Kartleggingsprøver

Her finner du informasjon om å forberede, gjennomføre og følge opp kartleggingsprøvene. Prøvene skal brukes av lærere for å finne elever som trenger ekstra oppfølging tidlig i grunnskolen.

Leter du etter kartleggingsprøver for Vg1? Gå til læringsstøttende prøver.

Forberede og bestille

  • Gjennomføringsperiode for alle kartleggingsprøvene i 2019: 18. mars - 12. april.

    Trinn Prøve Obligatorisk eller frivillig? Elektronisk eller papir?  Påmelding og bestilling
    1. trinn Lesing Obligatorisk Papir Blir sendt ut til skolene automatisk.*
    1. trinn Regning Frivillig Papir

    Bestill i perioden 11. feb. - 29. mars. 

    2. trinn Lesing Obligatorisk Papir Blir sendt ut til skolene automatisk.*
    2. trinn Regning Obligatorisk Papir Blir sendt ut til skolene automatisk.*
    3. trinn Lesing Obligatorisk Papir Blir sendt ut til skolene automatisk.*
    3. trinn Regning Frivillig Papir

    Bestill i perioden 11. feb. - 29. mars. 

    3. trinn Engelsk Frivillig Elektronisk Åpen for påmelding i PAS- prøver, 11. feb. - 12. april.
    Se film om hvordan du forbereder gjennomføring og melder på elever.  
    4. trinn Digitale ferdigheter Frivillig Elektronisk Åpen for påmelding i PAS- prøver, 11. feb. - 12. april.
    Se film om hvordan du forbereder gjennomføring og melder på elever.  

    * Hvis dere ikke har mottatt de obligatoriske prøvene innen 2 uker før gjennomføringsperioden starter, eller hvis dere har mottatt feil antall eller prøver på feil målform, kan dere bestille prøven

    Det er også mulig å bestille kartleggingsprøver i lesing med store bokstaver på 1. trinn i perioden 11. feb. - 2. april. 

    Kartleggingsprøver på samisk

    Kartleggingsprøvene i regning og lesing er oversatt og tilpasset nord-, sør- og lulesamisk. Vi sender de obligatoriske prøvene direkte til skolene, men skolene må selv bestille de frivillige prøvene i regning.

  • Formålet med kartleggingsprøvene

    Kartleggingsprøvene i lesing, rekning, engelsk og digitale ferdigheiter på 1.-4. trinn, er laga for å finne elevar som treng ekstra oppfølging. Det er viktig at desse elevane blir sett tidleg i løpet slik at dei kan få tilbod om den tilrettelegginga dei har krav på. Kartleggingsprøvene er dermed også eit verktøy for å hindre at elevar fell frå seinare i opplæringsløpet.

    Resultata frå prøvene gir berre informasjon om elevar som er rundt eller under ei definert bekymringsgrense. Kartleggingsprøvene består av mange lette oppgåver. Derfor gir prøvene lite informasjon om elevane som får til alle eller nesten alle oppgåvene. Elevar som har alt rett eller nesten alt rett, er ikkje nødvendigvis spesielt flinke elevar. Derimot treng elevane som hamnar under bekymringsgrensa, ekstra tilrettelegging.

    Hva måler prøvene i regning?

    Kartleggingsprøvene i regning på 1., 2. og 3. trinn måler elevenes begrepsforståelse og regneferdigheter. Prøvene inneholder oppgaver innenfor fire temaer: tallrekka og tallinja, regneferdigheter, telleferdigheter og tallbegrep.

    Hva måler prøvene i lesing?

    Kartleggingsprøvene i lesing på 1., 2. og 3. trinn måler ferdigheter som danner grunnlaget for god leseutvikling. Prøvene viser progresjonen i utviklingen av leseferdighet; fra språklig bevissthet, via bokstavkunnskap og ordlesing, til å lese ulike typer tekster med sammenheng og forståelse.

    Hva måler prøven i engelsk?

    Kartleggingsprøven i engelsk på 3. trinn måler hovedsakelig elevenes ferdigheter i å gjenkjenne og forstå kjente og dagligdagse ord og uttrykk, muntlig eller skriftlig. Dette er det første trinnet i utviklingen av lese- og lytteferdigheter på et fremmedspråk. Prøven består av to deler, en lyttedel og en lesedel.

    Hva måler prøven i digitale ferdigheter?

