Tilsyn med frittstående skoler i 2020

Denne rapporten er en oppsummering av de funnene vi har gjort i våre tilsyn med friskolene i 2020. 

I tilsyn undersøker vi om skolene oppfyller kravene som er gitt i regelverket. Det betyr at vi undersøker om de frittstående skolene oppfyller lovpålagte plikter. En mangelfull oppfyllelse av regelverket, vil få konsekvenser. Hva som vil være konsekvensen, vil som oftest følge av formålet med lovkravet.

Når vi vurderer konsekvensene, må vi i tillegg ta hensyn til hvem som kan bli rammet. Omsorgen for sårbare grupper er en del av denne vurderingen. Konsekvensen av at skolene ikke oppfyller rettighetene til sårbare grupper, for eksempel barn som har behov for spesialundervisning, kan ofte være mer alvorlig enn for andre grupper.

Fakta om friskoler

  • 377 frittstående skoler i drift i hele eller deler av året
  • 27 000 av 636 300 elever gikk på frittstående grunnskoler i 2019/2020
  • 14 960 av 187 000 elever gikk på frittstående videregående skoler i 2019/2020
  • Skolene mottok til sammen 5.6 milliarder kroner i statstilskudd i 2020

Våre risikovurderinger er avgjørende for hvilke skoler og temaer vi fører tilsyn med

I 2020 har det vært utfordrende å gjøre gode risikovurderingene og følge dem opp med tilsyn, siden covid-19-pandemien og påfølgende tiltak gjorde at risikobildet var i stadig endring. Da de strenge tiltakene ble innført i mars, besluttet vi å midlertidig la være å åpne nye tilsyn. Koronapandemien fikk også konsekvenser for pågående tilsyn. Vi besluttet relativt tidlig i prosessen at:

  • stedlige tilsyn som var åpnet, men hvor vi ikke hadde mottatt dokumentasjon ble avlyst
  • stedlige tilsyn hvor dokumentasjonen var sendt inn, men tilsynsbesøket lå frem i tid ble vurdert fortløpende
  • alle skriftlige tilsyn hvor vi hadde fått dokumentasjon ble opprettholdt, men vi ga utsettelser der det var hensiktsmessig
  • i skriftlige tilsyn der vi ennå ikke hadde fått inn dokumentasjon, fikk skolene utsatt frist.
  • tilsyn med skoler som hadde fått varsel om vedtak eller vedtak ble fullført, men vi ga utsettelser der det var nødvendig
  • stedlige tilsyn hvor tilsynsbesøket var gjennomført, men hvor skolen ikke hadde fått varsel om vedtak ble fullført. Vi ga utsettelser der det var nødvendig.

Målet er å gjennomføre flere og mer treffsikre tilsyn

Når vi vurderer risiko ved friskolene, ser vi først på sannsynligheten for at brudd på regelverket finner sted. Deretter ser vi på konsekvensen av bruddene. Noen brudd på regelverket medfører større konsekvenser enn andre, så vi velger de områdene hvor følgene av bruddene er mest alvorlige. Samlet sett sørger risikovurderingene for at vi bruker ressursene våre der de trengs mest.

De seneste årene har vi hatt som mål å gjennomføre flere og mer treffsikre tilsyn. Dette har vi gjort ved å føre flere mindre tilsyn basert på konkrete risikovurderinger. Vi har hatt en tilsynsaktivitet som i særlig grad har vært rettet mot utsatte barn og unge. Vi ser ofte indikasjoner på at en skole ikke følger regelverket, hvor vi likevel ikke åpner tilsyn. Noen ganger skyldes det at situasjonen blir fulgt opp på andre måter. Andre ganger vurderer vi at det er andre skoler eller temaer der risikoen er høyere, og vi velger å prioritere dem for tilsyn. Vi har ikke ressurser til å følge opp alle skolene.

Vi har ikke hatt stedlige tilsyn etter 12. mars. Etter at det ble innført reiserestriksjoner på grunn av covid-19-pandemien, vurderte vi at det var riktig å ikke gjennomføre stedlige tilsyn, dersom ikke risikoen tilsa at det var påkrevet. Basert på tilgjengelig informasjon om elevenes læringsmiljø høsten 2020, vurderte vi at det både var nødvendig og mulig å utarbeide et relevant skriftlig tilsyn på skolemiljø. Hjemmelen var friskoleloven § 2-4 andre ledd, jf. opplæringsloven kapittel 9A. Vi åpnet i alt fire slike tilsyn høsten 2020, se nærmere omtale under.

