Retten til et godt psykososialt miljø Udir-2-2010

5.2 Fase 2: Skolens plikt til å fatte enkeltvedtak

Skolen har en ubetinget plikt til å behandle alle henstillinger om tiltak vedrørende det psykososiale miljøet fra elever eller foreldre i samsvar med reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven, jf. § 9a-3 tredje ledd. Dette gjelder uavhengig av hvor stort eller lite bruddet på elevens rett etter § 9a-1 er. Et enkeltvedtak er en avgjørelse som gjelder rettighetene og pliktene til en eller flere bestemte personer, jf. forvaltningsloven § 2 litra b. Det vil si at et enkeltvedtak kan omfatte mer enn en person. Når skolen skal fatte et enkeltvedtak skal saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven følges med mindre opplæringsloven har særskilte reguleringer. Saksbehandlingsreglene gjennomgås nedenfor.

I enkeltvedtaket skal skolen alltid vurdere om elevens rett etter § 9a-1 er oppfylt eller ikke. Dersom den ikke er oppfylt skal skolen ta stilling til hvilke tiltak som er egnede for å rette på dette, slik at elevens rett oppfylles. Dersom skolen mener elevens rett er oppfylt, og det ikke er behov for tiltak skal det også fattes et enkeltvedtak. Eleven/foreldrene kan klage på enkeltvedtaket.

5.2.1 Rektors ansvar for å fatte enkeltvedtak

Det er skolen ved rektor, som pedagogisk, faglig og administrativ leder i skolen, som har myndighet til å fatte enkeltvedtak. Rektor kan som hovedregel ikke videredelegere det å fatte enkeltvedtak til andre ved skolen, for eksempel til en sosialpedagogisk rådgiver, en spesialpedagog eller en av elevens lærere. I utformingen av enkeltvedtaket er det rektors administrative kompetanse, herunder kjennskap til regelverket som er viktigst. Enkeltvedtaket skal treffes i samsvar med reglene i opplæringsloven kapittel 9a, forvaltningsloven og ulovfestet forvaltningsrett og den som treffer vedtaket må ha god kjennskap til dette. Andre ved skolen kan delta i utredningen av saken.

5.2.2 Krav til skolens saksbehandling

Opplæringsloven kapittel 9a inneholder noen særskilte regler om saksbehandlingen når det er eleven/foreldrene som ber om tiltak knyttet til det psykososiale miljøet til eleven etter § 9a-3 tredje ledd. Her er det fastsatt at når eleven/foreldrene henstiller om tiltak etter § 9a-3 skal saken behandles etter saksbehandlingsreglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven. Paragraf 9a- 3 tredje ledd fastsetter også at saken skal behandles ”snarest mogleg” og dersom det ikke er truffet et enkeltvedtak ”innen rimeleg tid” kan eleven/foreldrene klage som om skolen hadde truffet et enkeltvedtak etter forvaltningsloven. For øvrig inneholder ikke opplæringsloven kapittel 9a krav til saksbehandlingen. Saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven gjelder for saker etter § 9a-3.

Dette innebærer blant annet at følgende regler gjelder og har betydning for skolens saksbehandling:

  • kravet til forsvarlig utredning av saken i § 17
  • plikt til å veilede, jf. § 11
  • kravet til begrunnelse i §§ 23, 24 og 25
  • rett til partsinnsyn, jf. §§ 18 og 19
  • krav til skriftlighet i § 23
  • krav om underretning av vedtaket etter § 27
  • klageadgang i § 27

Skoleeier har ansvaret for at skolene følger saksbehandlingsreglene i opplæringsloven og forvaltningsloven selv om ansvaret etter § 9a-3 tredje ledd er lagt til skolen. Skoleeier har alltid det overordnede ansvaret for at skolene oppfyller elevenes rettigheter etter opplæringsloven, jf. opplæringsloven § 13-10. Skoleeier kan ikke fraskrive seg sitt ansvar ved å vise til at ansvaret etter § 9a-3 tredje ledd er lagt til skolen.

I det påfølgende vil noen av saksbehandlingsreglene som skolen må følge i sin behandling av saker om elevers psykososiale miljø gjennomgås.

