1 Dokumentasjon i videregående opplæring

Utskrift av eksamensprotokoll er ikke godkjent dokumentasjon. Det gjelder også ved søknad om opptak til høyere utdanning. Det er kun vitnemål og kompetansebevis som er gyldig dokumentasjon i Kunnskapsløftet. For noen ordninger der det ikke lenger eksisterer gyldig dokumentasjon, kan utskrift av eksamensprotokoll brukes.

Forskrift til opplæringsloven § 3-42 og § 3-45.

1.1 Vitnemål

Vitnemål er dokumentasjon på et fullført og bestått videregående opplæringsløp som gir studie- og/eller yrkeskompetanse. Med yrkeskompetanse mener vi både bestått yrkeskompetanse i skole og bestått fagopplæring.

Samme vitnemål kan både gi studiekompetanse og yrkeskompetanse og/eller bestått fagopplæring.

Under omtalen av yrkesfaglige utdanningsprogram punkt 9.2 beskriver vi unntak fra kravet om bestått i inntil to fellesfag.

Vitnemålet skal vise både standpunktkarakterer og eksamenskarakterer i fag, standpunktkarakterer i orden og i adferd og fravær. Fag kan også være godkjent etter realkompetansevurdering og i bestemte tilfeller kan det være gitt fritak for opplæring/vurdering.

Opplæringsloven § 3-1 ellevte ledd. Forskrift til opplæringsloven §§ 1-16, 3-42, 3-43, 3-44, 3-46, 3-47, 3-68 og 4-13.

1.2 Førstegangsvitnemål

Den som ved utløpet av normal tid har bestått videregående opplæring som gir generell studiekompetanse, kan få førstegangsvitnemål.  Førstegangsvitnemål gjelder bare  for fastsatte opplæringsløp i tilbudsstrukturen etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet. På vitnemål som oppfyller kravene til førstegangsvitnemål, skal dere føre VMM06 «Førstegangsvitnemål».

Disse elevene kan få førstegangsvitnemål:

• Elever som benytter seg av retten til særskilt og utsatt eksamen (§ 3-33 og § 3-35 i forskriften).
• Elever som har rett til ny eksamen på grunn av at de har fått medhold i klage på bortvisning (§ 3-36 i forskriften).
• Elever som har rett til ny eksamen fordi eksamenen er annullert av Utdanningsdirektoratet (§ 3-37 i forskriften).
• Elever som er tatt inn til videregående opplæring over fire år i en kombinasjon med ordinær treårig videregående opplæring og idrettsutøving.
• Elever som har fått utvidet tid som følge av innvilget søknad om omvalg (§ 3-1 fjerde ledd i opplæringsloven).
• Elever som har fått vedtak om utvidet opplæringstid (§ 3-1 femte ledd i opplæringsloven).
• Elever som har en langvarig sykdom.
• Elever som har fått utvidet tid på grunn av deltakelse i internasjonal utveksling, gjennomføring av folkehøyskole, verneplikt eller omsorgsarbeid på minst seks måneder.

For elever som har utvidet opplæringstid, men som likevel har rett til førstegangsvitnemål av disse grunnene, skal dere føre en av vitnemålsmerknadene VMM07-10, VMM20-22 eller VMM24. Det framgår av teksten i merknadene hvilken gruppe de gjelder for. Disse vitnemålsmerknadene kommer i tillegg til VMM06.

Elever som har tatt fag i videregående opplæring mens de var elever på ungdomstrinnet, skal også ha førstegangsvitnemål, dersom de for øvrig oppfyller vilkårene. Dere skal føre FAM34 «Fag tatt u.tr. § 1-15» for alle fag som er gjennomført og bestått på ungdomstrinnet.

Elever som ikke har rett til førstegangsvitnemål

Elever som har rett til ny eksamen på grunn av ikke bestått eksamenskarakter (§ 3-34 i forskriften) etter utløpet av «normal tid», kan ikke få førstegangsvitnemål.