    Kartleggingsprøven i digitale ferdigheter på 4. trinn tar utgangspunkt i læreplanens definisjoner og kompetansemål som involverer digitale ferdigheter. Prøven inkluderer oppgaver fra alle de fem ferdighetsområdene:

    • bruke og forstå
    • finne og behandle
    • produsere og bearbeide
    • kommunisere og samhandle
    • utøve digital dømmekraft

    Du finner mer informasjon om hva prøvene måler i lærerveiledningene for oppfølging og vurdering.

  • Det finst både obligatoriske og frivillige kartleggingsprøver. Kartleggingsprøvene i lesing på 1., 2. og 3. trinn og rekning 2. trinn, er obligatoriske for alle elevar.

    Har skolen bestemt at dei skal gjennomføre frivillige kartleggingsprøver, er prøva obligatorisk for alle elevane på det aktuelle trinnet.

    Skolar med alternative læreplanar

    Skolar med alternative læreplanar kan søkje Utdanningsdirektoratet om anten å leggje prøvene på eit anna trinn enn det fastsette, eller søkje om fritak frå dei obligatoriske kartleggingsprøvene. Det same gjeld skolar som er godkjende på grunnlag av ei anerkjend pedagogisk retning. Ordlyden ”skal kunne søkje” gir ingen automatisk rett til fritak. Skolen må grunngi søknaden ut frå læreplanane. Vi viser til forskrift til opplæringslova § 2-4 tredje ledd og forskrift til friskolelova § 2-4 tredje ledd.

    Internasjonale og utanlandske skolar

    Internasjonale skolar og utanlandske skolar kan etter søknad til Utdanningsdirektoratet få fritak frå dei obligatoriske kartleggingsprøvene. Vilkåret for å gi fritak er at ”… det verkar openbert urimeleg at elevane skal delta i prøvene.” Dette kan komme av at dei obligatoriske kartleggingsprøvene vil vere formålslause til dømes på grunn av at elevane ikkje har fått opplæring i aktuelle læreplanar/kompetansemål som kartleggingsprøvene testar. Vi viser til forskrift til opplæringslova § 2-4 fjerde ledd.

    Elevar som får opplæring på ein mellombels opplæringsstad

    Elevar som er på ein mellombels opplæringsstad eller ein institusjon når prøvene blir gjennomførte, skal gjennomføre prøvene på den mellombelse opplæringsstaden. Skolen der eleven eigentleg høyrer heime, skal syte for at opplæringsstaden eller institusjonsskolen får tilgang til prøvene.

    Opplæringsstaden eller institusjonsskolen er ansvarleg for gjennomføringa og for at prøvesvaret og prøveresultatet blir tilgjengeleg for skolen der eleven høyrer til.

  • Sjukdom eller anna fråvær

    Elevar som er sjuke på prøvedagen, eller som har anna fråvær, skal få moglegheit til å ta prøva i ettertid.

    Moglegheita til fritak frå prøvene er avgrensa

    Kartleggingsprøvene i lesing på 1., 2. og 3. trinn og rekning 2. trinn er obligatoriske for alle elevar.  Moglegheita til fritak er difor avgrensa. Dersom skolen har bestemt at dei skal gjennomføre frivillige kartleggingsprøver, er prøva obligatorisk for alle elevane på det aktuelle trinnet. Da gjeld dei same moglegheitene til fritak som for obligatoriske prøver.

    To grupper elevar kan få fritak

    Det er to grupper elevar rektor kan vurdere å frita frå kartleggingsprøvene. Det gjeld elevar som allereie har

    • enkeltvedtak om rett til spesialundervisning.
    • enkeltvedtak om rett til særskilt språkopplæring for språklege minoritetar.

    I tillegg må det vere klart at resultatet frå prøven som eleven blir fritatt frå, ikkje vil ha noko å seie for opplæringa til eleven.

    Elevar med enkeltvedtak skal ikkje automatisk få fritak frå kartleggingsprøvene. Rektor skal i samråd med læraren til eleven gjere ein særskilt og individuell vurdering av om resultata til elevane med enkeltvedtak kan vere nyttige i læraren si tilrettelegging av opplæringa.

    Enkeltvedtak

    Avgjerda om fritak frå kartleggingsprøver er eit enkeltvedtak etter forvaltningslova.

