Moderasjonsordninger i SFO

Fra 1. august 2020 er det fastsatt to moderasjonsordninger i SFO.

Gjelder

  • En inntektsavhengig ordning med redusert foreldrebetaling i SFO for husholdninger med elever på 1. og 2. trinn.
  • Gratis SFO for elever med særskilte behov på 5. og 7. trinn.

Ordningene er regulert i forskrift til opplæringsloven kapittel 1B om skolefritidsordningen. 

Redusert foreldrebetaling

Paragraf 1B-1 omhandler reduksjon i foreldrebetalingen for elever på 1. og 2. trinn, og § 1B-2 omhandler kommunens søknadsbehandling knyttet til denne ordningen.

Merknad til § 1B-1:
Første ledd slår fast at kommunen skal ha en ordning som kan tilby reduksjon i foreldrebetalingen, slik at den per barn utgjør maksimalt seks prosent av inntektene til husholdningen. Bestemmelsen gjelder kun for foreldre med barn på 1. og 2. trinn.

Det er ikke en forutsetning at barnet har heltidsplass for at foreldrene skal omfattes av ordningen. Det betyr at foreldrebetalingen for en deltidsplass skal beregnes på samme måte som for en heltidsplass, og at det skal gis moderasjon dersom foreldrebetalingen overstiger seks prosent av husholdningens samlede inntekt.

Etter forskriften skal «skolefritidsordninga» forstås som den skolefritidsordningen kommunen velger å benytte for å oppfylle plikten etter opplæringsloven § 13-7. Det betyr at der kommunen velger å benytte seg av private for å oppfylle plikten til å ha et tilbud om skolefritidsordning, vil slike skolefritidsordninger også omfattes av moderasjonsordningen. Skolefritidsordninger ved skoler som er godkjent etter friskoleloven omfattes derimot ikke. Skolefritidsordninger ved private grunnskoler godkjent etter opplæringsloven § 2-12 omfattes heller ikke, jf. opplæringsloven § 2-12 tredje ledd.

Det kan være mange årsaker av svært ulik karakter som medfører en varig nedgang i inntekt etter bokstav b. Som eksempler kan det nevnes bortfall ved død, samlivsbrudd, tap av arbeidsinntekt mv. Som følge av dette, er det søker som sender inn dokumentasjon til kommunen om årsaken til nedgangen i inntekten. Kommunen foretar en konkret vurdering av om nedgangen er varig. Desto større sannsynlighet for at samlet årsinntekt faller under inntektsgrensen, desto mer taler det for at husholdningen kvalifiserer til varig nedgang.

Andre ledd bestemmer at for søknader sendt før 1. august vil vedtaket om innvilgelse av moderasjon gjelde fra 1. august og ut skoleåret. Dette gjelder også for søknader som blir sendt 1. august. Det er derfor først for søknader sendt 2. august og senere, at vedtaket ikke vil få virkning før første hele måned etter søknadstidspunktet og ut skoleåret. Dersom årsaken til at det søkes etter 1. august er at kommunen ikke har informert om moderasjonsordningene, bør kommunene la moderasjonsvedtakene ha virkningstidspunkt fra 1. august og ut skoleåret.

Klage på vedtaket reguleres av forvaltningsloven. Vedtaket kan påklages til kommunen etter hovedregelen i forvaltningsloven § 28 andre ledd.

Merknad til § 1B-2:
Første ledd gir kommunen hjemmel til å innhente grunnlaget for siste fastsetting av formues- og inntektsskatt for husholdningen fra skattemyndighetene, for å dokumentere husholdningens person- og kapitalinntekt for det siste året. Dette medfører at skattefrie overføringer som barnebidrag, kontantstøtte, barnetrygd m.m. ikke skal inkluderes. Skattepliktige kapitalinntekter er blant annet renteinntekter, aksjeutbytte, gevinst ved salg av eiendom og løsøre, leieinntekter, bruksrettigheter i kapital og vederlagsfri bruk av andres eiendeler.

Kommunen kan på eget initiativ innhente slike opplysninger og fatte nye vedtak om redusert foreldrebetaling i hele den tiden søknaden gjelder. Foreldre som søker om moderasjon for et barn på 1. trinn, trenger derfor ikke søke på nytt om moderasjon neste år når barnet går på 2. trinn.

Andre ledd definerer hva som anses som en husholdning. Aleneforeldre utgjør også en husholdning etter bestemmelsen, i tillegg til de andre husholdningene som er opplistet. Videre stilles det krav om at samboere uten felles barn opplyser kommunen om dette.

Gratis skolefritidsordning

Paragraf 1B-3 omhandler gratis skolefritidsordning for barn med særskilte behov på 5.–7. trinn.

Merknad til § 1B-3:
Bestemmelsen slår fast at tilbudet om skolefritidsordning til barn med særskilte behov på 5.–7. trinn skal være gratis. Foreldrene til barn med særskilte behov vil også kunne være omfattet av moderasjonsordningen om reduksjon i foreldrebetalingen ved lav inntekt på 1. og 2. trinn, dersom vilkårene er oppfylt.

Etter forskriften skal «skolefritidsordninga» forstås som den skolefritidsordningen kommunen velger å benytte for å oppfylle plikten etter opplæringsloven § 13-7. Det betyr at der kommunen velger å benytte seg av private for å oppfylle plikten til å ha et tilbud om skolefritidsordning for elever på 5.–7. trinn, vil slike skolefritidsordninger også omfattes av plikten til å tilby gratis skolefritidsordning. Skolefritidsordninger ved skoler som er godkjent etter friskoleloven omfattes derimot ikke. Skolefritidsordninger ved private grunnskoler godkjent etter opplæringsloven § 2-12 omfattes heller ikke, jf. opplæringsloven § 2-12 tredje ledd.

Bestemmelsen henviser til opplæringsloven § 13-7 første ledd, og «barn med særskilte behov» må forstås i samsvar med lovbestemmelsen. Det skal ikke foretas en selvstendig vurdering av om det foreligger et særskilt behov etter forskriftsbestemmelsen. 

Det gis ikke noen nærmere anvisning på hva som menes med «barn med særskilte behov» i opplæringsloven § 13-7. I Ot.prp. nr. 67 (2002-2003) s. 31 vises det til at bestemmelsen må sees i sammenheng med lovens krav om at funksjonshemmede barn skal ha gode utviklingsmuligheter, jf. opplæringsloven § 13-7 andre ledd.

{{ settings.title }}

{{ settings.thankYouPlaceholder }}