Språk i barnehagen – mye mer enn bare prat

Eksempler

De ulike eksemplene på arbeid med språk som følger her, beskriver noen av innfallsvinklene de voksne kan benytte. Poenget er å løfte fram noen konkrete forslag og de voksnes ulike språkroller i disse situasjonene. Det er ikke mulig å skille hverken situasjonene eller rollene klart fra hverandre. Derfor vil det være naturlig for leseren å oppleve at deler av innholdet er overlappende. Hensikten er å anspore og inspirere til refleksjon og å skape bevissthet. Det er tenkt at personalet samlet eller i grupper kan arbeide med de ulike temaene/områdene for å heve kompetansen, styrke ferdighetene, øke kvaliteten på arbeidet og bidra til god utvikling av barnas språk. Velg gjerne ett tema om gangen, og bruk den tiden dere trenger til det, før dere tenker på noe nytt. Kanskje er det ikke tid til mer enn ett tema eller to i inneværende halvår. Legg det fortløpende arbeidet og tiltak for gitte, avgrensede perioder inn i årsplanen og periodeplaner. 

Språkutviklende samtaler

Store deler av barnehagedagen er preget av hverdagssamtaler

Samtaler er en grunnleggende aktivitet for språktilegnelse og læring. Spontane, uformelle samtaler finner sted hvor som helst og når som helst i løpet av barnehagehverdagen, og slike samtaler er en omfattende og viktig læringsarena. Gode samtaler mellom en voksen og enkeltbarn eller få barn i en gruppe har vist seg å være fruktbare språklæringssituasjoner.

Den voksne skal invitere barnet til samtaler

Når en voksen tar initiativ til en samtale med et barn, inviterer han eller hun barnet inn i et språklig samspill. Den voksne påkaller barnets oppmerksomhet og interesse og bruker språket aktivt, for eksempel ved å stille spørsmål. – Husker du da vi var i parken? – Hva likte du best på turen? Dette skjer allerede med de aller yngste barna, for eksempel når de får mat eller blir stelt. – Er du så sulten, du? – Vil du ha en brødbit til? Da forventer kanskje ikke den voksne at barnet skal svare, men barnet opplever at spørsmålene er signaler om at det er barnets tur til å gi den voksne et signal. Slik erfarer barnet at språk blant annet er kommunikasjon og samspill.  

Barn utvikler språket når de deltar i samtaler

Å samtale om opplevelser, tanker og følelser er nødvendig for å utvikle et godt språk. Ved å være aktive deltakere i samtaler, tilegner barna seg en bred språklig kompetanse. De er selv avsendere av budskap, de lytter og observerer og de mottar og tolker budskap. Barna lærer ord og fyller ordene med innhold. De lager setninger og tilegner seg grammatikk i en meningsfull sammenheng. I tillegg lærer de å ta tur og gi signaler om at det er andre sin tur, og de blir i stand til å følge opp andres innspill. De venner seg også til å holde fast på et tema og videreføre det.

Også hverdagssamtalene kan kreve organisering og tilrettelegging

Å delta i samtaler krever oppmerksomhet og mental tilstedeværelse. Uro, dårlig tilpassede lokaler og travelhet kan redusere kvaliteten på samtalene. Om det er mulig, kan det derfor være lurt å gå til et lukket rom eller konsentrere seg om noen barn av gangen. Det er i tillegg viktig å redusere bakgrunnsstøy i størst mulig grad. I en travel hverdag handler det også om bevissthet og prioritering. Å bruke noe av den dyrebare tiden til nettopp språkstimulerende samtaler er hensiktsmessig bruk av ressurser. Noen barn, for eksempel barn med taleflytvansker, har særlig behov for god tid og anledning til å ytre seg på sin egen måte og i sitt eget tempo.

Samtaler kan være både monologiske og dialogiske

Monologiske samtaler bærer preg av at det er én part som er mest aktiv, for eksempel en voksen som informerer eller forklarer. I dialogiske samtaler snakker flere sammen, for eksempel et barn og en voksen. De to kan fortelle, spørre hverandre, svare og undre seg sammen. Det er de dialogiske samtalene som er mest nyttige, når barn skal tilegne seg språk. Studier har vist at voksne ofte snakker mer enn barn når de samtaler med hverandre. Det er sentralt at enkeltbarnets ytringer får stor plass i samtaler mellom voksne og barn. Når barnet inviterer en voksen til dialog, må den voksne rette oppmerksomheten mot barnets mening, være på jakt etter barnets intensjoner i samtalen og følge opp hans eller hennes initiativ.

Felles opplevelser kan være et godt utgangspunkt for samtaler

De yngste barna snakker ut fra det de ser, gjør og opplever her og nå. Etter hvert mestrer de i større grad samtaler som er uavhengige av den konkrete konteksten, såkalte situasjonsuavhengige samtaler. Da kan de snakke om ting og personer som ikke er til stede, om noe de har opplevd tidligere, og om noe de gleder seg til i framtiden. Innholdet i samtaler mellom personalet og barna kan handle om noe som skjer der og da, noe barna har opplevd i fellesskap, eller noe de planlegger å gjøre sammen.