    Dette inneber mellom anna at vedtaket skal

    • komme i god tid før prøva
    • vere skriftleg og grunngitt
    • gi informasjon om høve til å klage
    • seie kva for prøve det er gitt fritak frå
    • vise til heimel i lovverket

    Tilrettelegging

    Enkelte elevar kan ha behov for spesiell tilrettelegging i samband med gjennomføringa av ei kartleggingsprøve. Skolen skal syte for all slik tilrettelegging. Skolen må leggje behovet til den enkelte eleven til grunn for spesielle ordningar. Tilrettelegging kan for eksempel vere gjennomføring i ei lita gruppe, aleine eller med fleire pausar. Det er viktig at tilrettelegginga ikkje har ei form eller eit omfang som påverkar resultatet og gjer det mindre reelt.

    Punktskriftbrukarar

    Kartleggingsprøver i lesing og rekning finst i punktskriftversjonar på papir. Skolar med elevar som treng punktskriftversjonar, kan bestille prøvene frå:

    Teiknspråkbrukarar

    Kartleggingsprøver i lesing og rekning er tilrettelagde for teiknspråkbrukarar.

    Skolar som ønskjer å bestille instruksjonsvideoar til prøvene, kan bestille dei frå:

  • Elevene skal ikke øve til kartleggingsprøvene

    Elevene skal ikke øve på kartleggingsprøvene. Det ødelegger prøvens formål som er å finne de elevene som trenger ekstra oppfølging.

    Konsekvensen av å øve på disse prøvene kan være at elever som trenger ekstra hjelp ikke blir oppdaget.

    De samme kartleggingsprøvene gjennomføres flere år på rad. Derfor er det viktig at dere ikke bruker tidligere kartleggingsprøver til å forberede elevene, men eksemplene på prøver og oppgavetyper som vi henviser til under. 

    Eksempelprøver i engelsk og digitale ferdigheter (elektroniske prøver)

    Vi har laget eksempelprøver som skal gjøre elevene kjent med de elektroniske oppgaveformatene og trygge i prøvesituasjonen. Eksempelprøvene gir dere mulighet til å finne ut om skolen har utstyret som kreves for å gjennomføre prøvene.

    Eksempelprøver i regning og lesing (prøver på papir)

    Vi har kun eksempelprøve i regning for første årstrinn. Det finnes ingen eksempelprøve i lesing.

    For de andre årstrinnene og for lesing, finner dere eksempler på oppgavetyper inne i prøveheftene. Lærerne skal gå igjennom eksemplene i prøveheftet sammen med elevene under gjennomføringen, slik at de blir trygge på hva de skal gjøre før de jobber videre på egen hånd.  

    Førsteklassingene bør gjennomføre eksempelprøven i regning fordi de har liten erfaring med å løse oppgaver etter en bestemt instruks og på tid.

  • Rektor har ansvar for å gjøre seg kjent med IP-adesser og tekniske krav for gjennomføring av elektroniske prøver. Ansvaret kan delegeres til andre ansatte. 

    Les om IP-adresser og tekniske krav ved prøver.

  • Skolene skal selv informere foreldrene om kartleggingsprøvene. 

    Det viktigste å informere i forkant av gjennomføringen er

    • at prøvene i lesing på 1., 2. og 3. trinn og prøven i regning på 2. trinn er obligatoriske for alle elever.
    • hvilke eventuelle frivillige prøver skolen har valgt å gjennomføre, og at disse også da er obligatoriske for alle elever.
    • når prøvene gjennomføres.
    • hva formålet med prøvene er.

    Ta gjerne utgangspunkt i artikkelen Hva er kartleggingsprøver?.

Gjennomføre

  • Instruksjoner for gjennomføring

    Vi har laget instruksjoner som beskriver hvordan du gjennomfører prøvene. Her finner du blant annet informasjon om tidsrammer. Du må lese og sette deg godt inn i instruksjonene før du gjennomfører prøvene med elevene.

    Instruksjonsveiledninger kommer i PAS – prøver i februar.

    Prøvetid

    Dere må sette av cirka 60 minutter (inkludert pause) til gjennomføringen av kartleggingsprøvene i regning. Prøvene bør gjennomføres med en pause på minst 10 minutter.

    Dere kan gjerne gjennomføre prøvene over to dager. Alle delprøvene i regning skal gjennomføres innenfor en gitt tidsramme, og det er viktig at denne følges. 

    Hjelpemidler

    Elevene skal ha blyant og papir tilgjengelig. Dette er de eneste hjelpemidlene de får ha under gjennomføringen.

  • Instruksjoner for gjennomføring

    Vi har laget instruksjoner som beskriver hvordan du gjennomfører prøvene. Her finner du blant annet informasjon om tidsrammer. Du må lese og sette deg godt inn i instruksjonene før du gjennomfører med elevene.

