Retten til et godt psykososialt miljø Udir-2-2010

5.1 Fase 1: Henstilling fra foreldrene/eleven

I § 9a-3 tredje ledd er det fastsatt at ”ein elev eller forelder” kan be om tiltak. Anmodninger kan altså komme fra både elever og deres foreldre i grunnskolen og videregående skole. Dersom det gjelder et konkret tilfelle av for eksempel mobbing, må henstillingen kommer fra eleven selv eller elevens foreldre, eventuelt en fullmektig for disse. Dersom en medelev eller andre foreldre kommer til for eksempel en lærer og ber om tiltak knyttet til en annen elev, er dette ikke en henstilling etter § 9a-3 tredje ledd. Et slikt varsel vil imidlertid utløse lærerens plikter etter § 9a-3 annet ledd. Læreren må da undersøke saken og varsle skolens ledelse dersom det er grunn til å tro at en elev er utsatt for krenkende ord eller handlinger.

Når det gjelder henstillinger knyttet til det psykososiale miljøet til flere elever og det systematiske arbeidet ved skolen vil gruppen som kan henstille om tiltak være videre. Elev og foreldre skal her forstås i vid forstand. En henstilling knyttet til det systemrettede arbeidet kan komme fra en eller flere elever, elevens foreldre, fra grupper av foreldre eller elever, foreldrekontakter, elevrådsmedlemmer samt råd og utvalg ved skolen. Dette kan være råd og utvalg ved skolen som nevnt i opplæringsloven kapittel 11, men også midlertidige utvalg, jf. Ot.prp. nr.72 (2001-02) side 23. En henstilling knyttet til det psykososiale miljøet til en gruppe elever, klassemiljøet eller skolemiljøet kan komme fra berørte elever og foreldre, foreldrekontakter samt råd og utvalg som representerer elever og foreldre. Henstillingen kan også komme fra fullmektiger for noen av disse.

Dersom det blir bedt om tiltak på vegne av flere elever og foreldre, må det presiseres hvilke bestemte personer som henstillingen gjelder, eventuelt om henstillingen gjelder skolens systemrettede arbeid.

5.1.1 Krav til henstillingen

Henstillinger fra elever og foreldre behøver ikke være skriftlige. Skolen må også ta stilling til muntlige krav. Skolen kan ikke avvise en henstilling fordi den ikke er skriftlig eller unnlater å angi hvilke tiltak eleven/foreldrene ønsker. Skolen kan heller ikke kreve at eleven/foreldrene må levere en skriftlig henstilling. Imidlertid anbefales det at eleven/foreldrene leverer en skriftlig henstilling om tiltak. En skriftlig henstilling vil være bedre for etterprøvbarheten og eleven/foreldrene vil kunne vise til denne dersom skolen mener det ikke er fremsatt en henstilling.

Det er tilstrekkelig at eleven/foreldrene påpeker at det psykososiale miljøet ikke er godt og ber om at skolen gjør noe for å bedre det. Det er ikke nødvendig at eleven/foreldrene skisserer hvilke tiltak de ønsker eller at de henviser til opplæringsloven kapittel 9a. Terskelen for at noe er en henstilling er lav.

Dersom skolen er i tvil om en henvendelse fra eleven/foreldrene er en henstilling etter § 9a-3 tredje ledd, må skolen ta kontakt med foreldrene/eleven for å avklare dette. Direktoratet understreker at alle henstillinger, også muntlige, skal tas på alvor og utredes. Dette er en del av skolens utredningsplikt etter forvaltningsloven § 17. Skolen har også en veiledningsplikt etter forvaltningsloven § 11 i slike saker. En del av dette kan være å informere eleven/foreldrene om rettighetene etter kapittel 9a og spørre om dette er en henstilling om tiltak etter § 9a-3 tredje ledd.

For at skolen skal kunne ha grunnlag for å iverksette adekvate/forsvarlige tiltak, bør eleven eller foreldrene i størst mulig grad redegjøre for de faktiske forholdene i saken. Dersom det er mulig, bør det også opplyses hvilke tiltak eleven eller foreldrene ønsker at skolen skal sette i verk. Det er imidlertid ikke alltid slik at elever eller foreldre har en klar formening om hvilke tiltak som vil være de rette å sette i verk for å oppfylle lovens krav til det psykososiale miljøet. Det er derfor tilstrekkelig at problemet er klargjort, og at det i utgangspunktet overlates til skolen å vurdere hvilke tiltak som er best egnet til å løse problemet. Dette samsvarer også med at det er skolen som er nærmest til å vurdere hvilke tiltak som vil kunne være aktuelle å iverksette.

