleadministrator under «Elevpassord og brukernavn» i PAS – prøver. Elevene må taste inn prøvegruppens kodeord for å få tilgang til en prøve. Prøvegruppens kodeord finner lærer eller skoleadministrator under «Start og monitorer en prøve» i PAS – prøver.
Elevene kan begynne på prøven etter at lærer eller skoleadministrator har trykket «Start prøve» i PAS – prøver. Etter at lærer har trykket «Start prøve» er prøven tilgjengelig for pålogging frem til kl. 16. Dersom elever skal logge inn for å ta prøven på et senere tidspunkt, må prøven startes på nytt i PAS – prøver.
Når elevene har logget på, er det ingen tidsbegrensing i systemet. Lærer må sørge for at prøvetiden som er satt blir overholdt.
Prøven består av to delprøver som elevene skal gjennomføre på tid:
Lytteprøven: 15 minutter
Leseprøven: 30 minutter.
Elevene trenger hodetelefoner for å kunne gjennomføre prøven.
Kartleggingsprøver i lesing og engelsk måler elevens leseferdigheter. Det er derfor ikke anledning til å lese opp teksten, eller å bruke opplesingsprogrammer (som f. eks. lingdys og lingright). Det vil kunne påvirke elevens resultat.
I veiledningen som ligger i PAS – prøver finner du viktig informasjon til deg som lærer, og viktig informasjon til elevene før gjennomføringen. Du må lese og sette deg godt inn i instruksjonene før du gjennomfører med elevene.
Veiledningen blir tilgjengelig i slutten av februar.
Skoleadministrator melder på elevene i PAS – prøver.
Prøven er åpen for gjennomføring mellom klokken 8 og 17 i gjennomføringsperioden.
Elevene gjennomfører prøven ved å logge på elev.udir.no.
Elever med FEIDE logger på med brukeren sin.
Elever uten FEIDE-bruker benytter elevpassord og brukernavn. Disse er tilgjengelig for lærer (prøvegruppeansvarlig) eller skoleadministrator under «Elevpassord og brukernavn» i PAS – prøver. Elevene må taste inn prøvegruppens kodeord for å få tilgang til en prøve. Prøvegruppens kodeord finner lærer eller skoleadministrator under «Start og monitorer en prøve» i PAS – prøver.
Elevene kan begynne på prøven etter at lærer eller skoleadministrator har trykket «Start prøve» i PAS – prøver. Etter at lærer har trykket «Start prøve» er prøven tilgjengelig for pålogging frem til kl. 16. Dersom elever skal logge inn for å ta prøven på et senere tidspunkt, må prøven startes på nytt i PAS – prøver.
Når elevene har logget på, er det ingen tidsbegrensing i systemet. Lærer må sørge for at prøvetiden som er satt blir overholdt.
Prøvetiden er 45 minutter.
Har du spørsmål om gjennomføringa, skal dei rettast tenesteveg. Det vil seie at
Formålet med kartleggingsprøvene er å identifisere elever som trenger ekstra oppfølging i å utvikle grunnleggende ferdigheter.
Vi beregner en bekymringsgrense på bakgrunn av resultatene fra et representativt utvalg ved første gjennomføring av kartleggingsprøven. Grensen bestemmes ved at de svakeste 20 prosentene av elevene på landsbasis får like mange eller færre poeng enn bekymringsgrensen.
Ingen prøver er helt presise og det vil derfor være noe usikkerhet i resultatene fra enhver prøve. Det innebærer at bekymringsgrensen på kartleggingsprøvene ikke må tolkes absolutt, men med en viss usikkerhet. Rent praktisk innebærer dette at elever som ligger like over bekymringsgrensen, kan ha behov for ekstra oppfølging.
Veiledningene for vurdering og oppfølging publiseres i februar i PAS – prøver, under "Veiledning og dokumenter".
Veiledningene gir råd og informasjon om hvordan du kan følge opp elevenes resultater etter prøvegjennomføringen.
For kartleggingsprøver på papir er vurderingsveiledning med fasit inkludert i oppfølgingsveiledningen. Den skal du bruke når du vurderer elevenes besvarelser.
For papirprøvene kan du bruke våre registreringsskjema (excel) til å skrive inn elevenes resultater. Registreringsskjemaene ligger i PAS – prøver, under "Veiledning og dokumenter".
For de elektroniske prøvene finner du (prøvegruppeansvarlig) resultatene i PAS – prøver, under "Resultater og skåring". I gjennomføringsperioden kan du også se elevbesvarelsene i monitoren i PAS – prøver.
Sammen med annen informasjon om elevenes læring, skal resultatene fra kartleggingsprøvene danne grunnlag for å tilpasse opplæringen.
Å bruke resultater fra prøver som grunnlag for å hjelpe elevene videre i sitt læringsløp, er en del av det vi kaller vurdering for læring. På udir.no/vfl finner du eksempler og nyttige filmer som du kan bruke i vurderingsarbeidet.