    Instruksjonsveiledninger kommer i PAS – prøver i februar.

    Prøvetid

    Du bør sette av 60 minutter til gjennomføringen av kartleggingsprøvene i lesing. Noen av delprøvene skal gjennomføres innenfor en tidsramme, og det er viktig at denne følges. 

    Hjelpemidler

    Elevene skal ha blyant og papir tilgjengelig. Dette er de eneste hjelpemidlene de får ha under gjennomføringen.

  • Prøven skal gjennomføres elektronisk

    Påmelding av elever

    Skoleadministrator melder på elevene i PAS – prøver

    Innlogging for elever

    Prøven er åpen for gjennomføring mellom klokken 8 og 17 i gjennomføringsperioden.

    Elevene gjennomfører prøven ved å logge på elev.udir.no

    Elever med FEIDE logger på med brukeren sin.

    Elever uten FEIDE-bruker benytter elevpassord og brukernavn. Disse er tilgjengelig for lærer (prøvegruppeansvarlig) eller skoleadministrator under «Elevpassord og brukernavn» i PAS – prøver. Elevene må taste inn prøvegruppens kodeord for å få tilgang til en prøve. Prøvegruppens kodeord finner lærer eller skoleadministrator under «Start og monitorer en prøve» i PAS – prøver. 

    Slik startes prøven

    Elevene kan begynne på prøven etter at lærer eller skoleadministrator har trykket «Start prøve» i PAS – prøver. Etter at lærer har trykket «Start prøve» er prøven tilgjengelig for pålogging frem til kl. 16. Dersom elever skal logge inn for å ta prøven på et senere tidspunkt, må prøven startes på nytt i PAS – prøver.

    Når elevene har logget på, er det ingen tidsbegrensing i systemet. Lærer må sørge for at prøvetiden som er satt blir overholdt. 

    Prøvetid

    Prøven består av to delprøver som elevene skal gjennomføre på tid:
    Lytteprøven: 15 minutter
    Leseprøven: 30 minutter. 

    Du må være nøye med å holde tidsrammene. Dersom du lar elevene få bruke så lang tid de vil, er det ikke sikkert prøven vil fange opp elevene som trenger ekstra hjelp. 

    Etter 15 minutter ber du alle om å avslutte lytteprøven, selv om de ikke er ferdige. Elevene må da klikke på «Lever prøve»-knappen. Det kan med fordel legges inn en pause før alle samlet begynner på leseprøven.

    Hjelpemidler

    Elevene trenger hodetelefoner for å kunne gjennomføre prøven. 

    Viktig informasjon til elevene før gjennomføring

    Rett før elevene starter prøven, må du gi følgende informasjon til elevene:

    • Etter at du har logget deg inn, kommer du til en side hvor du skal gjennomføre en «lydsjekk». Det er viktig at du har hørt lyden før du starter prøven. Hvis du ikke er helt sikker på at du har lyd, må du rekke opp hånden slik at du får hjelp av meg.
    • I lytteprøven skal du spille av lyden på en oppgave ved å klikke på den blå knappen der det står «Listen». Oppgavelyden blir spilt to ganger, deretter skal du svare på oppgaven. Du kan også svare på oppgaven mens lyden spilles, og deretter gå videre.
    • Du svarer ved å klikke på en gjenstand i et bilde eller velge ett av svaralternativene. Når du har svart på oppgaven, klikker du på «Neste»-knappen for å gå videre til neste oppgave.
    • Mellom de ulike oppgaveformatene i lytteprøven blir det lest opp noen standardinstruksjoner som informerer om hva du skal gjøre i de neste oppgavene. Når du har hørt instruksjonen, klikker du på «Neste»-knappen for å svare på de tilhørende oppgavene.
    • Når tiden er ute, sier jeg at du må levere prøven. Det gjør du ved å klikke på «Lever prøve»-knappen. Hvis du blir ferdig før tiden, rekker du opp hånden slik at jeg kan komme bort til deg og sjekke at du har svart på alle oppgavene.

    Viktig informasjon til lærer før gjennomføring

    Hva gjør jeg hvis en elev klikker på «Neste»-knappen uten å spille av lyden eller besvare oppgaven?

    Eleven kan komme tilbake til ubesvarte oppgaver ved å klikke på «Lever prøve»-knappen. Da får eleven spørmål om han/hun vil gå tilbake til ubesvarte oppgaver eller levere prøven. Ved å velge å gå tilbake til ubesvarte oppgaver, kommer eleven automatisk til den første av de ubesvarte oppgavene. Ved så å klikke på «Neste»-knappen går prøven videre til den neste av de ubesvarte oppgave. 