Saksbehandlingstid

I saker etter § 9a-3 tredje ledd skal skolen ”snarast mogleg” fatte enkeltvedtak etter reglene i forvaltningsloven. Hva som vil være ”snarast mogleg” må vurderes konkret i den enkelte saken. Dette vil avhenge av blant annet alvorlighetsgraden i det forholdet som elever og foreldre vil ha endret. Dess alvorligere forholdet er, dess strengere krav vil settes til hvor fort et enkeltvedtak må være fattet. Dersom det foreligger alvorlig fare for liv og helse må det settes i verk tiltak umiddelbart. I noen saker kan det være at behovet for å utrede saken før enkelvedtak fattes gjør at det vil ta litt tid før det kan fattes et enkeltvedtak. I alle saker må behovet for at enkeltvedtaket fattes så fort som mulig ses i forhold til hvor mye utredning som er nødvendig for at enkeltvedtaket kan fattes på et forsvarlig grunnlag. At saken skal behandles snarest mulig betyr at henstillinger fra elever og foreldre vedrørende det psykososiale miljøet skal prioriteres høyt.

Skolens utredningsplikt

Skolens utredningsplikt fremgår av forvaltningsloven § 17. I forvaltningsloven § 17 kreves det at skolen må sørge for at saken er så god opplyst som mulig før det fattes vedtak. Skolen må sørge for at følgende er tilstrekkelig utredet:

  • de faktiske forhold
  • de rettslige forhold
  • vurderingene knyttet til de faktiske og rettslige forhold

Kravet til utredning av de faktiske forhold innebærer at skolen må foreta en konkret undersøkelse av de faktiske forholdene i saken, blant annet bakgrunnen for henstillingen, hva som har skjedd og hvem som er involvert i saken. Det er ikke alltid saken er slik den fremstår umiddelbart. Rektor kan for eksempel ha en samtale med eleven/elevene det gjelder, med elevens foreldre, lærere og eventuelt andre elever for å avklare ulike forhold i saken.

Utredningen av de rettslige forhold innebærer at det ses på vilkårene for at eleven har rett til at det iverksettes tiltak vedrørende det psykososiale miljøet, og eventuelt hvilke tiltak eleven har rett på.

Når de faktiske og rettslige forholdene utredet, avgjør rektor hvilke tiltak som eventuelt skal iverksettes i den aktuelle saken. Hvor mye saken må utredes, vil være en konkret og skjønnsmessig vurdering.

Det følger av fvl. § 17 at skolen skal påse at mindreårige parter har fått mulighet til å gi uttrykk for sitt syn, i den grad de er i stand til å danne seg egne synspunkter på det saken gjelder. De mindreåriges syn skal tillegges vekt i samsvar med deres alder og modenhet. Barn har en selvstendig og ubetinget rett til å bli hørt etter barnekonvensjonen artikkel 12. Dersom eleven ikke er hørt vil dette kunne være en saksbehandlingsfeil.

For at enkeltvedtaket skal inneholde tiltak som er egnede til at elevenes psykososiale miljø oppfylles, er det viktig at saken er tilstrekkelig og forsvarlig utredet.

Særlig om bruk av sakkyndige

Å avgjøre hvilke tiltak som er nødvendige for å oppfylle lovens krav kan være vanskelig. I noen tilfeller kan det være behov for fagkunnskap som skolen selv ikke besitter. Det kan også være behov for tverrfaglig eller tverretatlig samarbeid. Skolen må da, som ledd i utredningsplikten, innhente den nødvendige kunnskapen fra eksterne ved f.eks. å drøfte tiltak med PP-tjenesten, skolehelsetjenesten, barneverntjenesten, barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP), kulturetaten, kompetansesenter eller politiet. Skolen må da innhente samtykke fra elev/foreldre i forkant.

Alle kommuner/fylkeskommuner skal i følge opplæringsloven § 5-6 ha en PP-tjeneste. Det ligger i PP-tjenestens arbeidsoppgaver å bistå skolen i det pedagogiske arbeidet. Kommunen/fylkeskommunen bør ha fastsatt at PP-tjenesten også skal bistå skolene i saker knyttet til det psykososiale miljøet etter kapittel 9a. Dette er innenfor det kommunen/fylkeskommunen kan instruere PP-tjenesten om. Kommunen/fylkeskommunen må også avgjøre hva som vil være rett tjenestevei for denne typen henvendelser til PP-tjenesten: om disse skal sendes via kommunen/fylkeskommunen eller om skolene selv kan be PP-tjenesten om bistand/sakkyndig vurdering.

