Underveisvurdering

All vurdering som skjer før avslutningen av opplæringen, er underveisvurdering. Underveisvurdering i fag skal være en integrert del av opplæringen, og skal brukes til å fremme læring, tilpasse opplæringen og øke kompetansen i fag. Underveisvurderingen kan være både muntlig og skriftlig.

Formålet med vurdering i fag er å fremme læring og bidra til lærelyst underveis i opplæringen, og også gi informasjon om kompetanse underveis og til slutt (forskrift til opplæringsloven § 3-3). Det betyr ikke at all vurdering må bidra til lærelyst, men det understreker at vurderingspraksisen har betydning for elever og lærlingers lærelyst og selvfølelse.

Lærelyst skal heller ikke vurderes, men er en del av formålet med vurdering og referer til opplæringslovens formålsparagraf: "Skolen og lærebedrifta skal møte elevane og lærlingane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst".

I underveisvurderingen i fag skal elever, lærlinger, lærekandidater og praksisbrevkandidater

a. delta i vurderingen av eget arbeid og reflektere over egen læring og faglige utvikling

b. forstå hva de skal lære og hva som blir forventet av dem

c. få vite hva de mestrer

d. få råd om hvordan de kan arbeide videre for å øke kompetansen sin.

Se rundskriv om individuell vurdering Udir-2-2020

Denne opplistingen av prinsippene er ikke ment som en prioriteringsliste. Alle prinsippene er en del av underveisvurderingen, og må sees i sammenheng.

Gjennom underveisvurderingen får lærer eller instruktør og elever eller lærlinger informasjon om den faglige utviklingen. Når vurderingsinformasjonen brukes til å fremme læring og tilpasse opplæringen, kalles det vurdering for læring.

Underveisvurdering i grunnskolen er all vurdering fra 1. trinn og fram til standpunktvurdering på ungdomstrinnet. I videregående opplæring er underveisvurdering all vurdering fram mot standpunktvurdering og eksamen, og all vurdering i bedrift fram mot fag- og svenneprøve.

Underveisvurdering er omtalt i forskrift til opplæringsloven § 3-10.