Tilsyn med 33 skoler

Når vi fører tilsyn, starter vi med et brev til skolen om at vi har åpnet tilsyn. Vi ber vanligvis om dokumentasjon fra skolen, og gjør i tillegg egne undersøkelser. Dersom vi finner brudd på regelverket, får skolen en foreløpig tilsynsrapport som de kan uttale seg om. Vi går gjennom tilbakemeldingen fra skolen før de får et vedtak med en reaksjon, vanligvis en frist for å rette bruddene på regelverket. Tilsynsrapportene er offentlige og vi publiserer disse på tilsyn.udir.no. Vi avslutter tilsynet når skolen har rettet bruddene. Vi har beskrevet tilsynsprosessen her: Hva skjer i et tilsyn. I 2020 førte vi 33 tilsyn. 1 stedlig,  ved at vi fysisk besøkte skolen, og 32 basert på skriftlig dialog mellom oss og skolene.

Oversikt over tilsyn i 2020
TypeAntall

Tilsyn åpnet

18

Foreløpig tilsynsrapport

33

Endelig tilsynsrapport

38

Tilsyn hvor vi ikke avdekket brudd på regelverket

1

Avslutning av tilsyn

38

Klager oversendt til Kunnskapsdepartementet

1

Klagesaker avgjort av Kunnskapsdepartementet

1

Her kan du lese mer om metoden vi bruker når vi fører tilsyn: Metodehåndbok for tilsyn

Tilsyn de siste årene

Tabellen under viser at vi fører tilsyn med om lag 10-15 prosent av friskolene hvert år. Utvelgelse av skoler, temaer og tidspunkt for tilsyn baserer vi på risikovurderinger. Det er ikke et mål å føre tilsyn med alle skolene, men vi fører tilsyn der vi mener det er høy sannsynlighet for å finne brudd på regelverket og der bruddene har store konsekvenser for elevene. 

Tilsyn 2014–2020
ÅrAntall skoler i driftAntall tilsyn med foreløpig rapportAndel

2020

378

33

8 %

2019

365

48

13 %

2018

357

37

10 %

2017

351

51

15 %

2016

347

53

15 %

2015

328

45

14 %

2014

315

80

25 %

Tilsynstemaer og overordnet om funnene

Noen tilsynstemaer er faste i kortere eller lengre perioder, for eksempel temaene i felles nasjonalt tilsyn. Noen av tilsynene vi gjør er stedlige. Det er stort sett temaet for tilsynet som avgjør om vi besøker skolen for å skaffe oss informasjonen vi trenger. I mange tilfeller er det tilstrekkelig å gjøre tilsynet skriftlig.

Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som berører dem og barn har rett til å bli hørt i spørsmål som gjelder dem selv.1 Skolen har en avgjørende rolle for barns læring, omsorg og utvikling. Vi så at denne rollen ble enda mer fremtredende under den pågående covid-19-pandemien. Både opplevelsen av og usikkerheten rundt pandemien, og restriksjonene som elevene og skolene måtte følge, medførte at elevene fikk en annen hverdag enn tidligere, noe som kunne påvirke deres trivsel og trygghet.

Temaene i felles nasjonalt tilsyn bestemmes etter en sentral risikovurdering for hele landet, og de ligger fast i fire år. På grunn av den særskilte situasjonen i 2020 har vi ført få tilsyn med felles nasjonale tilsynstemaer. Det var kun i tilsyn med skolemiljø og aktivitetsplikten at vi har brukt tilsynsopplegget for felles nasjonale tilsyn.

Vi fører tilsyn med flere deltemaer innenfor hvert hovedtema for å sikre at de enkelte tilsynene skal bli så treffsikre som mulig. Skoleeierne, skolene og vi som tilsynsmyndighet, skal ikke bruke mer ressurser enn nødvendig ut fra den kartlagte risikoen.

Tabell med temaer der det ble utarbeidet foreløpig rapport
Temaer i foreløpig rapporterAntall

Gjennomføring av Elevundersøkelsen

12

Styrets ansvar

12

Skolemiljø: Korona

4

Økonomiforvaltning

2

Styret, Daglig leder og spesialkompetanse

1

Økonomiforvaltning: Skolepenger

1

Skolemiljø: Aktivitetsplikt

1

Sum

33

Nedenfor omtaler vi noen av funnene fra de foreløpige tilsynsrapportene i 2020.

Klager på våre vedtak

Hvis en skole er uenig i et vedtak fra oss, har de mulighet til å klage. Kunnskapsdepartementet er klageinstans og behandlet i 2020 en klagesak som vi oversendte i mai 2020. Klagen omhandlet skolemiljø og aktivitetsplikten.  Departementet stadfestet direktoratets vedtak om rektors ansvar etter opplæringsloven § 9A-3 andre ledd.

Grunnlovens §104, Barnekonvensjonen art. 3 og 12.