    Kan eleven gå tilbake til oppgaver som er besvarte?

    Nei.

    Kan eleven spille av lyden på nytt på oppgaver hun eller han allerede har spilt av lyd på?

    Nei. Dette gjelder selv om oppgaven ikke er besvart eller hele lydfilen ikke ble spilt av forrige gang eleven var inne på oppgaven. Derfor er det viktig at du ber elevene om å vente med å klikke på «Neste»-knappen til lyden er avspilt, og de er helt sikre på at de vil gå videre til neste oppgave.

    Kapasitet i det lokale nettverket

    Skolen må sørge for at det blir tatt hensyn til kapasiteten i det lokale nettverket. Skoleeieren skal gi brukerstøtte ved tekniske spørsmål. Skoleeieren kan kontakte Fylkesmannen i sitt fylke dersom det er nødvendig.

  • Prøven skal gjennomføres elektronisk

    Påmelding av elever

    Skoleadministrator melder på elevene i PAS – prøver

    Innlogging for elever

    Prøven er åpen for gjennomføring mellom klokken 8 og 17 i gjennomføringsperioden.

    Elevene gjennomfører prøven ved å logge på  elev.udir.no.

    Elever med FEIDE logger på med brukeren sin.

    Elever uten FEIDE-bruker benytter elevpassord og brukernavn. Disse er tilgjengelig for lærer (prøvegruppeansvarlig) eller skoleadministrator under «Elevpassord og brukernavn» i PAS – prøver. Elevene må taste inn prøvegruppens kodeord for å få tilgang til en prøve. Prøvegruppens kodeord finner lærer eller skoleadministrator under «Start og monitorer en prøve» i PAS – prøver. 

    Slik startes prøven

    Elevene kan begynne på prøven etter at lærer eller skoleadministrator har trykket «Start prøve» i PAS – prøver. Etter at lærer har trykket «Start prøve» er prøven tilgjengelig for pålogging frem til kl. 16. Dersom elever skal logge inn for å ta prøven på et senere tidspunkt, må prøven startes på nytt i PAS – prøver.

    Når elevene har logget på, er det ingen tidsbegrensing i systemet. Lærer må sørge for at prøvetiden som er satt blir overholdt. 

    Prøvetid

    Prøvetiden er 45 minutter.

  • Har du spørsmål om gjennomføringa, skal dei rettast tenesteveg. Det vil seie at

    • skoleleiaren skal ta kontakt med sin skoleeigar.
    • skoleeigaren skal rette spørsmål til utdanningsavdelinga hos Fylkesmannen i sitt fylke.

     

Følge opp

  • Formålet med kartleggingsprøvene er å identifisere elever som trenger ekstra oppfølging i å utvikle grunnleggende ferdigheter. 

    Vi beregner en bekymringsgrense på bakgrunn av resultatene fra et representativt utvalg ved første gjennomføring av kartleggingsprøven. Grensen bestemmes ved at de svakeste 20 prosentene av elevene på landsbasis får like mange eller færre poeng enn bekymringsgrensen.

    Ingen prøver er helt presise og det vil derfor være noe usikkerhet i resultatene fra enhver prøve. Det innebærer at bekymringsgrensen på kartleggingsprøvene ikke må tolkes absolutt, men med en viss usikkerhet. Rent praktisk innebærer dette at elever som ligger like over bekymringsgrensen, kan ha behov for ekstra oppfølging.

    Oversikt over bekymringsgrensene

    Regning 1. - 3. trinn

    • 1. trinn: til og med 39 poeng

    • 2. trinn: til og med 41 poeng

    • 3. trinn: til og med 59 poeng

    Lesing 1. - 3. trinn

    1. trinn
    • Å skrive bokstaver: til og med 12 poeng
    • Å finne lyder i ord: til og med 11 poeng
    • Å trekke lyder sammen til ord: til og med 9 poeng
    • Å stave ord: til og med 8 poeng
    • Å lese ord: til og med 9 poeng 
    • Å lese er å forstå: til og med 5 poeng 
    2. trinn
    • Å lese ord: til og med 8 poeng 
    • Å forstå ord: til og med 8 poeng
    • Å stave ord: til og med 9 poeng
    • Å lese er å forstå: til og med 11 poeng 
    3. trinn
    • Å lese ord: til og med 16 poeng
    • Å stave ord: til og med 8 poeng
    • Å forstå ord: til og med 13 poeng
    • Å lese er å forstå: til og med 11 poeng

    Engelsk 3. trinn

    • Lyttedelen: til og med 16 poeng

    • Lesedelen: til og med 15 poeng

     Digitale ferdigheter 4. trinn

    • til og med 26 poeng

    Bekymringsgrensene for lesing samiske språk gjelder for prøver i nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk.

