ICCS 2022 – rapport om medborgerskap

Studien undersøker hvordan lærere erfarer føringene i LK20 knyttet til demokrati, medborgerskap og bærekraftig utvikling og hvilke endringer disse har medført for opplæringen.

Hovedfunn:

• Norske elever skårer bedre enn gjennomsnittet på kunnskapstesten i ICCS, men resultatene har gått betydelig tilbake siden forrige gang undersøkelsen ble gjennomført. Det er flere norske elever enn før på det laveste kunnskapsnivået.
• I gjennomsnitt gjør jentene det bedre enn guttene på kunnskapstesten. Elever med innvandrerbakgrunn skårer lavere enn øvrige elever. Det er også en økning i forskjeller i resultater mellom elever med ulik sosial bakgrunn.
• Elevene støtter fremdeles opp om sentrale demokratiske verdier.
• Det er en liten tilbakegang for oppslutningen om likestilling mellom menn og kvinner. Tilbakegangen skyldes at gutter er mer forbeholdne i sin støtte til likestilling.
• Skolen er en arena for demokratisk deltakelse og mange elever opplever et åpent klasseromsklima. Norske elever gjenkjenner i mindre grad trusler mot demokratiet enn elever i Danmark og Sverige.
• Elevene har høy mellommenneskelig tillit og høy tillit til viktige institusjoner i samfunnet.

Nedgang på kunnskapstesten

Deltakerlandenes skår på kunnskapstesten varierer fra 452 skalapoeng til 583 skalapoeng. Det internasjonale gjennomsnittet er på 508 skalapoeng. Norske elever gjør det fortsatt signifikant bedre enn gjennomsnittet av deltakerlandene i ICCS 2022, men har den største tilbakegangen av de 15 landene som også deltok forrige gang. Norske elever skårer i gjennomsnitt 529 poeng, og det er betydelig lavere, 35 skalapoeng, enn i 2016, og det er vesentlig lavere enn danske og svenske elever. Andelen elever på det laveste kunnskapsnivået har økt fra 4,5 prosent i 2016 til 11,9 prosent i 2022. Sverige og Danmark ser også en økning i andel elever på de laveste nivåene, men ikke i samme grad som i Norge.

Forskjeller i demokratisk kunnskap mellom ulike elevgrupper

Jentene gjør det i gjennomsnitt bedre på kunnskapstesten enn guttene, men forskjellene mellom jenter og gutter har ikke økt mye fra 2016 til 2022. I 2022 har foreldrenes utdanningsbakgrunn fått større betydning for hvordan elevene gjør det på kunnskapstesten. Elever med foreldre med høy utdanning skårer 50 skalapoeng bedre enn elever med foreldre med lav utdanning. Dette er en økning på 15 skalapoeng siden 2016.

Norske elever med innvandrerbakgrunn har i gjennomsnitt lavere resultater på kunnskapstesten enn de øvrige elevene, men forskjellen er noe mindre enn i 2016. I Sverige har kunnskapsforskjellene mellom elever med og uten innvandrerbakgrunn økt vesentlig i perioden fra 2009.

Elevene støtter i stor grad demokratiske verdier

Et viktig mål med opplæring i demokrati- og medborgerskap er å skape forståelse for grunnleggende demokratiske verdier som likestilling og innvandrere og etniske gruppers rettigheter. Norske elevers støtte til likebehandling av innvandrere og etniske grupper/folkegrupper har økt fra 2009 til 2022, men vi ser en liten tilbakegang for oppslutning om likestilling mellom kvinner og menn blant gutter. Elevenes støtte til demokratiske verdier øker jo bedre kunnskap elevene har.

Skolen som arena for politisk deltakelse

Det er en stor andel av de norske elevene som svarer at de er aktive i debatter og beslutningsprosesser på skolen. Svarene til de norske elevene ligger vesentlig høyere enn det internasjonale snittet og snittet i Sverige og Danmark. Andelen elever som oppgir at de deltar, er likevel litt redusert sammenlignet med i 2016. Dette kan ha sammenheng med noe lavere aktivitet under pandemien. Analysene viser at elever som skårer høyt på kunnskap i større grad deltar i skoledemokratiet.

Norske elever oppfatter klasseromsklimaet som åpent

Elevene gir uttrykk for at det er rom for å si sine meninger i klassen. Det er læreren som i hovedsak oppfordrer dem til å delta aktivt og gi uttrykk for egne meninger, samtidig som de lytter til og respekterer andres meninger og synspunkter. Både norske og danske elever vurderer klasseromsklimaet som åpent. Svarene til svenske elever ligger på det internasjonale gjennomsnittet. Det vil si at danske og norske elever opplever at ytringsrommet i klassen er tryggere enn hva svenske elever opplever at det er.

Å gjenkjenne trusler mot demokratiet

ICCS viser at elevenes kunnskapsnivå i stor grad forklarer forskjellene mellom elevene når det gjelder evne til å se trusler mot demokratiet. Elever som har høy demokratisk kompetanse har bedre evne  til å vurdere mulige trusler. Analysene viser at norske elever, i mindre grad enn elever i Sverige og Danmark, ser hvilke situasjoner som truer demokratiet. Dette kan henge sammen med at svenske og danske elever har bedre kunnskaper om demokrati og medborgerskap.

Norske elever har høy tillit

Tillit handler om våre positive forventninger til personer eller institusjoner i omgivelsene. Analyser av data fra ICCS 2022 viser at 9. klassingers tillit både til politiske institusjoner og folk flest, har økt betydelig siden 2016. I de andre ICCS-landene har tilliten jevnt over blitt redusert siden 2016. Norske elever skårer også høyest på skalaen, som måler tilfredshet med det politiske systemet i eget land, av samtlige land i ICCS.

Internasjonal rapport

Her finner du lenken til nettsiden for den internasjonale rapporten fra studien.