Samarbeid mellom SFO og helse- og omsorgssektoren

Enkelte barn i SFO kan ha behov for helse- og omsorgstjenester i SFO-tiden. Det er derfor viktig å inkludere SFO i det tverrfaglige samarbeidet rundt disse barna.

SFO er en viktig arena for inkludering, mestring og tilhørighet for barn med behov for særskilt tilrettelegging. For at disse barna skal kunne få et helhetlig og koordinert tilbud er det nødvendig med tverrsektorielt samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og barnehage, skole og SFO.

Med begrepet helse- og omsorgssektoren mener vi kommunale helse- og omsorgstjenester og spesialisthelsetjenester.

Skolen har plikt til å samarbeide med relevante kommunale tjenester om vurdering og oppfølging av barn og unge med helsemessige, personlige, sosiale eller emosjonelle problemer.

Skoleeier er ansvarlig for å legge til rette for at SFO samarbeider med aktuelle instanser i helse- og omsorgssektoren, slik at barn med behov for særskilt tilrettelegging i SFO får et best mulig tilpasset tilbud. Det er viktig at personalet i SFO får informasjon om barnets behov, slik at de kan tilrettelegge tilbudet på best mulig måte. Skoleeier kan gjøre dette ved å inkludere SFO i møter, sørge for at de får informasjon og veiledning, og sikre at de får medvirke.

Kommunen har plikt til å legge til rette for samarbeid mellom ulike tjenester i kommunen og med andre tjenesteytere der dette er nødvendig.

Samarbeid mellom SFO og hjemmet, skolen og andre tjenester

Individuelle vurderinger

Helse- og omsorgstjenester barnet får gis ut fra individuelle vurderinger. Det er viktig at dette er basert på en helhetstenkning og helhetsvurdering.

Kommunen står relativt fritt til å utforme et tjenestetilbud som dekker barnets behov for nødvendige og forsvarlige tjenester. Barnet har imidlertid rett til å medvirke i valget mellom ulike tjenester og tiltak, og kommunen skal så langt som mulig utforme tjenestetilbudet i samarbeid med barnet. Ved utforming av tjenester skal det legges stor vekt på hva barnet mener. Medvirkningens form skal tilpasses det enkelte barnets evne til å gi og motta informasjon.

Barnets beste

Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn, også når det gjelder samarbeid mellom SFO og helse- og omsorgstjenesten. Barnets behov for helse- og omsorgstjenester i SFO må vurderes individuelt i samarbeid med barnet og foreldre. Skoleeier må sammen med barnets foreldre og helse- og omsorgstjenesten, gjøre en konkret vurdering av hvilke helsetjenester som passer til enhver tid i skolen og SFO.

Barnets rett til å bli hørt

Alle barn skal bli hørt i alle saker som berører dem. Barns medvirkning skal tilpasses barnets evne til å gi og motta informasjon. Skoleeier og skolens ledelse har ansvar for å legge til rette for at ansatte i SFO sikrer barns medvirkning. Medvirkning er en prosess som krever kontinuerlig og planlagt involvering av det enkelte barn.

Taushetsplikt

Det kan være nødvendig å dele informasjon mellom den kommunale helse- og omsorgstjenesten og SFO. Helsepersonell har taushetsplikt, som i utgangspunktet er til hinder for å dele informasjon. Det er imidlertid enkelte unntak fra taushetsplikten som kan ha betydning for samarbeidet med SFO. Helsepersonell kan dele informasjon når tjenestemottakeren samtykker til dette. Foreldre kan samtykke på vegne av sine barn. Tjenesteytere kan også dele opplysninger med en som er kjent med opplysningene fra før, eller når ingen hensyn tilsier hemmelighold.

Tjenester og tiltak innen helse- og omsorgssektoren

Kommunens ansvar for helse- og omsorgstjenester

Kommunen skal gi et forsvarlig, helhetlig og koordinert tilbud. Kommunen har ansvar for utbygging, utforming og organisering av et forsvarlig tjenestetilbud i samsvar med den enkeltes behov.

Uavhengig av organisering vil et bredt spekter av kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten være sentrale i oppfølgingen av barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging.

Nedenfor finner dere informasjon om forskjellige helse- og omsorgstjenester som kan være aktuelle for enkelte barn i SFO. 

