Dette rundskrivet ble oppdatert i 2019 på grunn av endringer i Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK20). Rundskrivet er særlig aktuelt for nye skoler som søker om godkjenning, og eksisterende skoler som søker om endringer i sine læreplaner.
Gjelder
Dette rundskrivet omhandler krav til læreplaner for frittstående skoler. Kravene framgår av forskrift til friskoleloven kapittel 2A. Bestemmelsene i forskriften tydeliggjør kravene i friskoleloven§ 2-3. Det er gjort endringer i rundskrivet på grunn av endringer i forskrift til friskoleloven.
Friskoler skal enten følge offentlige læreplaner, eller annen jevngod læreplan som er godkjent av Utdanningsdirektoratet. Norske skoler i utlandet og andre friskoler som ikke nevnes særskilt i forskriften, skal følge Læreplanverket for Kunnskapsløftet eller Læreplanverket for Kunnskapsløftet – Samisk (LK06) fullt ut. For de andre friskolene stiller forskriften særlige krav til skolens læreplaner. Rundskrivet utdyper disse kravene. Forskriftens bestemmelser finnes på Lovdata.no: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2006-07-14-932.
Skolen kan enten følge Generell del for LK20 eller søke om egen generell del, eller eget tillegg, der skolen synliggjør sitt verdigrunnlag/sin egenart.
Læreplanen for det enkelte faget må følge kravene til læreplaner for fag i LK20. Det vil si at læreplanen for faget skal bestå av tilsvarende deler som i LK20:
1. Om faget
2. Kompetansemål og vurdering
3. Vurderingsordning
Kompetansemålene i hvert fag har et omfang av faglig innhold som svarer til timeomfanget som er beskrevet i fag- og timefordelingen. Det totale timetallet i skolens fag- og timefordeling må derfor minimum tilsvare timetallet i LK20. Dersom timetallet i LK20 øker, må skoler godkjent etter friskoleloven øke timetallet i samsvar med dette.
Skoler som er godkjent for å følge LK20 fullt ut, jf. forskrift til friskoleloven § 2A-4b, står fritt til å tilby flere timer. Et utvidet timetall utløser ikke økt tilskudd, og timene kan kun brukes til opplæring etter læreplanene i Kunnskapsløftet. Skolens fag- og timefordeling fastsettes av skolens styre. Friskoler som er godkjent for å drive etter alternative læreplaner, jf. forskrift til friskoleloven §§ 2A-2, 2A-3, 2A-4 og 2A-4a, må få fag- og timefordelingen godkjent som en del av skolens læreplaner.
Alle grunnskoler, inkludert frittstående grunnskoler, kan hvert skoleår omdisponere inntil 5 % av timene i det enkelte faget, som er fastsatt i skolens fag- og timefordeling, for hele grupper eller trinn. Det er skolens styre som fastsetter en slik omdisponering. Det er en forutsetning at timene kun brukes til opplæring med pedagogisk personale etter skolens læreplan. Timene kan ikke brukes til fysisk aktivitet, jf. forskrift til friskoleloven § 2A-9, eller til å ta fag fra videregående opplæring for elever på ungdomstrinnet, jf. § 2A-11.
Utdanningsdirektoratet presiserer at fleksibiliteten på 5 % ikke må forveksles med at noen friskoler kan synliggjøre sitt grunnlag i skolens fag- og timefordeling ved å flytte timer mellom fag. En synliggjøring av skolens grunnlag må godkjennes av Utdanningsdirektoratet, se nedenfor under §§ 2A-2, 2A-3, 2A-4 og 2A-4a. Fleksibiliteten på 5 % kan ikke brukes til å styrke skolens grunnlag, men kan brukes for å styrke et lokalt behov i ett eller flere fag, for klasser eller grupper, for det enkelte skoleår.