Foreldre til elever som trenger ekstra oppfølging skal få tilbakemelding om resultatene fra kartleggingsprøven. De skal også få informasjon om hvilke tiltak skolen velger å bruke for å følge opp eleven videre.
Prøvene er laget slik at de inneholder mange enkle og få vanskelige oppgaver. Mange elever vil derfor klare å løse de fleste oppgavene. Det gir derfor ingen mening å kommunisere til foreldre at elever som har alt rett eller nesten alt rett er spesielt faglig sterke elever.
Skoler som har kultur for gjensidig tillit og samarbeid, både mellom lærere og mellom lærer og skoleledelse, lykkes bedre i å hjelpe elevene enn skoler der de ansatte jobber alene og uten støtte fra skoleledelsen. Våre råd er ment å støtte skoleleder i arbeidet med å heve kvaliteten på skolen, i samarbeid med lærerne.
Resultatene fra kartleggingsprøver kan for eksempel brukes som utgangspunkt for å
Skoleleders ansvar før, under og etter gjennomføring
Før gjennomføring
Fordel oppgaver mellom lærer, ledelse og eventuelt administrativt personale.
Gjør deg godt kjent med beskrivelsen av hva kartleggingsprøver er, og hva de måler.
Gjør deg godt kjent med den generelle støtten om hvordan dere skal forberede, gjennomføre og følge opp prøvene. Husk at du i forkant av gjennomføringen må:
- Gjøre en vurdering av hvilke elever som eventuelt skal fritas fra prøvene.
- Bestille eventuelle frivillige papirprøver og meld på elever til de frivillige elektroniske prøvene i engelsk og digitale ferdigheter.
- Sørge for at det er kapasitet til å gjennomføre de elektroniske prøvene, og at maskinene og systemene er oppdatert.
- Snakke med lærerne om formålet med kartleggingsprøvene og vær tydelig på hva som er forskjellen mellom å forberede seg til prøver og øve til prøver.
- Forberede elevene til prøvene. Vi anbefaler at dere bruker forberedelsesoppgavene som ligger her på udir.no. Oppgavene gir elevene mulighet til å øve seg på å lytte til og følge instruks, og lærer kan forklare hva det vil si å arbeide på tid.
- Gi foreldre informasjon om at dere skal gjennomføre kartleggingsprøver.
Under gjennomføring
Under gjennomføringsperioden skal skoleledere støtte lærerne og elevene, for å sikre at alle opplever en god gjennomføring. Skoleledelsen skal sørge for at lærerne har tilstrekkelige ressurser til å støtte alle elevene gjennom perioden.
Etter gjennomføring
Etter gjennomføringen skal resultatene av kartleggingsprøvene brukes til å
- følge opp elever som har resultater under, på eller nær bekymringsgrensen
- vurdere om skolens metoder og rutiner er gode nok for å fange opp de svake elevene tidlig nok
- jobbe for at det er færre elever man er bekymret for neste år, både på det samme trinnet og også på de andre trinnene
- informere foreldrene til barna som er under bekymringsgrensen om resultatet, og hva skolen har planlagt for at eleven skal bli bedre
Skoleledere har det overordnede ansvaret for at dette skjer.
Skoleleder må ta ansvar for at skolens samlede erfaring og kunnskap blir bragt videre til resten av skolen og dermed også blir til nytte for kommende elever.
Det er viktig at enkeltelever som trenger det får oppfølging etter prøvene slik at de får bedret sine ferdigheter. Det er også viktig at læreren forstår hva resultatene innebærer for klassen og for lærerens egen praksis.
Skoleleder bør analysere skolens resultater på kartleggingsprøvene, for å se hva skolen kan lære av resultatene. Det aller beste er om både lærere og ledelse gjør dette sammen.
Det lærer og rektor forstår og lærer om seg selv og sin skole, vil være med å virke forbyggende for kommende elever slik at færre havner under bekymringsgrensen i fremtiden. Da får kartleggingsprøvene en verdi som er større enn resultatene for den enkelte elev.
Dette vil bidra til at
Skoleledelsen har ansvar for at både enkeltelevene, skolen og lærerne lærer noe av kartleggingsresultatene.
Det kan være lurt å samarbeide med lærere på flere trinn når dere skal analysere resultatene fra kartleggingsprøvene. Både lærerne på det aktuelle trinnet, men også lærerne på trinnet over og under, kan ha nytte av å være med på, og av å bidra i, analysene.
En analyse av hele trinnets resultater – både per år, men også flere år sett i sammenheng – kan gi et en pekepinn på hvordan det står til med skolen og peke på utviklingsområder for enkeltlærere, grupper av lærere og team, og kanskje også hele personalet. Et eksempel på dette er om man finner begreper eller ferdigheter som mange elever ved skolen strever med år etter år. Dette kan bety at skolen ikke arbeider godt nok med akkurat dette, og at et felles løft er nødvendig.