    1. trinn

    • Å skrive bokstaver: til og med 13 poeng
    • Å finne lyd i ord: til og med 11 poeng
    • Å trekke sammen lyder: til og med 9 poeng
    • Å skrive ord: til og med 8 poeng
    • Å lese ord: til og med 9 poeng
    • Å lese setninger: til og med 5 poeng

    2. trinn

    • Å lese ord: til og med 8 poeng
    • Å forstå ord: til og med 8 poeng
    • Å stave ord: til og med 9 poeng
    • Å lese er å forstå: til og med 11 poeng

    3. trinn

    • Å lese ord: 16 poeng
    • Å stave ord: 8 poeng
    • Å forstå ord: til og med 13 poeng
    • Å lese er å forstå: til og med 11 poeng
  • Lærerveiledninger for vurdering og oppfølging 

    Veiledningene for vurdering og oppfølging publiseres i februar PAS – prøver, under "Veiledning og dokumenter". 

    Veiledningene gir råd og informasjon om hvordan du kan følge opp elevenes resultater etter prøvegjennomføringen. 

    For kartleggingsprøver på papir er vurderingsveiledning med fasit inkludert i oppfølgingsveiledningen. Den skal du bruke når du vurderer elevenes besvarelser. 

    Resultater

    For papirprøvene kan du bruke våre registreringsskjema (excel) til å skrive inn elevenes resultater. Registreringsskjemaene ligger i PAS – prøver, under "Veiledning og dokumenter". 

    For de elektroniske prøvene finner du (prøvegruppeansvarlig) resultatene i PAS – prøver, under "Resultater og skåring". I gjennomføringsperioden kan du også se elevbesvarelsene i monitoren i PAS – prøver.

    Resultatene er en del av elevenes underveisvurdering

    Sammen med annen informasjon om elevenes læring, skal resultatene fra kartleggingsprøvene danne grunnlag for å tilpasse opplæringen. 

    Å bruke resultater fra prøver som grunnlag for å hjelpe elevene videre i sitt læringsløp, er en del av det vi kaller vurdering for læring. På udir.no/vfl finner du eksempler og nyttige filmer som du kan bruke i vurderingsarbeidet.

  • Foreldre til elever som trenger ekstra oppfølging skal få tilbakemelding om resultatene fra kartleggingsprøven. De skal også få informasjon om hvilke tiltak skolen velger å bruke for å følge opp eleven videre.

    Prøvene er laget slik at de inneholder mange enkle og få vanskelige oppgaver. Mange elever vil derfor klare å løse de fleste oppgavene. Det gir derfor ingen mening å kommunisere til foreldre at elever som har alt rett eller nesten alt rett er spesielt faglig sterke elever.

  • Skoler som har kultur for gjensidig tillit og samarbeid, både mellom lærere og mellom lærer og skoleledelse, lykkes bedre i å hjelpe elevene enn skoler der de ansatte jobber alene og uten støtte fra skoleledelsen. Våre råd er ment å støtte skoleleder i arbeidet med å heve kvaliteten på skolen, i samarbeid med lærerne.

    Resultatene fra kartleggingsprøver kan for eksempel brukes som utgangspunkt for å

    • snakke om hvordan skolen arbeider med grunnleggende ferdigheter
    • avdekke behov for faglig oppdatering i personalet på skolen
    • etablere nye rutiner for oppfølging eller tilsvarende

    Skoleleders ansvar før, under og etter gjennomføring

    Før gjennomføring

    Fordel oppgaver mellom lærer, ledelse og eventuelt administrativt personale. 

    Gjør deg godt kjent med beskrivelsen av hva kartleggingsprøver er, og hva de måler.

    Gjør deg godt kjent med den generelle støtten om hvordan dere skal forberede, gjennomføre og følge opp prøvene. Husk at du i forkant av gjennomføringen må:

    Under gjennomføring

    Under gjennomføringsperioden skal skoleledere støtte lærerne og elevene, for å sikre at alle opplever en god gjennomføring. Skoleledelsen skal sørge for at lærerne har tilstrekkelige ressurser til å støtte alle elevene gjennom perioden.

