Fakta om grunnskolen 2022–2023

87 prosent av skolene oppfyller lærernormen i 2022-2023. Norm for lærertetthet gjelder kun offentlige skoler, og private skoler er derfor ikke inkludert i tallene.

Hovedfunn

• Lærertettheten har vært stabil de siste tre årene, men har gått litt ned siden forrige skoleår
• 13 prosent av offentlige grunnskoler trenger flere lærere for å oppfylle normen for lærertetthet.
• 89 prosent av de offentlige skolene på 1.–4. trinn oppfyller lærernormen. På 5.–7. trinn er andelen 96 prosent, og på 8.–10. trinn oppfyller 92 prosent av grunnskolene normen.
• For at alle offentlige grunnskoler skal oppfylle normen, er det behov for omtrent 320 ekstra lærerårsverk

Skoleåret 2022–2023 oppfyller 89 prosent av skolene dagens lærernorm på 1.–4. trinn. Dette er en reduksjon på 1 prosentpoeng fra året før. Det har likevel vært en betydelig bedring de siste 5 årene.

85 prosent av elevene på 1.–4. trinn går på en skole som oppfyller normen om 15 eller færre elever per lærer skoleåret 2022–2023. I 2017–2018 var andelen 35 prosent.

Det er flere som oppfyller lærernormen på de senere trinnene. På 5.–7. trinn oppfyller 96 prosent av skolene normen, mens andelen er 92 prosent på 8.–10. trinn.

På 1.–4. trinn er det 13,7 elever per lærer i 2022–2023. På 5.–7. trinn er det 16,3 elever per lærer, mens på 8.–10. trinn er det 17,8 elever per lærer i 2022–2023.

De mellomstore og store kommunene har flere elever per lærer enn de små kommunene, og dette gjelder på alle trinn.

Lærertettheten har vært stabil for små og mellomstore kommuner de siste årene, men har blitt noe bedre i de store kommunene.

Det er særlig store kommuner som har fått ekstra ressurser for å ansette lærere, og det er derfor i disse kommunene økningen i lærertetthet har vært størst.

Det er fortsatt en forskjell mellom små og store kommuner, selv om den er mindre enn tidligere. For eksempel oppfyller 97 prosent av skolene i små kommuner normen på 1.–4. trinn mens andelen er 89 prosent for skolene i store kommuner.

Det er i hovedsak i de fem største kommunene at det er flest elever per lærer. Skoleåret 2022–2023 har alle disse fra 15,8 til 17,3 elever per lærer. Det har vært en betydelig bedring av lærertettheten i disse kommunene etter at lærernormen ble innført, men utviklingen har vært ganske stabil de siste 3 årene.

Kilde: Utdanningsdirektoratet

På 1.–4. trinn mangler 5 prosent av skolene mindre enn et halvt årsverk på å oppfylle kravene. En tilsvarende andel mangler mer enn et halvt årsverk.

I skoleåret 2022–2023 blir 4,1 prosent av undervisningstimene ved offentlige grunnskoler gitt av personale som ikke oppfyller kompetansekravene for tilsetting. Det er det samme som før normen ble innført i 2017-2018. Bekymringen for at normen ville medføre at andelen ville øke som følge av normen har dermed ikke slått til.

I skoleåret 2022–2023 er det Troms og Finnmark, Nordland og Oslo som har den høyeste andel undervisning gitt av ukvalifisert personale.

I 2022–2023 er antallet årsverk i den ordinære undervisningen tilnærmet lik som forrige skoleår, samtidig som det har blitt 1 388 flere elever. Dette har bidratt til at noen færre skoler oppfyller normen. Endringene fra forrige skoleår er imidlertid beskjedne. Det mangler omtrent 320 årsverk for at alle skolene skal oppfylle normen, forutsatt at det ikke er omdisponering av lærerressurser mellom trinn internt på skolene. Behovet er størst i kommuner som har over 20 000 innbyggere. Disse kommunene trenger nærmere 220 årsverk for å oppfylle normkravene.

13 prosent av grunnskolene må ha flere undervisningsårsverk for å oppfylle normen.

En evaluering av lærernormen viser at normen har ført til at skolene ansetter flere lærere, og at det ikke påvirker andelen lærere som ikke oppfyller kompetansekravene eller ressurser til andre yrkesgrupper i skolen (Pedersen mfl. 2022).. Det har ikke blitt færre ansatte i andre yrkesgrupper i skolen, som spesialpedagoger, miljøarbeidere og assistenter. Skoleeiere og skoleledere synes det er positivt med en norm som bidrar til å sikre midler til skolesektoren i kommunene. Samtidig erfarer de at normen begrenser handlingsrommet til å fordele ressurser ut fra skolenes utfordringer og elevenes behov (Pedersen mfl. 2022).

Forskerne finner ingen sammenheng mellom elevers trivsel og læring og innføringen av normen. Dette er et funn som er i overensstemmelse med tidligere studier av effekten lærertetthet har. Lærernormen kan likevel ha betydning for enkelte elevgrupper. Lærere oppgir at elever trenger ekstra oppmerksomhet for eksempel på grunn av lærevansker eller vedtak om spesialundervisning drar fordel av høyere lærertetthet (Pedersen mfl. 2022).

Nyere studier viser at organisering av ekstra lærerressurser og lærerkvalitet er avgjørende for hvorvidt økt lærertetthet påvirker elevenes læring og trivsel positivt (Pedersen mfl. 2022).

Skoleledere oppgir at de benytter ekstra lærerressurser primært i eksisterende klasser fremfor å opprette flere klasser med færre elever. Det er også vanlig å bruke ekstra lærerressurser på å ha mindre elevgrupper i enkelte fag. Dette kan legge til rette for at lærere får mer tid til å tilpasse opplæringen og følge opp enkeltelever.

Lærere mener også at økt lærertetthet gir rom for mer variert og elevaktiv undervisning. Med andre ord kan økt lærertetthet påvirke skolehverdagen både for elever og lærere, dersom de ekstra lærerressursene organiseres på en god måte (Pedersen mfl. 2022).

Skolelederne opplever at normen gjør at lærerne får mer tid til den enkelte elev, og at den legger til rette for bedre tverrfaglig samhandling og profesjonsutvikling blant lærerne. 80 prosent av skolelederne og 70 prosent av skoleeierne synes at lærernormen i noen eller stor grad har fungert.

Samtidig opplever skoleledere og skoleeiere at handlingsrommet er redusert, for eksempel når det gjelder å fordele lærerressurser mellom trinn og muligheten til å benytte andre yrkesgrupper i skolen. Også skoleeierne gir uttrykk for at normen er utformet på en slik måte at den reduserer kommunens og skolenes handlingsrom, og binder dem til en ressursfordeling som ikke nødvendigvis er gunstig med tanke på elevenes behov (Sandsør mfl. 2020).

Flere skoleledere peker på at de ofte må bruke mer ressurser på 5.-7. trinn enn det normen krever. For eksempel krever praktisk-estetiske fag noe høyere bemanning. Flere skoleledere mener også at overgangen fra 4. til 5. trinn er krevende og kunne ønsket seg en norm på 15 elever per lærer også på 5. trinn (Pedersen mfl. 2021).