Elever som får vitnemål som dokumentasjon på yrkeskompetanse har ikke rett til førstegangsvitnemål. Det samme gjelder elever som tar Vg4 påbygging til generell studiekompetanse.

Forskrift til opplæringsloven §§ 3-43, 1-15 og rundskriv Udir-01-2017 om fag- og timefordelingen  pkt. 3.1 (vedlegg 1) og tilbudsstrukturen (vedlegg 2).

1.3 Kompetansebevis

Kompetansebevis er dokumentasjon på gjennomført videregående opplæring som ikke kvalifiserer for vitnemål eller fag-/svennebrev. Unntak er for praksiskandidater som kan få fag-/svennebrev sammen med kompetansebevis dersom de ikke oppfyller kravene til vitnemål (se egen omtale av praksiskandidater). Alle som avslutter opplæring som det i samsvar med Kunnskapsløftet kan gis vurdering i, har rett til å få utstedt kompetansebevis når de ikke kan få vitnemål eller fag-/svennebrev. Dette gjelder de som har

• fullført, men ikke bestått fastsatt opplæringsløp i Kunnskapsløftet
• fullført årstrinn, men ikke hele opplæringsløp i Kunnskapsløftet
• fullført ett eller flere fag eller deler av fag i videregående opplæring

Dere kan utstede kompetansebevis etter behov på hvert nivå i opplæringen, uavhengig av om opplæringen er fullført og/eller bestått.

Kompetansebeviset skal vise både standpunktkarakterer og eksamenskarakterer i fag, standpunktkarakterer i orden og i adferd og fravær. Kompetansebevis kan også vise halvårsvurdering etter endt årstrinn for fag som ikke er avsluttet med standpunktkarakter. Fag kan også være godkjent etter realkompetansevurdering og i bestemte tilfeller kan det være gitt fritak for opplæring/vurdering.

Forskrift til opplæringsloven §§ 1-11, 1-12, 1-13 og 3-45.

Fullført og bestått årstrinn

Den som har fått

• vurdering i alle fag som inngår i årstrinnet og
• avlagt alle eksamener/prøver i samsvar med læreplanen og trekkordninger, kan få dokumentasjon for «fullført» årstrinn på kompetansebeviset. For å få påført at årstrinnet er «bestått», må i tillegg alle fag og eksamener være vurdert til bestått. Også fag med halvårsvurdering må ha karakter som er bestått (2 til 6) eller stiplet linje med FAM12 (for unntak, se omtale av kryssløp). Privatister må ha eksamenskarakter i alle fag som inngår i fag- og timefordelingen for årstrinnet i samsvar med ordningen for privatister, for å få fullført eller bestått årstrinn på kompetansebeviset.

Noen elever tar etter avtale med skolen, fremmedspråk fellesfag som privatist fordi språket ikke tilbys på skolen/språket tilbys bare som privatisteksamen. Disse kan få fullført eller bestått på Vg1 og eventuelt Vg2 selv om fremmedspråk mangler. I slike tilfeller fører dere på kompetansebeviset VMM33 «Eleven skal etter avtale med skolen ta fremmedspråk fellesfag som privatist innen <dd.mm.åååå>». Dere kan ikke benytte VMM33 på et vitnemål. Dersom eleven ikke tar faget innen dato som er angitt i vitnemålsmerknaden, oppfyller ikke eleven kravet til å få fullført og/eller bestått på Vg2 på kompetansebeviset og dere skal ikke lenger benytte VMM33 når dere skriver ut et nytt kompetansebevis. 

