Trygt og godt barnehage- og skolemiljø - svar på oppdrag 2022-041
8. Økonomiske og administrative konsekvenser
I det følgende vil vi forsøke å tallfeste og vurdere de økonomiske og administrative konsekvensene knyttet til de seks anbefalingene. Antatte kostnader er usikre, samtidig som flere av dem er skalerbare, altså at innretning kan justeres opp eller ned, avhengig av økonomisk handlingsrom. Anslagene er basert på lett tilgjengelig informasjon og er generelt beskrevet.
Som utredningen viser er det er i dag mange pågående oppdrag og prosesser innen feltet barnehage- og skolemiljø, som hver for seg fordrer vesentlig ressursbruk, i tillegg til anbefalte tiltak her. Dette vil kunne påvirke direktoratets kapasitet og evne til å igangsette nye prosesser og tiltak. Nye initiativ vil kreve omprioritering av oppgaver, og eventuell tilførsel av nye midler og ressurser.
| Tiltak | Kostnad | Kommentar |
|---|---|---|
| Tiltak 1: Gi nasjonale faglige råd | Dette tiltaket vil kunne skaleres ut fra ambisjonsnivå, jf. kommentar ovenfor. | Vurderinger knyttet til god praksis kan innhentes gjennom statsforvalterens områdeovervåkning. Det er også mulig å innarbeide mekanismer fra eksempelvis Dronning Sonjas skolepris kan settes i system, som direktoratet kan tilgjengeliggjøre. Videre kan direktoratet gi råd om regelverk. Dette fordrer tilstrekkelige ressurser for å sette det i system. Dersom eksterne miljøer skal levere innhold til nasjonale faglige råd, vil det påløpe kostnader der ambisjonsnivået må defineres før det kan tallfestes. Dersom tiltak 5 iverksettes vil utgiftsbehovet reduseres. |
| Tiltak 2: Videreutvikling av digitale støtteressurser | Dette tiltaket vil kunne skaleres ut fra ambisjonsnivå, jf. kommentar ovenfor. Kostnadene henger sammen med ambisjonsnivået, og erfaringsbaserte tall tilsier en kostnad fra ca 1 – 4 millioner kroner. | Det ligger mye relevant innhold både på udir.no og kompetanse.udir.no. som enkelt kan justeres og videreutvikles i tråd med nye behov. Videreutvikling og forenkling av de digitale tjenestene vi allerede har vil påløpe kostnader, og ambisjonsnivået må defineres før det kan tallfestes. |
| Tiltak 3: Ressursteam | Statsbudsjettet foreslår 15 millioner kroner. | Vi har tidligere gitt innspill på at vi vurderer det som mest hensiktsmessig med et lokalt/regionalt anslag, og at det bør sees i sammenheng med øvrige prosesser som peker mot behov for lokale ressurser i ulike satsinger. |
| Tiltak 4: Støtte og veiledning fra statsforvalter til barnehagemyndighet, eier og leder | Statsbudsjettet foreslår 10 millioner kroner. | |
| Tiltak 5: Oppdatert kunnskapsgrunnlag | Dette tiltaket vil kunne skaleres ut fra ambisjonsnivå, jf. kommentar ovenfor. Erfaringsmessig vil forskningsmessige anskaffelser være på 3-4 millioner kroner fordelt over en periode på 2-3 år. Det vil være behov for administrasjonsressurser i forbindelse med anskaffelse og oppfølging. | Her kan det være aktuelt å tenke andre spor enn det rent forskningsmessige, noe som eventuelt vil få konsekvenser for de økonomiske rammene for dette tiltaket. |
| Tiltak 6: Justering av dagens situasjon | Opsjon på forlengelse av Læringsmiljøprosjektet til et tredje år er på 3 millioner kroner. Ytterligere uttrekk til Læringsmiljøprosjektet som gir flere deltakere, beregnes til 15 millioner kroner for hver nye pulje – forutsatt at omfang og antall er på likt linje med dagens puljer. | Statsbudsjettet har foreslått 10 millioner kroner til ny pulje i Læringsmiljøprosjektet i 2024. Jf. tidligere innspill er det mulig å skalere opp dette slik at antall kommuner, barnehager og skoler blir på samme nivå som i dag. |