Opplæringsloven regulerer ikke direkte PP-tjenesten bidrag i saker om psykososialt miljø, men tjenesten kan likevel bidra på ulike måter alt etter sakens karakter. Tjenesten kan for eksempel:

  • gi råd både på individuelt og på generelt grunnlag om hvordan man kan bedre det psykososiale miljøet
  • utarbeide en sakkyndig vurdering om det psykososiale miljøet til en eller flere elever i en konkret sak

Dersom skolen innhenter råd fra PP-tjenesten er det viktig at PP-tjenesten utreder saken snarest mulig slik at skolens enkeltvedtak blir fattet så raskt som mulig.

Krav til skriftlighet og underretning om enkeltvedtaket

Det følger av forvaltningsloven § 23 at enkeltvedtak skal være skriftlig, om ikke dette av praktiske grunner vil være særlig byrdefullt. I saker som gjelder elevenes psykososiale miljø, vil unnlatelse av skriftlige enkeltvedtak neppe være aktuelt. Tvert imot vil det i slike saker være viktig for elevens rettsikkerhet, dokumentasjon, og mulighet for å klage, at det fattes skriftlige enkeltvedtak.

Eleven/foreldrene skal underrettes når det fattes enkeltvedtak om elevers psykososiale miljø, jf. forvaltningsloven § 27. Underretningen, som i praksis vil være oversendelsen avenkeltvedtaket, skal være skriftlig og skal blant annet opplyse om reglene for klageadgang og retten til å se sakens dokumenter. Underretningen skal sendes til partene i saken. En part er i følge forvaltningsloven § 2 bokstav e en person som en avgjørelse retter seg mot eller som saken ellers gjelder, se mer om dette nedenfor i 5.3.

Krav til begrunnelse

I tilknytning til kravet om underretning om enkeltvedtaket har eleven og foreldrene krav på en begrunnelse av enkeltvedtaket. Begrunnelsesplikten er en sentral del av forsvarlighetsprinsippet, og det er viktig at skolen gir eleven/foreldrene en skikkelig begrunnelse.

Hovedregelen om begrunnelse finnes i § 24. Her sies det at ”Enkeltvedtak skal grunngis”. Det kreves at skolen skal gi begrunnelsen samtidig med at vedtaket treffes. Unntak fra begrunnelsesplikten finnes i § 24 annet og tredje ledd. Innholdet i begrunnelsen er regulert i § 25. Begrunnelsen skal:

  • vise til ”de reglene vedtaket bygger på”
  • nevne de faktiske forholdene som vedtaket bygger på
  • hovedhensyn som har vært avgjørende ved utøvingen av forvaltningsmessig skjønn, bør nevnes

Begrunnelsen skal for det første vise til de rettsreglene som begrunnelsen bygger på. Unntaket er dersom det må antas at eleven/foreldrene kjente til disse reglene. Dette vil kun gjelde i særlige tilfeller. Gode grunner taler for at det rettslige grunnlaget heller utdypes, jf. forvaltningsloven § 25 første ledd annet punktum. Her pålegges skolen, i den utrekning det er nødvendig, at begrunnelsen også skal gjengi innholdet i reglene eller den problemstillingen vedtaket bygger på. Dette innebærer at skolen må synliggjøre det rettslige vurderingstemaet som enkeltvedtaket bygger på. For enkeltvedtak om elevers psykososiale miljø innebærer dette at skolen gjengir innholdet i §§ 9a-1 og 9a-3 eller gjengir problemstillingen som er vurdert i forbindelse med enkeltvedtak om elevers psykososiale miljø.

Det neste kravet til begrunnelsen er at den skal inneholde de faktiske forholdene som er lagt til grunn. Det er tilstrekkelig at det i enkeltvedtaket blir vist til eller redegjort for de faktiske forhold i sin alminnelighet.

Skolen bør også i sin begrunnelse nevne de hovedhensyn som har vært avgjørende ved utøvingen av forvaltningsmessig skjønn, jf. forvaltningsloven § 25. Når det gjelder saker om elevers psykososiale miljø, betyr dette at det bør nevnes hva skolen har trukket inn i vurderingen etter §§ 9a-1og 9a-3. Dette vil gjelde både i vurderingen av om elevens rett etter § 9a-1 er oppfylt og i vurderingen av hvilke eventuelle tiltak som vil være egnede å ta inn i enkeltvedtaket.