Læreplanen må inneholde en omtale av vurderingsordninger og dokumentasjon for opplæringen. Dersom skolen skal følge alle bestemmelsene om individuell vurdering i forskrift til friskoleloven kapittel 3, er det tilstrekkelig med en kort omtale av dette. Dersom skolen skal følge en alternativ vurderingsordning, skal denne beskrives.
Læreplanene for videregående skoler må til vanlig være i samsvar med tilbudsstrukturen i LK20. Hvilke endringer skolen kan søke om, står nærmere beskrevet under hvert grunnlag nedenfor. Det avgjørende er at opplæringen fører frem til samme sluttkompetanse som i den offentlige videregående skolen, altså studiekompetanse og/eller yrkeskompetanse.
Når skolen søker om godkjenning av ny læreplan eller endringer i læreplanen, må den synliggjøre og begrunne alle endringer fra LK20. I begrunnelsene må skolen redegjøre for hvilke endringer den ønsker å gjøre ut fra skolens grunnlag. I søknaden må skolen legge ved læreplanen i det aktuelle faget med synlige endringer. Begrunnelsene for de ønskede endringene med henvisninger til endringene i læreplanen, legges ved i et eget dokument.
Læreplanen må være i samsvar med formålet med loven, slik dette fremkommer i friskoleloven § 1-1. Det er en forutsetning at skolen legger opp sin opplæring slik at den motvirker fordommer og diskriminering, blant annet knyttet til likestilling mellom kjønnene og ulike samlivsformer.
Skolen må synliggjøre verdigrunnlaget sitt i læreplanen, både i overordnet del, og i læreplaner for relevante fag på alle trinn/hovedtrinn i grunnskolen og trinn i videregående opplæring. I læreplaner for relevante fag må skolen synliggjøre verdigrunnlaget i delen om faget, og som hovedregel i kompetansemål. I tillegg skal skolen synliggjøre sitt verdigrunnlag i stiftelsesdokumentene.
Det er ikke forskriftsfestet hvor mange timer som kan flyttes fra et fag til et annet. Utdanningsdirektoratet må gjøre en konkret vurdering av skolens søknad i det enkelte tilfellet, jf. kravet om jevngod opplæring. Skolen må være oppmerksom på at elevene kan få mindre tid til å nå kompetansemålene i enkelte fag når skolen velger å flytte timer mellom fagene. Vi understreker at denne muligheten til å få godkjent flytting av timer ikke er den samme som 5% fleksibilitet. Det står mer om 5% fleksibilitet under punktet om generelle krav (§2A-1).
Skolen må synliggjøre den anerkjente pedagogiske retningen i læreplanen, både i overordnet del og i læreplaner i relevante fag. Opplæringen må representere en sammenhengende idé og et verdigrunnlag som normalt ikke realiseres i den offentlige skolen. Det pedagogiske opplegget skal være utprøvd, utførlig beskrevet i litteraturen, velrenommert og relativt utbredt. I tillegg skal skolen synliggjøre den anerkjente pedagogiske retningen i stiftelsesdokumenter.
Skolen kan få godkjenning til å flytte kompetansemål mellom trinn i tråd med det pedagogiske grunnlaget. Utdanningsdirektoratet kan også godkjenne læreplaner på videregående nivå som kun har kompetansemål på høyeste nivå. Flytting av kompetansemål kan gjøre det vanskelig for elever som ønsker å skifte skole. Det er derfor viktig at skolen informerer elever og foresatte om dette ved valg av skole.
Det er ikke forskriftsfestet hvor mange timer som kan flyttes fra et fag til et annet. Utdanningsdirektoratet må gjøre en konkret vurdering av skolens søknad i det enkelte tilfellet, jf. kravet om jevngod opplæring. Skolen må være oppmerksom på at elevene kan få mindre tid til å nå kompetansemålene i enkelte fag når skolen velger å flytte timer mellom fagene. Vi understreker at denne muligheten til å få godkjent flytting av timer ikke er den samme som 5% fleksibilitet. Det står mer om 5% fleksibilitet under punktet om generelle krav (§2A-1).