Denne listen er ikke uttømmende, og det vil variere hva det enkelte barn har behov for.

Helsestasjon- og skolehelsetjenesten skal bidra til å skape en helsefremmende skole, gjennom å fremme godt lærings- og arbeidsmiljø med hensyn til helse, trivsel og sikkerhet. Tiltakene gjelder hele skolemiljøet, både fysisk og psykososialt, innendørs og utendørs.

Helsestasjon- og skolehelsetjenestens tilbud til barn og ungdom skal blant annet omfatte:

  • helsefremmende og forebyggende psykososialt arbeid
  • samarbeid med skolen om tiltak som fremmer et godt psykososialt og fysisk lærings- og arbeidsmiljø
  • opplysning, bistand og undervisning i gruppe, klasse og på foreldremøter i den utstrekning skolen ønsker det
  • bidrag til at det etableres rutiner for håndtering av legemidler i barnehager, skoler og SFO

Tilbudet skal være likeverdig og tilpasset til den enkeltes forutsetninger og behov.

Nasjonal faglig retningslinje for helsestasjons- og skolehelsetjenesten

Skoleeier bør legge til rette for at skolen og SFO har system for samarbeid med skolehelsetjenesten. Skolen og SFO bør for eksempel ha jevnlige møter og felles samarbeidsrutiner med skolehelsetjenesten.

Ergoterapi- og fysioterapitjenesten er viktige tjenester for tilrettelegging, formidling av hjelpemidler, veiledning av personalet, barnet og foreldre. Tjenestene skal fremme helse, forebygge skade, undersøke og behandle funksjonssvikt, og samarbeide med andre aktører. Barnets behov, ressurser og mål skal være utgangspunktet for tiltak og tjenester. Tjenestene må tilpasse sine bidrag ut fra hva pasient og bruker definerer som sine mål og opplevelse av helhet og sammenheng. Dette stiller krav til individuell tilnærming og høy grad av pasient- og brukermedvirkning.

SFO bør ha et system for å samarbeide med ergoterapi- og fysioterapitjenesten i de situasjoner der det er aktuelt. Ergoterapi- og fysioterapitjenesten kan gi veiledning og tilrettelegging i SFO, for eksempel om bruk av hjelpemidler.

Individuell plan

Pasienter og brukere med behov for langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester, har rett til å få utarbeidet en individuell plan (IP).

IP er et verktøy og en metode for samarbeid mellom tjenestemottaker og tjenesteapparatet. IP er en plan som samordner tjenester og virkemidler fra flere tjenesteleverandører fra start til et mål, og det skal kun være én IP. Individuell plan, som er et felles verktøy på tvers av fagområder, nivåer og sektorer, erstatter ikke behovet for detaljerte delplaner. Blant annet kan individuell opplæringsplan (IOP), behandlingsplaner, og treningsprogrammer inngå som deler av den individuelle planen.

En individuell plan med tydelige målformuleringer, konkrete tiltak, evalueringspunkter og koordinering er viktig for at barna skal få et helhetlig og godt tilbud. For å sikre en helhetlig oppfølging er det også viktig å inkludere familieperspektivet.

I tilfeller der det er nødvendig for å ivareta barnets behov for et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset hjelpetilbud har skolen og SFO en plikt til å delta i arbeidet med individuell plan.

Den individuelle planen skal gjøres kjent for alle som samarbeider om barnet, og alle skal ta sitt ansvar i arbeidet med IP. Dette gjelder også personalet i SFO.

Koordinator

Pasienter og brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester skal tilbys koordinator. Koordinatoren skal sikre nødvendig oppfølging og samordning av tjenestetilbudet, og framdrift i arbeidet med individuell plan. Kommunen oppnevner en koordinator i forbindelse med individuell plan, men brukeren skal også få tilbud om en koordinator selv om han eller hun takker nei til individuell plan. Formålet med en koordinator er å samordne tjenester og virkemidler fra flere tjenesteleverandører.

Koordinatoren skal sikre samarbeidet mellom aktørene i helse- og omsorgstjenesten og SFO. SFO kan for eksempel være ansvarlig for et eller flere tiltak i den individuelle planen, og ansatte i SFO kan være med på tverrfaglige møter om tiltak og tjenester rundt barnet.