Konklusjonen i enkeltvedtaket skal fremgå klart og tydelig. Dersom skolen etter å ha vurdert henstillingen konkluderer med at det ikke skal settes inn tiltak i forhold til det psykososiale miljøet, må skolen i vedtaket begrunne hvorfor de mener at lovens krav til det psykososiale miljøet er oppfylt. Dersom skolen finner at elevens rett til et godt psykososialt miljø etter § 9a-1 ikke er oppfylt, må enkeltvedtaket inneholde en vurdering av hvilke tiltak som skal sette i verk, og en vurdering om hvorfor skolen mener at disse tiltakene vil være tilstrekkelige for å oppfylle lovens krav. Tiltakene skal fremgå klart og tydelig.

Enkeltvedtaket skal være individualisert

Et viktig krav til enkeltvedtaket, er at det skal være individualisert. Eleven har etter § 9a-1 en individuell rett til et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Det vil ikke være mulig å treffe denne typen avgjørelse uten at enkeltvedtaket gir en begrunnelse basert på den enkelte eleven og dennes behov. Et standardisert vedtak tyder på at skolen ikke har foretatt en individualisert og konkret vurdering av om denne elevens rett er oppfylt og hvilke tiltak som skal settes i verk.

Dersom skoleeier/skolen bruker et standardisert enkeltvedtak hvor den konkrete saken ikke vurderes, er dette en saksbehandlingsfeil. Eleven/foreldrene kan klage på dette til fylkesmannen med den begrunnelse at eleven ikke har fått en individualisert behandling. Dette er i strid med reglene i opplæringsloven kapittel 9a. Fylkesmannen skal da kjenne enkeltvedtaket ugyldig, jf. forvaltningsloven § 41. Det er bare i de tilfeller det er grunn til å regne med at saksbehandlingsfeilen ikke kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold at vedtaket er gyldig tross saksbehandlingsfeilen. Konsekvensen er at skolen må behandle saken på nytt og treffe et enkeltvedtak som er individualisert.

Det understrekes at forvaltningsloven ikke er til hinder for at deler av enkeltvedtaket er standardisert, eksempelvis fremstillingen av reglene vedtaket bygger på og informasjonen om klageadgang. Effektivitetshensyn tilsier også at dette gjøres. Dette innebærer ikke at enkeltvedtaket blir regnet som å være standardisert.

5.2.3 Innholdet i skolens vedtak

Skolen skal behandle henstillingen fra eleven/foreldrene etter reglene i forvaltningsloven. Men det kan også utledes krav til innholdet i enkeltvedtaket i opplæringsloven §§ 9a-1 og 9a-3 tredje ledd. Det følger av §§ 9a-1 og 9a-3 tredje ledd at skolen i enkeltvedtaket må ta stilling til om elevens rett til et godt psykososialt miljø er oppfylt eller ikke Hvis skolen etter utredning konkluderer med at elevens rett er oppfylt, treffes det vedtak om dette. Det vedtas da ikke tiltak. Hvis skolen konkluderer med at elevens rett ikke er oppfylt, må vedtaket fastsette hvilke tiltak som skal settes i verk slik at elevens rett oppfylles.

Det vil si at skolen må ta stilling til både om det foreligger grunnlag for å iverksette konkrete tiltak i den enkelte sak, og eventuelt vurdere hvilke tiltak som skal settes i verk. Nedenfor utdypes de innholdsmessige kravene til enkeltvedtaket.

Er elevens rett etter § 9a-1 oppfylt?

Skolen må i enkeltvedtaket gi en vurdering av om krav til det psykososiale miljøet er oppfylt. Det overordende kravet til elevenes miljø følger av § 9a-1, og ligger til grunn for tolkningen av de øvrige bestemmelsene i kapittelet. I henhold til §§ 9a-1 og 9a-3 første ledd har alle elever rett til et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring der den enkelte opplever trygghet og sosial tilhørighet. Det vil si at vurderingstemaet er om eleven har et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring, og om eleven opplever trygghet og sosial tilhørighet.

Om det foreligger brudd på lovens krav må avgjøres etter en konkret vurdering.