    Etter gjennomføring

    Etter gjennomføringen skal resultatene av kartleggingsprøvene brukes til å

    • følge opp elever som har resultater under, på eller nær bekymringsgrensen
    • vurdere om skolens metoder og rutiner er gode nok for å fange opp de svake elevene tidlig nok
    • jobbe for at det er færre elever man er bekymret for neste år, både på det samme trinnet og også på de andre trinnene
    • informere foreldrene til barna som er under bekymringsgrensen om resultatet, og hva skolen har planlagt for at eleven skal bli bedre

    Skoleledere har det overordnede ansvaret for at dette skjer. 

    Råd til skoleledere

    Hvordan følge opp kartleggingsprøvene etter gjennomføring

    Resultatene har verdi for skolen

    Skoleleder må ta ansvar for at skolens samlede erfaring og kunnskap blir bragt videre til resten av skolen og dermed også blir til nytte for kommende elever.

    Det er viktig at enkeltelever som trenger det får oppfølging etter prøvene slik at de får bedret sine ferdigheter. Det er også viktig at læreren forstår hva resultatene innebærer for klassen og for lærerens egen praksis.

    Skoleleder bør analysere skolens resultater på kartleggingsprøvene, for å se hva skolen kan lære av resultatene. Det aller beste er om både lærere og ledelse gjør dette sammen.

    Det lærer og rektor forstår og lærer om seg selv og sin skole, vil være med å virke forbyggende for kommende elever slik at færre havner under bekymringsgrensen i fremtiden. Da får kartleggingsprøvene en verdi som er større enn resultatene for den enkelte elev.

    Dette vil bidra til at

    • resultatene fra kartleggingsprøvene brukes til forebyggende tiltak og skoleutvikling
    • skolen blir dyktigere til å tidlig fange opp elever som trenger ekstra oppfølging
    • andel elever på eller under bekymringsgrensen over tid blir lavere

    Analysere elevresultater fra kartleggingsprøver

    Skoleledelsen har ansvar for at både enkeltelevene, skolen og lærerne lærer noe av kartleggingsresultatene.

    Det kan være lurt å samarbeide med lærere på flere trinn når dere skal analysere resultatene fra kartleggingsprøvene. Både lærerne på det aktuelle trinnet, men også lærerne på trinnet over og under, kan ha nytte av å være med på, og av å bidra i, analysene.

    En analyse av hele trinnets resultater – både per år, men også flere år sett i sammenheng –  kan gi et en pekepinn på hvordan det står til med skolen og peke på utviklingsområder for enkeltlærere, grupper av lærere og team, og kanskje også hele personalet. Et eksempel på dette er om man finner begreper eller ferdigheter som mange elever ved skolen strever med år etter år. Dette kan bety at skolen ikke arbeider godt nok med akkurat dette, og at et felles løft er nødvendig.

    Skoleledelsen bør være med både for å systematisere arbeidet og for å sikre at informasjonen fra resultatene blir fulgt opp, og bragt videre.

    Samarbeid og kompetanseutvikling på skolen

    Vi anbefaler at skoleledere og lærere drøfter hva resultatene forteller om elevene på skolen. Slike samtaler kan foregå klassevis, trinnvis eller for et samlet småtrinn.

    Klasse eller trinnvis drøfting bør dreie seg om:

    • Hvordan bør vi følge opp resultatene for enkeltelever og grupper av elever?

    Drøfting på tvers av trinn bør dreie seg om:

    • Hva kan skolen lære av resultatene?
    • Hvordan kan resultatene brukes til forebygging for kommende elever?
    • Hvordan kan resultatene brukes til å utvikle skolens praksis i lese- og regneopplæring, og i engelsk?
    • Har elevene på skolen tilstrekkelige digitale ferdigheter?
    • Hvordan kan erfaringer fra ett trinn overføres til trinnet eller trinnene under?

    Hvordan følge opp tiltak på skolen

    Elevtiltak

    Det bør skilles mellom tiltak som foregår innenfor rammen av ordinær tilpasset undervisning i vanlig klasse, og særskilte tiltak til enkeltelever eller grupper av elever. Dersom gjennomgangen av resultater fra kartleggingsprøvene viser at skolen har grupper av elever som strever med de samme aspektene ved de grunnleggende ferdighetene, kan skolen vurdere å lage egnede «kurs» for grupper av elever. Tiltak bør alltid planlegges i samarbeid mellom ulike aktører på skolen som spesialpedagog, lese-/regnelærer, kontaktlærer og trinnleder.