Koordinerende enhet

Det skal finnes en koordinerende enhet for habiliterings- og rehabiliteringsvirksomheten i kommunen.

Koordinerende enhet skal ha det overordnede ansvaret for individuell plan og for å oppnevne, lære opp og veilede koordinator. Enhetene bør være sentrale kontaktpunkt og pådrivere for samhandlingen mellom sektorene.

Koordinerende enhet i kommunen skal bidra til helhetlige tilbud til pasienter og brukere med behov for tjenester fra flere fagområder, nivåer og sektorer.

Koordinerende enhet skal være synlig og tilgjengelig også for personalet i SFO. Det er viktig at skoleeier og SFO har god kunnskap om koordinerende enhet og hvordan den jobber. Personalet i SFO kan melde fra til koordinerende enhet om behov for individuell plan og koordinator.

Personer med langvarige og store behov for personlig assistanse har under visse betingelser rett til å få organisert tjenesten som brukerstyrt personlig assistent (BPA). Tjenester som kan organiseres som BPA omfatter personlig assistanse, herunder praktisk bistand og opplæring, støttekontakt og avlastning.

BPA kan brukes på den arenaen brukeren ønsker det. Brukeren eller en nærstående har rollen som arbeidsleder som styrer hvilke oppgaver assistentene skal utføre, og hvor og når hjelpen skal gis.

For barn på SFO er det som regel foreldrene som er arbeidsleder for BPA. Barnet og foreldrene kan velge å benytte denne ordningen i SFO-tiden hvis de ønsker det. I disse tilfellene er det viktig å understreke at en BPA ikke skal være en erstatning for en assistent eller for tilrettelegging i SFO. En BPA er kun assistanse for barnet som har fått tildelt tjenesten.

Pårørende og andre som har et særlig tyngende omsorgsarbeid, har rett på nødvendig pårørendestøtte. Støtten kan tilbys i form av avlastning. Avlastning kan gis som noen timer, enkelte dager eller som et lengre, døgnbasert tiltak.

Når barn har svært alvorlige funksjonsnedsettelser eller av andre årsaker har et omfattende omsorgs- eller oppfølgingsbehov, kan det være behov for et bo- og omsorgstiltak. Dersom barnet må ha egen fast bolig, er det aktuelt med barnebolig. Avlastningen kan også foregå i en avlastningsbolig som kommunen regelmessig bruker.

SFO må samarbeide med ansatte i barnebolig og avlastningsbolig om for eksempel hjelpemidler, legemidler og skolekjøring. Når et barn bor i barnebolig eller avlastningsbolig må SFO dele samme informasjon om SFO-hverdagen med de ansatte i boligen, som med barnets hjem.

Helseforetak og kommuner skal sikre tilbud som bidrar til læring og mestring. Lærings- og mestringstilbud er viktige elementer i forløp for barn, unge og voksne med kroniske sykdommer og nedsatt funksjonsevne. Læring og mestring er sentralt innen habilitering og rehabilitering.

Lærings- og mestringstilbud i kommunene omfatter alt fra individuell pasient- og pårørendeopplæring til gruppetilbud, og kan tilbys av kommunale helsetjenester og frivillige organisasjoner.

Frisklivssentraler er en helsefremmende og forebyggende helsetjeneste, som er en del av de kommunale lærings- og mestringstilbudene. Frisklivssentralen kan være en viktig samarbeidspartner for barn, unge og familier som har behov for hjelp til å være fysisk og sosialt aktiv, endre levevaner og å mestre helseutfordringer.

Skole og SFO bør få felles veiledning om tilrettelegging og ha en god dialog med de tjenestene som er involvert i oppfølging. Lærings- og mestringstilbud kan også bidra til kompetanseheving i skole og SFO om blant annet tilrettelegging for mestring og sunne levevaner i skole- og SFO-tiden.

Velferdsteknologi er teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet. Den styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne.

Velferdsteknologi kan også fungere som teknologisk støtte til pårørende og ellers bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. Helsedirektoratet anbefaler at kommunene tilbyr velferdsteknologi i tjenester til barn og unge med funksjonsnedsettelser for å fremme mestring i eget liv og deltakelse med andre.