Retten til et godt psykososialt miljø er en individuell rettighet for den enkelte elev. Skolen må derfor undersøke om eleven selv opplever den trygghet og sosiale tilhørighet som hun/han har krav på etter §§ 9a-1 og 9a-3. Det kan i denne sammenheng være forskjell på tålegrensen til ulike elever når det gjelder om det psykososiale miljøet oppleves negativt og krenkende. Her vil momenter som alder og personlige forutsetninger være medvirkende til at noen elever vil tåle mer eller mindre enn andre elever. I vurderingen av om skolens krav til det psykososiale miljøet er oppfylt, skal det tas hensyn til elevens egen oppfatning av det psykososiale miljøet. Dette må gjøres ved å undersøke de faktiske forholdene i saken, ved å observere virkingene på eleven og ved å observere det psykososiale miljøet. Det psykososiale miljøet skal ikke forårsake eller forsterke helseplager, føre til mistrivsel eller nedsatt trivsel, hindre eller forstyrre læringen til elevene. Det psykososiale miljøet skal ha en positiv virkning.

Dersom skolen konkluderer med at lovens krav til det psykososiale miljøet er oppfylt og at det dermed ikke skal settes inn tiltak, skal skolen også fatte enkeltvedtak. Et slikt vedtak kan påklages til fylkesmannen.

Elevens rett er ikke oppfylt; vedtaket skal fastsette tiltak som skal settes i verk for å oppfylle elevens rett

Dersom skolen kommer til at lovens krav til det psykososiale miljøet ikke er oppfylt for eleven, skal skolen avgjøre hvilke tiltak som skal iverksettes for å oppfylle kravene i §§ 9a-1 og 9a-3. Tiltakene som tas inn i vedtaket må være tilpasset den konkrete saken og hva som må til for at elevens rett til et godt psykososialt miljø skal oppfylles. Dersom det er flere involverte elever, for eksempel en elev som har blitt mobbet og en/flere elever som har mobbet, må begges side av saken vurderes. Tiltakene skal iverksettes raskt, slik at problemene/krenkelsene ikke videreutvikler seg. Dersom henstillingen er knyttet til en elev/flere elever skal tiltakene være individuelt tilpasset den eller de elevene som har bedt om tiltak. Tiltakene må stå i forhold til alvorlighetsgraden i krenkelsene/det negative som har funnet sted. For at tiltakene skal anses som tilstrekkelige, må de være egnet til å bidra til at den situasjonen som har oppstått eller lignende hendelser ikke skal skje igjen. Ved å sette i verk adekvate tiltak skal skolen medvirke til at det negative ved det psykososiale miljøet/krenkelsene opphører, og eleven skal føle trygghet og sosial tilhørighet i sin skolehverdag. Dersom henstillingen er knyttet til systemarbeidet til skolen skal tiltakene være knyttet til dette. Tiltakene må være innenfor opplæringslovens og annet regelverks rammer. Det må her blant annet vurderes hvor inngripende tiltaket vil være for den det settes inn overfor. Jo mer inngripende et tiltak er, jo grundigere må skolen vurdere om det er rettslig grunnlag for tiltaket. Det må blant annet vurderes om det er knyttet særskilte formkrav til tiltaket, som et skolebytte etter § 8-1 tredje ledd, om det er forholdsmessighet mellom bakgrunnen for henstillingen og tiltaket, samt hvor inngripende tiltaket vil oppfattes som av den det settes inn overfor. Kollektive sanksjoner og fysisk refsing av elever er ikke tillatt.

I tillegg må skolen vurdere hvilke tiltak som er til barnets beste, jf. barnekonvensjonen artikkel 3 nr. 1. Barnets beste vil kunne veie tungt når ulike interesser avveies mot hverandre. Vurderingen av hva som er barnets beste skal gjøres i forhold til det enkelte barnet og hennes/hans behov og forutsetninger.

Når det skal avgjøres hvilke tiltak som er egnede, må skolen ta stilling til de konkrete tiltak som foreldrene/eleven eventuelt har foreslått. Selv om det er fremmet forslag til konkrete tiltak er skolen ikke forpliktet til å imøtekomme disse. Skolen skal uavhengig vurdere hvilke tiltak som kan sikre at elevens rett oppfylles. Dersom skolen mener at andre tiltak er mer egnede, skal skolen fatte et vedtak om dette. Skolen må i vedtaket begrunne hvorfor tiltakene som skisseres i vedtaket er valgt, her bør skolen også begrunne hvorfor eventuelle tiltak eleven/foreldrene har bedt om i henstillingen ikke er fastsatt i vedtaket.

Eleven/foreldrene bør involveres i arbeidet med å finne gode løsninger på problemet.