Skolen må ha læreplaner i norsk for elever som har norsk som morsmål og for elever med annet morsmål. Skolen må i tillegg ha et system for overgang mellom disse to læreplanene. Skolen kan enten følge læreplan i norsk og læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter for LK20, eller en internasjonalt godkjent læreplan. i f.eks. language A og language B.
Skolen må i et eget norskspråklig dokument gjøre rede for hvilke læreplaner skolen skal følge og beskrive systemet for overgangen mellom dem.
Skolen må ha læreplaner i norsk for elever som har norsk som morsmål og for elever med annet morsmål. Skolen må i tillegg ha et system for overgang mellom disse to læreplanene. Skolen kan enten følge læreplan i norsk og læreplan i grunnleggende norsk for LK06, eller en internasjonalt godkjent læreplan i f.eks. language A og language B.
Alle læreplaner skal være tilgjengelig på norsk, jf. friskoleloven § 2-1 fjerde ledd.
Profilskoler deles i to grupper: Profilskoler med spesiell faglig oppmerksomhet rettet mot et emne, og profilskoler med annen pedagogikk. I tillegg til alternative læreplaner må disse skolene dokumentere at de representerer noe som er vesentlig annerledes enn normal praksis i offentlige skoler og i godkjente skoler på andre grunnlag i loven. Skolene må også synliggjøre sin særskilte profil i skolens stiftelsesdokumenter.
Profilskoler må synliggjøre den særskilte profilen sin i læreplanen, både i overordnet del og i læreplaner for relevante fag. I læreplaner for relevante fag må skolen synliggjøre den særskilte profilen i delen om faget og som hovedregel i kompetansemål. I grunnskolen må skolene synliggjøre den særskilte profilen i relevante fag på trinnene/hovedtrinnene. På videregående trinn må den særskilte profilen synliggjøres i ett eller flere relevante fag på hvert trinn.
Profilskoler med annen pedagogikk må i tillegg synliggjøre den særskilte pedagogikken sin i læreplanen, både i overordnet del og i læreplaner for fag. Det helhetlige pedagogiske grunnlaget for skolene må beskrives enten i overordnet del eller i eget tillegg.
Det er ikke forskriftsfestet hvor mange timer som kan flyttes fra et fag til et annet. Utdanningsdirektoratet må gjøre en konkret vurdering av skolens søknad i det enkelte tilfellet, jf. kravet om jevngod opplæring. Skolen må være oppmerksom på at elevene kan få mindre tid til å nå kompetansemålene i enkelte fag når skolen velger å flytte timer mellom fagene.
Vi understreker at denne muligheten til å få godkjent flytting av timer ikke er den samme som 5% fleksibilitet. Det står mer om 5% fleksibilitet under punktet om generelle krav (§2A-1).
De norske friskolene i utlandet og «andre skoler» kan kun drive opplæring etter LK20. Norske skoler i utlandet kan i tillegg tilby opplæring i Kunnskapsløftets læreplan i fremmedspråk, nivå 1, på barnetrinnet. Det åpnes altså ikke for at Utdanningsdirektoratet kan godkjenne f.eks. religiøse eller internasjonale læreplaner for grunnskoler i utlandet.
Med «andre skoler» menes bl.a. tidligere godkjente «grendeskoler» og skoler godkjent etter et kvantitativt behov.
Skoler som tilbyr særskilt tilrettelagt videregående opplæring i kombinasjon med toppidrett, skal tilby ett av følgende alternativer:
Skolene kan søke å få godkjent egen plan i toppidrett som alternativ til programfaget toppidrett 1, 2 og 3.
I tillegg skal skolen dokumentere at den legger særskilt til rette for toppidrettssatsing, blant annet når det gjelder organisering av skolehverdagen, skole- og treningsanlegg og spisskompetanse innenfor den idretten skolen tilbyr.