    Lærertiltak

    Dersom gjennomgangen av resultater på kartleggingsprøven viser at skolen ikke har arbeidet godt nok med grunnleggende ferdigheter, bør tiltak settes inn for å øke bevissthet rundt grunnleggende ferdigheter og eventuelt også kompetanse i lærerteamet.  

    Hvor lenge skal resultatene av kartlegging følges opp?

    Spørsmålene under kan brukes til å gjøre en vurdering på skolen:

    • Når vet man om en elev har gode nok grunnleggende ferdigheter til at disse kan støtte læring i fag?
    • Når og hvordan vet en skoleleder at gode rutiner er utviklet og iverksatt på alle trinn?
    • Når vet en lærer eller en skoleleder at læreren har god kompetanse til å arbeide med å utvikle elevenes grunnleggende ferdigheter i lesing, regning og digital kompetanse?

    Vi advarer mot å se på resultater fra kartleggingsprøvene for et enkelt år for å avgjøre om skolen har nådd sine mål. Det kan være forskjeller i elevgruppen som gjør at resultater varierer fra år til år. Samtidig kan det å følge resultater over tid og å gjennomføre jevnlig evaluering av skolens praksis og sammenligne med tidligere resultater, gi en god indikasjon om iverksatte tiltak virker som planlagt.

    Forskjellen på å følge opp og på å forebygge

    Kartleggingsprøver blir gjennomført i perioden mars – april hvert år. Mange skoler bruker april og mai til å analysere resultatene. Selv om det er kort tid igjen av skoleåret til å gjennomføre tiltak i april og mai, anbefaler vi ikke at skolen utsetter arbeidet til høsten.

    Prøveresultater på elevnivå er ferskvare, tiltak for enkeltelever og samtale med foreldre bør iverksettes umiddelbart.

    Tiltak som er rettet mot grupper av elever, trinn eller utvikling i lærerpersonalet kan dere med fordel bruke litt mer tid på å planlegge.

    Det tar tid å følge opp prøveresultater. En prøve er ikke nødvendigvis fulgt opp dersom prøvene er rettet, foreldre og ledelse informert og enkelte tiltak gjennomført. Elever som er identifisert av kartleggingsprøven må følges opp over tid. Det samme må tiltak som iverksettes for å øke kompetansen blant skolens personale.

    Vi anbefaler at arbeidet skolen gjør knyttet til kartleggingsprøver blir innarbeidet i en årsplan. En årsplan kan gjøre det enklere å tenke på tiltak som kan gjennomføres gjennom hele skoleåret, og skolens retningslinjer knyttet til arbeid med kartleggingsprøven kan bli inkludert i planen. En slik årsplan flytter også fokus fra å følge opp og reparere, til å forebygge.

  • Det er skoleeiers ansvar at kartleggingsprøvene gjennomføres i tråd med retningslinjene. Skoleeier skal også se til at resultatene blir fulgt opp og at elever som havner under bekymringsgrensen på kartleggingsprøvene får nødvendig og tilpasset oppfølging.

    Skoleeier skal etterspørre hvilke tiltak og hvilken oppfølging skolen har satt i gang på bakgrunn av resultatene fra kartleggingsprøvene.

    Prøvene er ikke laget for å kunne sammenligne resultater med andre skoler, kommuner eller fylker, men for å brukes i klasserommet og på skolen.

  • Resultatene på kartleggingsprøvene skal ikke rapporteres til Utdanningsdirektoratet. Prøvene er ikke utviklet for å sammenstille resultatene. Derfor egner resultatene seg ikke som styringsinformasjon, og de kan ikke brukes til å sammenligne skoler, kommuner eller fylker.

  • Skolene kan selv bestemme om elevenes svar skal arkiveres eller makuleres etter at det pedagogiske arbeidet med prøvene er avsluttet. Skolene kan ikke publisere oppgaver, tekster eller illustrasjoner fra prøvene fordi prøvene inneholder opphavsrettslig beskyttet materiale.

    Prøvene har en levetid på omtrent fem år før de blir revidert. Det er derfor de samme prøvene som blir gjennomført flere år på rad. Dere må ikke bruke tidligere gjennomførte prøver for å øve på årets gjennomføring. Da vil formålet med prøven falle bort og dere får ikke korrekt informasjon om elevens nivå.

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!