Skoleledelsen bør være med både for å systematisere arbeidet og for å sikre at informasjonen fra resultatene blir fulgt opp, og bragt videre.
Vi anbefaler at skoleledere og lærere drøfter hva resultatene forteller om elevene på skolen. Slike samtaler kan foregå klassevis, trinnvis eller for et samlet småtrinn.
Klasse eller trinnvis drøfting bør dreie seg om:
Drøfting på tvers av trinn bør dreie seg om:
Det bør skilles mellom tiltak som foregår innenfor rammen av ordinær tilpasset undervisning i vanlig klasse, og særskilte tiltak til enkeltelever eller grupper av elever. Dersom gjennomgangen av resultater fra kartleggingsprøvene viser at skolen har grupper av elever som strever med de samme aspektene ved de grunnleggende ferdighetene, kan skolen vurdere å lage egnede «kurs» for grupper av elever. Tiltak bør alltid planlegges i samarbeid mellom ulike aktører på skolen som spesialpedagog, lese-/regnelærer, kontaktlærer og trinnleder.
Dersom gjennomgangen av resultater på kartleggingsprøven viser at skolen ikke har arbeidet godt nok med grunnleggende ferdigheter, bør tiltak settes inn for å øke bevissthet rundt grunnleggende ferdigheter og eventuelt også kompetanse i lærerteamet.
Spørsmålene under kan brukes til å gjøre en vurdering på skolen:
Vi advarer mot å se på resultater fra kartleggingsprøvene for et enkelt år for å avgjøre om skolen har nådd sine mål. Det kan være forskjeller i elevgruppen som gjør at resultater varierer fra år til år. Samtidig kan det å følge resultater over tid og å gjennomføre jevnlig evaluering av skolens praksis og sammenligne med tidligere resultater, gi en god indikasjon om iverksatte tiltak virker som planlagt.
Kartleggingsprøver blir gjennomført i perioden mars – april hvert år. Mange skoler bruker april og mai til å analysere resultatene. Selv om det er kort tid igjen av skoleåret til å gjennomføre tiltak i april og mai, anbefaler vi ikke at skolen utsetter arbeidet til høsten.
Prøveresultater på elevnivå er ferskvare, tiltak for enkeltelever og samtale med foreldre bør iverksettes umiddelbart.
Tiltak som er rettet mot grupper av elever, trinn eller utvikling i lærerpersonalet kan dere med fordel bruke litt mer tid på å planlegge.
Det tar tid å følge opp prøveresultater. En prøve er ikke nødvendigvis fulgt opp dersom prøvene er rettet, foreldre og ledelse informert og enkelte tiltak gjennomført. Elever som er identifisert av kartleggingsprøven må følges opp over tid. Det samme må tiltak som iverksettes for å øke kompetansen blant skolens personale.
Vi anbefaler at arbeidet skolen gjør knyttet til kartleggingsprøver blir innarbeidet i en årsplan. En årsplan kan gjøre det enklere å tenke på tiltak som kan gjennomføres gjennom hele skoleåret, og skolens retningslinjer knyttet til arbeid med kartleggingsprøven kan bli inkludert i planen. En slik årsplan flytter også fokus fra å følge opp og reparere, til å forebygge.
Det er skoleeiers ansvar at kartleggingsprøvene gjennomføres i tråd med retningslinjene. Skoleeier skal også se til at resultatene blir fulgt opp og at elever som havner under bekymringsgrensen på kartleggingsprøvene får nødvendig og tilpasset oppfølging.
Skoleeier skal etterspørre hvilke tiltak og hvilken oppfølging skolen har satt i gang på bakgrunn av resultatene fra kartleggingsprøvene.
Prøvene er ikke laget for å kunne sammenligne resultater med andre skoler, kommuner eller fylker, men for å brukes i klasserommet og på skolen.
Resultatene på kartleggingsprøvene skal ikke rapporteres til Utdanningsdirektoratet. Prøvene er ikke utviklet for å sammenstille resultatene. Derfor egner resultatene seg ikke som styringsinformasjon, og de kan ikke brukes til å sammenligne skoler, kommuner eller fylker.
Skolene kan selv bestemme om elevenes svar skal arkiveres eller makuleres etter at det pedagogiske arbeidet med prøvene er avsluttet. Skolene kan ikke publisere oppgaver, tekster eller illustrasjoner fra prøvene fordi prøvene inneholder opphavsrettslig beskyttet materiale.
Prøvene har en levetid på omtrent fem år før de blir revidert. Det er derfor de samme prøvene som blir gjennomført flere år på rad. Dere må ikke bruke tidligere gjennomførte prøver for å øve på årets gjennomføring. Da vil formålet med prøven falle bort og dere får ikke korrekt informasjon om elevens nivå.