5.1.2 Hvem rettes henstillingen til?

Henstillinger bør normalt rettes til skolens ledelse ved rektor, men henstillinger kan også rettes til lærere og andre ansatte. Dersom henstillingen rettes til en lærer må han/hun vurdere hva henstillingen gjelder og om dette er noe som kan og bør løses innenfor klassen. Lærerens vurdering vil kunne være viktig når det skal avgjøres hvilke tiltak som eventuelt skal inn i enkeltvedtaket. Uansett om henstillingen kan løses innenfor klassen skal denne bringes videre til skolens ledelse. En henstilling fra elever/foreldre skal aldri stoppes på klassenivå. Dette har sammenheng med kravet i § 9a-3 tredje ledd første punktum om at alle tilfeller hvor det bes om tiltak knyttet til det psykososiale miljøet, skal behandles som enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Det minnes om at hovedregelen er at det er rektor som har myndighet til å fatte enkeltvedtak. For mer om dette, se kapittel 5.2.1.

5.1.3 Hva kan henstillingene gjelde?

Henstillingene kan gjelde både generelle eller konkrete forhold ved det psykososiale miljøet til elevene. Henstillingen kan være knyttet til mellommenneskelige forhold mellom to eller flere elever, eller mellom elever og personalet på skolen. Direktoratet understreker at retten til å henstille om tiltak ikke er knyttet kun til krenkende ord og handlinger, men til alle sider av det psykososiale miljøet. I hovedsak kan henstillingen være knyttet til tre sider av det psykososiale miljøet; skolens systemrettede arbeid, gruppers psykososiale miljø og enkeltelevers psykososiale miljø. Det understrekes at det ofte vil være nær sammenheng mellom disse og at det i en sak gjerne er aktuelt med tiltak knyttet til både enkeltelevens psykososiale miljø og det systematiske arbeidet.

a) Skolens systemrettede arbeid

Henstillingen kan være knyttet til skolens systematiske arbeid etter § 9a-4 og implementeringen av systemet. Eksempler på dette er henstillinger om manglende rutiner for arbeid med det psykososiale miljøet ved skolen, eller at rutiner for eksempelvis behandling av mobbing ikke er implementert.

b) Gruppers psykososiale miljø

Henstillingen kan være knyttet til en gruppe elevers psykososiale miljø. Det kan henstilles om tiltak knyttet til et dårlig psykososialt miljø i klassen, dårlig klasseledelse, lærerens framferd, eller generelt mye bråk og uro i klassen som fører til at det psykososiale miljøet ikke fremmer helse, trivsel eller læring for en eller flere elever.

c) Enkeltelevers psykososiale miljø

Henstillingen kan være knyttet til enkeltelevens psykososiale miljø. I § 9a-3 tredje ledd er det understreket at det er mulig å be om tiltak for eksempel når det gjelder konkrete tilfeller av krenkende atferd som mobbing, diskriminering, trakassering, vold eller rasisme i forhold til enkeltelever. Dette kan være tilfeller av direkte mobbing som innebærer åpne angrep på en eller flere elever, og indirekte mobbing som sosial isolering og utestenging fra gruppen. For at det skal kunne henstilles om tiltak er det ikke nødvendig å påvise langvarig mobbing, siden § 9a-3 tredje ledd også omfatter enkelthendelser. Skolen vil ikke kunne avvise en henstilling og unnlate å fatte vedtak med den begrunnelse at dette var en enkelthendelse. Også enkelthendelser skal behandles etter reglene i § 9a-3 tredje ledd.

Ikke klagerett på det pedagogiske opplegget etter § 9a-3 tredje ledd

Dersom henstillingen begrunnes i at foreldrene/eleven mener det pedagogiske opplegget/kvaliteten på opplæringen ikke er tilfredsstillende, er dette ikke en kapittel 9a-sak og skal ikke behandles etter reglene i § 9a-3 tredje ledd. Videre er det som hovedregel ikke klagerett på læremidlene som blir brukt i opplæringen. Det kan imidlertid klages på læremidler som har krenkende innhold, for eksempel skolemateriell med nedsettende ytringer basert på kjønn, religion eller seksuell legning. Dette vil være i strid med § 9a-1, se kapittel 3.

{{ settings.title }}

{{ settings.thankYouPlaceholder }}