Spørsmål til Skole-Norge høsten 2024
Kunstig intelligens, russefeiring og skjermbruk i skolen er blant temaene i høstens spørreundersøkelse.
Hovedfunn
- Skoleledere i videregående opplæring opplever at KI-verktøy påvirker lærernes vurderingspraksis. Lærere har blant annet redusert bruken av hjemmeoppgaver, økt bruken av muntlige vurderinger, og vurderer i større grad elevenes læringsprosesser fremfor sluttprodukt.
- Ni av ti grunnskoler rapporterer at de har innholdsfilter på skolens digitale enheter for å begrense og sperre uønskede tjenester og innhold på nett for elevene.
- De fleste skoleeiere og omtrent halvparten av skoleledere mener at russefeiringen påvirker skolemiljøet negativt. Samtidig er det et sterkt ønske blant skoleledere om å samarbeide med avgangselevene for å skape en mer inkluderende og positiv russefeiring.
Kunstig intelligens i skolen
Tilgangen til sikre KI-løsninger varierer mellom skoleslag og skolestørrelser. Skoleledere i videregående skoler rapporterer i større grad at de har tilgang til sikre løsninger via skoleeier (78 prosent) sammenlignet med skoleledere i grunnskoler (45 prosent). Flere ungdomsskoler (64 prosent) svarer at de har sikre KI-løsninger enn 1.–10.-skoler (30 prosent) og barneskoler (48 prosent). Større skoler har generelt bedre tilgang til sikre løsninger. Halvparten av kommunale skoleeiere har gjort alderstilpasninger av KI-verktøy, mens andelen er lavere blant fylkeskommunale skoleeiere.
Flertallet av skoleeiere tilrettelegger for opplæring i bruk av KI-verktøy for lærere. Likevel opplever 59 prosent av skoleledere i grunnskolen og 41 prosent i videregående, at de mangler kompetanse for å støtte lærerne i bruken av kunstig intelligens i opplæringen. Større skoler er bedre rustet til å tilegne seg slik kompetanse enn mindre skoler.
Bruken av kunstig intelligens i undervisningen er mest utbredt i fag som norsk, engelsk og samfunnsfag, særlig på videregående skoler. Skolelederne i videregående opplæring rapporterer oftere at KI-verktøy påvirker lærernes vurderingspraksis, særlig for å sikre at elevenes prestasjoner gjenspeiler den kompetansen de faktisk har. Lærere i videregående har blant annet redusert bruken av hjemmeoppgaver, økt bruken av muntlige vurderinger, og vurderer i større grad elevenes læringsprosesser fremfor sluttprodukt.
Se våre råd om kunstig intelligens i skolen.
Digitale enheter og skjermbruk i skolen
Ni av ti grunnskoler rapporterer at de har innholdsfilter på skolens digitale enheter for å begrense og sperre uønskede tjenester og innhold på nett for elevene. De fleste svarer at dette administreres av kommunen.
Se vår veileder hvordan beskytte elever mot skadelig innhold på nett.
Over halvparten av skolelederne i grunnskolen oppgir at foreldre ikke har anledning til å styre elevenes internettilgang når skolens digitale enheter er med hjem, en praksis som er mer utbredt på ungdomsskoler enn på barneskoler. Nesten halvparten av skolelederne oppgir også at lærerne ikke har mulighet til å styre elevenes tilgang til nett i undervisningen.
Bruken av digitale enheter og skjermbruk i undervisningen øker med alder og klassetrinn. På ungdomstrinnet benyttes kun skjerm i et flertall av undervisningstimene, og skriftlig arbeid skjer hovedsakelig digitalt. På småtrinnet foregår derimot skriftlig arbeid og lesing av lengre tekster primært på papir. Lesing av lengre tekster på papir reduseres betydelig på ungdomstrinnet.
Bedre og mer inkluderende russefeiring
De fleste skoleeiere og omtrent halvparten av skoleledere mener at russefeiringen i stor eller svært stor grad påvirker skolemiljøet negativt, spesielt når det gjelder inkludering, trygghet og trivsel. Utfordringene er mer fremtredende ved større videregående skoler og i de mest sentrale kommunene.
De fleste skoleledere og skoleeiere har i liten grad inntrykk av at elevene selv ønsker å endre eller flytte russefeiringen.
Ved yrkesfaglige skoler rapporterer skolelederne færre negative konsekvenser av russefeiringen, sammenlignet med ved studieforberedende og kombinerte skoler. Det ser også ut til at elever ved yrkesfaglige skoler i større grad ønsker endringer i feiringen, basert på inntrykket fra skoleledere og skoleeiere.
Det er en sterk vilje blant skoleledere til å samarbeide med avgangselevene for å skape en mer inkluderende og positiv russefeiring, spesielt ved mindre og mellomstore skoler.
Les mer om inkluderende russetid.
Hva svarer Skole-Norge?
«Spørsmål til Skole-Norge» blir gjennomført to ganger årlig. Noen temaer gjentas og noen varierer. Spørsmålene går til et utvalg av landets skoler og skoleeiere.
Om rapporten
NIFU gjennomfører to årlige spørreundersøkelser i skolesektoren på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Spørsmålene stilles til et utvalg skoleledere i både grunnskolen og videregående skole, og skoleeiere i både kommunene og fylkeskommunene. Undersøkelsene gir nødvendig informasjon som brukes i direktoratets oppfølging av viktige satsingsområder.
Høstens undersøkelse ble gjennomført i perioden 19. september til 22. oktober 2024.
Temaene i årets undersøkelse
- Kunstig intelligens i skolen
- Seksualitetsundervisning etter LK20/LK20S
- Støtteressurs om kjønn og identitet
- Bedre og mer inkluderende avgangsmarkering og russefeiring
- Kryssløp i vgo
- Sikkerhet og beredskap
- Skolebibliotek
- Kompetanseutvikling om spesialpedagogikk og inkluderende praksis
- Videreutdanning som virkemiddel i kvalitets- og kompetanseutvikling
- Kunst og kultur i opplæringen/Samarbeid med kulturskolen
- Opplæringstilbudet til fordrevne fra Ukraina
- Læremidler
- Skjermbruk/Filter på skolens enheter
Svarprosenten var som følger:
- Skoleeiere kommuner: 52 prosent
- Skoleledere grunnskoler: 32,2 prosent
- Skoleledere videregående skoler: 53,2 prosent
- Skoleeiere fylkeskommune: 12 av 15
Svarprosenten blant skoleledere i grunnskolen har vært varierende de siste årene og er denne gangen noe lavere enn tidligere. Videregående skoler og kommunale skoleeiere hadde også noe lavere deltakelse enn tidligere, med unntak av pandemiperioden, da deltakelsen var enda lavere.
En høyere svarprosent ville styrket påliteligheten av funnene i rapporten. Sammenligninger mellom utvalget og populasjonen viste ingen vesentlige avvik, og representativiteten vurderes som tilstrekkelig. Likevel bør resultatene som alltid tolkes med en viss forsiktighet.