Funn fra «Spørsmål til Skole-Norge»

Noen funn fra de siste undersøkelsene:

• I grunnskolen er det mest vanlig at elevene leverer inn mobiltelefon ved starten av dagen og får den tilbake ved skoleslutt. Også smartklokke er mest vanlig å levere inn, men flere skoler på ungdomstrinnet lar elevene beholde klokken på armen i «skolemodus». Høst 2025

• Blant skolelederne på videregående svarer 54 prosent at elevene må levere inn mobiltelefonene ved starten av hver undervisningsøkt, mens 35 prosent svarer at elevene legger mobiltelefonene i sekken i undervisningstiden og har tilgang til dem i pauser/friminutt. Høst 2025

• De fleste skoleledere og skoleeiere mener at russefeiringen har en negativ påvirkning på skolemiljøet, spesielt når det gjelder inkludering og trygghet. Problemene er særlig fremtredende ved større videregående skoler og de mest sentrale skolene. Høst 2024

Noen funn fra de siste undersøkelsene:

• KI-verktøy brukes i nær tre av fire grunnskoler og i over 90 prosent av videregående skoler. Bruken er mest utbredt på ungdomstrinnet og i videregående opplæring, og minst i barneskolene. Høst 2025

• 54 prosent av grunnskolelederne mener læreplanen i liten eller noen grad er et godt verktøy for å utvikle elevenes digitale kompetanse. Samtidig mener 46 prosent at den i stor eller svært stor grad er det. Skoleledere ved barneskoler vurderer i større grad at læreplanen er et godt nok verktøy, enn det ledere ved ungdomsskoler gjør. Høst 2025

• Skoleledere i grunnskole og videregående vurderer følgende ressurser som mest nyttig i arbeidet med læreplanverket: kompetansepakken for innføring av nytt læreplanverk; den digitale læreplanvisningen på udir.no med integrert støtte; støtte til kompetanseutvikling skolen får gjennom partnerskap med universiteter/høgskoler; og støtteressurser i form av tekster på udir.no. Høst 2025

Noen funn fra de siste undersøkelsene:

• Fylkeskommunene oppgir i årets undersøkelse at det er lite etterspørsel etter ordningen med kryssløp fra vg1 studiespesialisering direkte til vg2 yrkesfag. Høst 2024

• Nesten alle skoler (99 prosent) har beredskapsplaner for alvorlige hendelser, og 95 prosent av skolene har utarbeidet eller gjennomgått sine beredskapsplaner for alvorlige, uønskede hendelser i løpet av de siste tre skoleårene. Høst 2024

• Det er betydelig flere skoleledere ved små skoler som opplever utfordringer med å rekruttere lærere med lærerutdanning, enn ved store skoler. Vår 2024

Noen funn fra de siste undersøkelsene:

• 57 prosent av grunnskolelederne oppgir at de har en veiledende bemanningsnorm for SFO. Den vanligste veiledende normen på 1. trinn er 15 barn per voksen. Vår 2025
• Totalt oppgir 83 prosent av skolelederne at det er skolebibliotek ved deres skole. Den største forskjellen er å se mellom rene barneskoler (90 prosent) og rene ungdomsskoler (70 prosent). Høst 2024
• 9 prosent av barneskolene tilbyr gratis frukt, mens 42 prosent tilbyr abonnementsordning for skolefrukt. Blant ungdomskolene tilbyr 8 prosent gratis frukt og 3 prosent abonnementsordning. Vår 2022

Noen funn fra de siste undersøkelsene:

• Kjennskapen til utdannings- og rekrutteringsstipendet er lavest blant grunnskoler i små kommuner, hvor vi fra tidligere spørringer (våren 2024) vet at andelen ukvalifiserte lærere var høyest. Høst 2025

• Det er mer vanlig å ta imot praksisstudenter hvert år i videregående (72 prosent) enn i grunnskolen (43 prosent). 91 prosent av videregående skoler med yrkesfaglige program svarer at de tar imot praksisstudenter hvert år, mens 59 prosent av studieforberedende skoler svarer det samme. Høst 2025

• Det er høyest andel blant skoleledere både i grunnskolen og videregående som svarer at juss for ledere er ett av områdene de har størst behov for mer kompetanse (like over halvparten). Vår 2025

Noen funn fra de siste undersøkelsene:

• Et flertall av grunnskoleeiere mener det i svært liten, liten eller noen grad er behov for utvidet tid for å få på plass et fullverdig opplæringstilbud til nyankomne fra Ukraina eller at denne utvidelsen har vært nødvendig. Samtidig mener 27 prosent at det i stor eller svært stor grad er behov for utvidet tid og at denne utvidelsen har vært nødvendig. Høst 2025

• Nesten alle skoleeiere rapporterer at de har mottatt fordrevne ukrainske barn og unge, noe som har vært stabilt over tid. Høst 2024

• Både skoleeiere og skoleledere oppgir at mangel på lærere med relevant kompetanse er en utfordring for å kunne gi ukrainske barn og unge et fullverdig opplæringstilbud, men andelen som oppgir dette har sunket fra 70 prosent (våren 2024) til 46 prosent. Høst 2024

Noen funn fra de siste undersøkelsene:

• Rundt halvparten av skolelederne oppgir at elever bruker digitale gratisløsninger på ansattes oppfordring. Flere grunnskoler (59 prosent) enn videregående skoler (45 prosent) oppgir at alle de digitale gratisløsningene som brukes, er vurdert av skoleeier med tanke på personvernregelverket. Samtidig oppgir en betydelig andel skoleledere, både i grunnskolen og i videregående opplæring, at enten ingen eller bare noen av løsningene har blitt personvernvurdert. Høst 2025
• 90 prosent av skoleeiere i kommunen svarte at statsforvalteren traff tilsynsområder i regelverket de ikke har oppfylt enten i noen grad eller i stor grad. Vår 2025
• Skoleledere ved de største skolene, både videregående skoler og grunnskoler, har i større grad fått informasjon om den nye opplæringsloven fra skoleeier enn ved de minste skolene. Høst 2023

Noen funn fra de siste undersøkelsene:

• Alle fylkeskommunene i utvalget forventer at de fleste kvalifiserte søkere vil få læreplass. Det kan imidlertid se ut til at færre fylkeskommuner anser denne beskrivelsen som svært passende for situasjonen i fylket over tid. Vår 2025

• Fem av åtte fylkeskommuner forventer utfordringer med å finne læreplasser i særskilte fag høsten 2025. To nevner helse- og oppvekstfag, mens to også påpeker at det generelt er utfordringer i små fag med få læreplasser. Vår 2025

• Av de åtte fylkeskommunene som har svart på undersøkelsen, har alle svart at de har rutiner for når opplæringen skal starte for de som ikke får læreplass og som ønsker et vg3 tilbud i regi av fylkeskommunen. Vår 2025

Noen funn fra de siste undersøkelsene:

• Den klart mest brukte formen for særskilt tilrettelegging av skriftlig eksamen, både i grunnskolen og i videregående skole, er utvidet tid. I grunnskolen svarer 63 prosent av skolelederne at dette benyttes i stor eller svært stor grad. I videregående svarer 87 prosent av skolelederne det samme. Høst 2025

• Underveisvurdering er i stor grad (77 prosent) eller i noen grad (23 prosent) et tema i utviklingsarbeidet i videregående skole. Vår 2025

• Bruk av skolens resultater for å utvikle praksis vurderes som relativt godt etablert, særlig i videregående skole (64 prosent gjør dette i stor grad, 32 prosent i noen grad). Vår 2025