SFO må ha kunnskap om og få opplæring i den teknologien som barn i SFO benytter seg av, slik at barna kan være en del av fellesskapet.

Spesialisthelsetjenestetilbudet til barn og unge

Spesialisthelsetjenesten har tilsvarende ansvar for å yte nødvendige spesialisthelsetjenester, som kommunen har for andre helse- og omsorgstjenester. Spesialisthelsetjenesten står fritt til å organisere tjenestetilbudet ut fra lokale forutsetninger og behov.

Under finner dere oversikt over noen aktuelle tjenester under spesialhelsetjenesten. Dette er ikke en uttømmende liste.

Habiliteringstjenesten for barn og unge (HABU) er tilknyttet helseforetakene og skal yte tjenester som krever særskilt kompetanse. De jobber for eksempel med barn med autismespekterforstyrrelser og psykisk utviklingshemming, som har atferd som utfordrer. Tjenesten har ansvar for å gi tverrfaglige spesialisthelsetjenester til barn og unge med funksjonsnedsettelse.

Utenfor sykehusene tilbyr HABU såkalt ambulante tjenester. Ambulante tjenester kan omfatte veiledning, behandling, initiering og bistand ved miljøtiltak, atferdspsykologiske behandlingsopplegg og eventuell oppfølging av medisinsk behandling i hjemmet.

Gjennom ambulante tjenester møter helsepersonell pasientene og brukerne der de er. Helsepersonell etablerer kontakt på pasientens premisser, og vil ofte dekke ulike behov på tvers av fag og sektorer.

Ambulante tjenester bør skje i tett dialog med kommunale tjenester. Arbeidsformen er godt egnet til å kombinere med veiledning tett knyttet til pasient og brukers daglige livsarena, og til å styrke det tverrfaglige samarbeidet mellom nivåene.

Ansatte i SFO bør inkluderes i teamet rundt barnet som mottar veiledning fra spesialisthelsetjenesten i SFO-tiden. Veiledningen kan blant annet omfatte barnets daglige arena på SFO, tilpasninger og tilrettelegging, og medisinsk oppfølging.

SFO kan oppleve å få besøk av helsepersonell for ambulante tjenester, siden de møter barna der de er.

Psykisk helsevern for barn og unge (PHBU) tilbyr spesialisert helsehjelp ved psykiske lidelser og rusproblemer for barn og unge.

PHBU handler i hovedsak om poliklinisk aktivitet (BUP), men også ambulant behandling og dag- og døgnbehandling er en del av tilbudet.

Utredning og behandling må ofte ha fokus på tilrettelegging for barnet i familie, barnehage, skole, SFO og fritid. PHBU legger vekt på en god dialog med foreldre. Det er også ofte nødvendig å samarbeide med andre tjenester for barn og unge i kommunen, som pedagogisk-psykologisk tjeneste, helse- og omsorgstjenesten, fastleger og barneverntjenesten.

SFO bør få veiledning fra PHBU sammen med skolen, eller i det minste være godt orientert om barna som er en del av denne tjenesten. Det er ikke sannsynlig at barnet vil få behandling i SFO-tiden.

Nasjonale kompetansetjenester skal blant annet bygge opp og formidle kompetanse. En viktig oppgave er å sørge for veiledning og kunnskaps- og kompetansespredning til helse- og omsorgstjenesten, andre tjenesteytere og brukere. Flere av de nasjonale tjenestene gir også tilbud til fagpersoner i utdanningssektoren i form av informasjon, kurs og veiledning.

Skoleeier bør inkludere personalet i SFO når de søker kurs- og veiledningstilbud hos nasjonale kompetansetjenester til barn som benytter seg av SFO. Kurs og veiledning må søkes gjennom helsetjenesten.

 

Denne teksten har vi skrevet i samarbeid med Helsedirektoratet. Teksten baserer seg på følgende regelverk:

  • Rammeplan for SFO
  • Opplæringsloven
  • Helse- og omsorgstjenesteloven
  • Spesialisthelsetjenesteloven
  • Psykisk helsevernloven
  • Pasient- og brukerrettighetsloven
  • Forskrift til habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator
  • Forskrift til helsestasjon- og skolehelsetjenesten

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!