Hovedpunkter
- Det er ingen endringer nasjonalt i gjennomsnittlige skalapoeng i lesing, regning og engelsk.
- Guttene presterer litt bedre enn jentene i regning, mens i lesing er det motsatt. I engelsk presterer guttene og jentene mer jevnt. Dette er i tråd med tidligere års resultater.
- Guttene presterer noe sterkere i regning og engelsk i år sammenlignet med i fjor.
- Jentene presterer noe svakere i regning sammenlignet med i fjor.
Små endringer i prestasjoner over tid
Høsten 2021 gjennomførte omtrent 60 000 elever på 8. trinn nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk. I tillegg gjennomførte cirka 60 000 elever på 9. trinn de samme prøvene i lesing og regning.
Nasjonalt er det ingen endring i gjennomsnittlig skalapoeng i lesing, regning og engelsk fra vi startet å måle utvikling over tid og frem til 2021.
Dobbelt så mange på høyeste mestringsnivå på 9. trinn som på 8. trinn
Elever på 9. trinn gjennomfører de samme nasjonale prøvene i lesing og regning som elever på 8. trinn. Elevene på 9. trinn presterer i snitt tre skalapoeng bedre i lesing og regning enn elevene på 8. trinn. Fordi elevene på 9. trinn har gått ett år lenger på skolen, og er ett år eldre, samsvarer dette med vår forventning om at de vil prestere bedre på prøven enn elevene på 8. trinn.
Andelen elever som presterer på laveste mestringsnivå på 9. trinn er redusert, og det er nesten dobbelt så mange som presterer på høyeste mestringsnivå, sammenlignet med på 8. trinn.
Vi ser tilsvarende forskjeller i lesing og regning når vi sammenligner resultatene til det samme elevkullet på 8. trinn i 2020 og 9. trinn i 2021.
De aller fleste deltar på nasjonale prøver
Høsten 2021 deltok 94 prosent av elevene på 8. trinn, og 93 posent av elevene på 9. trinn, på nasjonale prøver. Andelen som deltar har gått litt ned for begge trinnene siden pandemien startet, omtrent ett prosentpoeng fra 2019.
Andelen som blir fritatt fra de nasjonale prøvene på 8. trinn øker svakt siste år etter fire år med stabile fritaksandeler. I 2021 er andelen elever som blir fritatt 3,9 prosent i lesing og 3,7 prosent i både regning og engelsk.
Kun små endringer i elevenes prestasjoner i de ulike fylker siste år
Det er små endringer i elevenes prestasjoner for de ulike fylkene sammenlignet med i fjor. For noen få fylker endres gjennomsnittlig skalapoeng med ett poeng opp eller ned, men det varierer på tvers av de tre prøvene hvilke fylker det er snakk om. En slik utvikling mellom år har vært normal også i tidligere år.
Fordelingen av elever på mestringsnivå viser tydelig at andelen elever på høyeste mestringsnivå varierer mest mellom fylkene. Det er særlig Oslo som skiller seg ut. I Oslo presterer 18 prosent av elevene på høyeste mestringsnivå i lesing, regning og engelsk, mens andelen elever på høyeste mestringsnivå i de andre fylkene varier mellom 7 og 12 prosent. Når det gjelder andelen elever på laveste mestringsnivå, er forskjellen mellom Oslo og de andre fylkene ikke like stor. Oslo har fremdeles den laveste andelen elever som presterer på laveste mestringsnivå på alle prøvene.
Guttene presterer noe høyere i år enn i fjor i regning og engelsk
Jentene presterer i snitt to skalapoeng mer enn guttene i lesing, mens guttene i snitt presterer tre skalapoeng mer enn jentene i regning. I engelsk presterer guttene ett poeng mer enn jentene. Dette er i tråd med tidligere års resultater.
Lesing | Regning | Engelsk | ||||
---|---|---|---|---|---|---|
Gutter | Jenter | Gutter | Jenter | Gutter | Jenter | |
2017 | 49 | 51 | 51 | 49 | 50 | 50 |
2018 | 49 | 51 | 51 | 49 | 51 | 50 |
2019 | 49 | 51 | 51 | 48 | 51 | 50 |
2020 | 49 | 51 | 51 | 49 | 50 | 50 |
2021 | 49 | 51 | 51 | 48 | 51 | 50 |
Det er flere jenter enn gutter som presterer på de to høyeste mestringsnivåene i lesing, mens det er omvendt i regning. Det er også færre jenter enn gutter som presterer på de to laveste mestringsnivåene i lesing, mens det er motsatt i regning. I engelsk skiller det lite mellom jenter og gutter i andelen på de to laveste mestringsnivåene.
Guttene presterer altså noe sterkere i år i regning og engelsk, mens jentene presterer noe svakere i regning sammenlignet med i fjor.
Om statistikken
Resultatene fra nasjonale prøver blir publisert på en skala der det nasjonale gjennomsnittet er 50 skalapoeng. Elevene blir ut ifra antall skalapoeng fordelt på ulike mestringsnivåer. Det er fem mestringsnivåer på 8. trinn.
Måling av utvikling over tid startet i 2014 for engelsk og regning, og i 2016 for lesing. Grensene for hvert av mestringsnivåene ble fastsatt samme år. Måling av utvikling over tid og fastsatte grenser for mestringsnivåer gjør at vi kan se om resultatene endrer seg fra år til år. Først etter flere år kan vi si noe om hva som er en trend.
For å kunne måle utvikling over tid, trenger vi en felles skala. For å få til dette, lenker vi prøvene fra ulike år sammen ved hjelp av såkalte ankeroppgaver. Et lite og tilfeldig utvalg elever gjennomfører en versjon av prøven som inneholder både ankeroppgaver og oppgaver som er felles med den prøven resten av elevene gjennomfører.