Direktoratet minner om at der det er flere involverte elever må skolen ivareta rettssikkerheten til alle. Skolen må sikre at vedtaket ikke går på tvers av rettighetene disse har etter opplæringsloven eller annet regelverk. Dette vil også gjelde for elever som har krenket andre elevers rettigheter.

5.2.3.1 Særlige spørsmål knyttet til tiltakene i vedtaket

Skolen kan velge blant ulike tiltak for å bedre en elevs psykososiale miljø. Når det skal vurderes hvilke tiltak som vil være mest egnet er det viktig å se på den enkelte sak og hva som er hovedutfordringene her.

Tiltakene kan for det første være enten individrettede tiltak som er rettet inn mot enkeltelever eller systemrettede tiltak som gjelder skolens systematiske arbeid. Et vedtak vil kunne inneholde begge typer tiltak dersom skolens systemrettede arbeid ikke er godt nok og dette er en av årsakene til at enkeltelever krenkes.

For det andre kan tiltak være rettet inn mot ulike nivå. Tiltakene kan rettes mot en enkeltelev, men kan også være knyttet mot flere elever. Når tiltak rettes mot flere personer kan dette være fordi det er flere elever som mener de ikke har et godt nok psykososialt miljø- dette kan for eksempel være tiltak rettet mot klassemiljøet.

En annen inndeling er basert på om tiltakene rettes inn mot de(n) som krenker og de(n) som er krenket. Særlig i saker om mobbing må det vurderes om tiltakene skal rettes mot mobber, mobbeoffer eller kanskje mot begge. Avhengig av hvem tiltakene er rettet mot må det vurderes hva slags tiltak som skal benyttes.

Tiltakene som settes i verk kan være pedagogiske/forebyggende tiltak, organisatoriske tiltak som å sette inn en ekstra lærerressurs eller assistent eller rettslige tiltak. Med rettslige tiltak siktes det til tiltak som i seg selv utløser et vedtak fordi opplæringsloven krever dette eller fordi tiltaket i seg selv er så inngripende for den/de det omfatter. Eksempler på rettslige tiltak vil være disiplinær tiltak, jf. ordensreglementet. Det vil her være store valgmuligheter alt ettersom hva slags brudd det er på en elevs rett.

Skolen bør som en del av vedtaket sette en dato for evaluering av de tiltakene som er besluttet iverksatt.

Et eller flere enkeltvedtak

Avhengig av hvilke tiltak som er nødvendige må det vurderes om det skal fattes ett eller flere enkeltvedtak. Om det bør fattes ett eller flere enkeltvedtak vil blant annet bero på hvor inngripende tiltakene som skisseres overfor den som har krenket en annen er. Dersom tiltakene er inngripende, bør det fattes flere enkeltvedtak. Dette er viktig blant annet fordi partene vil ha klagerett og rett til innsyn i sakens dokumenter. Det kan blant annet være utfordringer knyttet til taushetsplikten dersom et vedtak inneholder tiltak knyttet mot både mobber og mobbeoffer, jf. forvaltningsloven § 13 flg. Hensynet til taushetsplikten taler for at det bør fattes et vedtak for hver av elevene som det skal rettes inn tiltak mot. Dersom det er en gruppe elever eller klassemiljøet det rettes inn tiltak mot kan det ofte fattes ett vedtak.

Særskilte formkrav i opplæringsloven

For noen tiltak er det fastsatt i opplæringsloven at det skal fattes enkeltvedtak. Det må vurderes konkret i hvert tilfelle om tiltaket bør tas inn i vedtaket etter § 9a-3 tredje ledd eller om det bør fattes et eget vedtak som bare er knyttet til dette tiltaket. Her må det ses på hvor stort inngrep dette tiltaket er i rettsforholdene til den eleven tiltaket berører. Et eksempel på et tiltak der opplæringsloven krever at det skal fattes enkeltvedtak er vedtak om flytting av en elev til en annen skole etter § 8-1 tredje ledd.

Særlig om bruk av sanksjoner

I forbindelse med bruk av sanksjoner ved uønsket atferd etter ordensreglementet kan skolen ikke bruke andre sanksjoner enn de som er fastsatt i ordensreglementet.

Personalsaker

Paragraf 9a-1 er knyttet til eleven og elevens psykososiale miljø og ikke personalets arbeidsforhold. En ansatts arbeidsforhold må vurderes etterarbeidsmiljøloven.

{{ settings.title }}

{{ settings.thankYouPlaceholder }}