1.4 Fag- og svennebrev

Fylkeskommunen utsteder fag- eller svennebrev som dokumentasjon for bestått fag- eller svenneprøve. Før dere kan utstede fag- eller svennebrev, må normalt alle relevante fag og eksamener være bestått. Elever/lærlinger i yrkesfaglige utdanningsprogram som har fullført, men ikke bestått inntil to av fellesfagene, kan likevel på visse vilkår få utstedt fag- eller svennebrev. Det samme unntaket gjelder for vitnemål, se punkt 9.2 i skrivet.

Forskrift til opplæringsloven § 3-67.  

1.5 Praksisbrev

Fylkeskommunen utsteder praksisbrev som dokumentasjon for bestått praksisbrevprøve. Før dere kan utstede praksisbrev, må normalt alle relevante fag og eksamener i praksisbrevordningen være bestått. Praksisbrevkandidater som har fullført, men ikke bestått i ett fellesfag, kan likevel på visse vilkår få utstedt praksisbrevet.

Forskrift til opplæringsloven § 3-67.

1.6 Bestått fag- eller svenneprøve, men ikke bestått fellesfag

I noen tilfeller kan eleven/lærlingen gjennomføre fag- eller svenneprøven uten å ha bestått inntil to av fellesfagene. Vilkårene for dette er at

• eleven/lærlingen har fulgt opplæringen i faget og
• det er et fellesfag og
• eleven/lærlingen har fått karakteren 1 enten i standpunkt eller i eksamenskarakter

Eleven/lærlingen må bestå faget/fagene innen to år for å få utstedt fag- eller svennebrev (unntak, se punkt 1.4). I denne perioden vil eleven/lærlingen ha krav på å få utstedt et kompetansebevis. I disse tilfellene fører dere VMM34 «Bestått fag- eller svenneprøve, men ikke bestått fellesfag. Kandidaten kvalifiserer ikke til fag- eller svennebrev og vitnemål, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-51.» på kompetansebeviset.

Forskrift til opplæringsloven § 3-51 andre ledd.

1.7 Bestått praksisbrevprøve, men ikke bestått ett fellesfag

I noen tilfeller kan praksisbrevkandidaten gjennomføre praksisbrevprøven uten å ha bestått i ett fellesfag. Vilkårene for dette er at

• praksisbrevkandidaten har fulgt opplæringen i faget og
• det er et fellesfag og
• praksisbrevkandidaten har fått karakteren 1 enten i standpunkt- eller i eksamenskarakter

Praksisbrevkandidaten må bestå faget innen to år for å få utstedt praksisbrevet (unntak, se punkt 1.5) I denne perioden vil praksisbrevkandidaten ha krav på å få utstedt et kompetansebevis. I disse tilfellene fører dere VMM38 «Bestått praksisbrevprøve, men ikke bestått fellesfag. Kandidaten kvalifiserer ikke til praksisbrev, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-51.»

Forskrift til opplæringsloven § 3-51 andre ledd.

1.8 Hvem kan få hvilken type dokumentasjon

Hvilken type dokumentasjon dere kan utstede, avhenger også av hvilken status personen har i videregående opplæring:

Status i videregående opplæring

* Praksiskandidater kan bare få vitnemål dersom kandidaten kan dokumentere at han eller hun har fellesfagene som kreves for yrkesfag, jf. forskriften § 3-42.

1.9 Ansvar for utstedelse av vitnemål og kompetansebevis

Vitnemål /kompetansebevis for

• elever utstedes av skolen¹
• privatister utstedes av skolen/fylkeskommunen²
• lærlinger, praksisbrevkandidater og lærekandidater utstedes av fylkeskommunen
• voksne og praksiskandidater utstedes av fylkeskommunen

Opplæringsloven § 4-8. Forskrift til opplæringsloven §§ 3-42, 3-45, 4-34 og 4-36.

1) Nytt vitnemål skal skrives ut av den skolen som skrev ut det opprinnelige vitnemålet.

2) For en privatist som tidligere har fått vitnemål som elev, skal skolen som skrev ut det opprinnelige vitnemålet, også skrive ut nye vitnemål for privatisten.