Den voksne kan opptre som oppmuntrer i samtalen

En voksen som er opptatt av barnets intensjon og innholdet i det barnet sier, responderer med ord og handling. Når barnet får umiddelbar bekreftelse og respons, opplever det å bli forstått. Det skjønner da at det er nyttig å bruke språket. For å oppmuntre barnet til å formidle ønsker og tanker bør den voksne følge opp barnets initiativ og gi respons blant annet ved å bruke ord. Eksempel: Et av de yngste barna peker på noen biler på en hylle i barnehagen. Den voksne følger opp barnets signaler og sier – Vil du leke med bilene, du? – Vil du ha disse småbilene eller de store der borte? Deretter hjelper den voksne barnet med å få tak i de bilene barnet vil leke med. Et inviterende kroppsspråk, for eksempel nikk og smil, og støttende ytringer, i form av småord som ja og oi, vil kunne bidra ytterligere til å oppmuntre barnet.

Den voksne kan være stillasbygger i samtalen

Gjennom samtaler blir barna bevisste på språkets form. En støttende voksen kan gjenta med en hel setning det barnet uttrykker med enkeltord. Hvis barnet sier – Ola lese, svarer den voksne for eksempel – Har du lyst til å lese, Ola? – Hva skal vi lese da? På den måten utvider den voksne det barnet sier, slik at ytringen får rett språklig form. Barnet møter da språket i den formen det selv etter hvert skal bruke. Slik bygger den voksne et stillas som barnet kan støtte seg til. Etter hvert kan barnet frigjøre seg fra denne støtten.  

Voksne kan være språkmodeller som barna lytter til og hermer etter

Barna uttaler ord og bruker dem på sin egen barnlige måte. Dette er naturlige steg på veien i språkutviklingen. I slike tilfeller kan den voksne gjenta ordet riktig eller bruke det på rett måte. Kommunikasjonen blir dermed ikke forstyrret av korrigeringer av «feil», og begge kan fremdeles ha oppmerksomheten rettet mot innholdet samtidig med at språket blir modellert. Barnet peker og sier for eksempel – Vovvov løpa. Den voksne ser i samme retning som barnet, og bekrefter. – Ja, se der er det en hund.  – Hunden løper. – Den løper fort!  I tillegg kan den voksne benytte sjansen til å utvide samtalen med et åpent spørsmål. – Hvor tror du den skal?

Voksne kan kommentere og sette ord på handlinger

De voksne kan sette ord på det de gjør sammen med barna, også med de aller yngste. – Så tar vi på den ene votten. – Der kommer den andre hånda inn i votten sin også. Barna hører ordene parallelt med handlingen, og språk og handlinger blir knyttet sammen. Samtidig inviterer de voksne dermed barna til selv å uttrykke ord og eventuelt delta i en samtale om det som skjer.

Det er viktig å sette ord på ting i hverdagen

Bruk navn på for eksempel bestikk, dekketøy og matvarer, og snakk sammen om det som foregår rundt matbordet når barna sender noe til hverandre, forsyner seg, spiser og drikker. Når dere er på tur, snakker dere for eksempel om været, veien dere går og omgivelsene. Ute i naturen bruker dere ord som stubbe, sopp, skjell, sommerfugler og snegler. Det er ikke nok bare å omtale disse tingene som den, det eller de. Gjenta nye ord flere ganger slik at barna blir godt kjent med dem, og bruk ordene i flere sammenhenger slik at barnas begrepsforståelse blir utvidet. Sett i tillegg ord på tanker og følelser, og hjelp barna med å gjøre det samme.  

De voksne skal tilpasse språket sitt til barnas språk

Personalet må reflektere over og være bevisst på hvilke ord de bruker i samtaler med barna. Abstrakte ord og uttrykk kan være ekstra vanskelige å forstå. Bruk av slike ord bør føre til felles betraktninger, gjerne ved hjelp av både verbale forklaringer og konkretiseringer eller ved hjelp av visualiseringer. En barnehage der barna møter varierte ord og får dem godt konkretisert, visualisert og forklart, har et godt språkmiljø.

Personalet kan tilrettelegge for deltakelse i samtaler

Noen barn snakker mer og oftere enn andre barn, og noen deltar mer aktivt i samtaler enn andre. De voksne kan få flere barn til å delta ved at de selv bidrar aktivt i samtalene. Ved hjelp av støttende ytringer og spørsmål kan de voksne trekke inn de mer stille barna, og etter hvert kan de voksne kanskje gradvis trekke seg ut. De skal invitere alle barna til samtaler, men det er ikke mulig å ivareta alle samtidig. Tilrettelegg derfor, så langt det er mulig, for samtaler i små grupper, iblant kanskje bare med ett eller to barn og den voksne selv. Når flere barn deltar i en samtale med andre, er det avgjørende at den voksne prøver å se alle som deltar, og involverer deltakerne i størst mulig grad ved for eksempel å bruke barnas navn. Den voksne kan stille spørsmål til dem som lytter, eller gi dem sjansen til å kommentere det de hører. – Det var spennende, Khadija! – Hva synes du var mest spennende, Sara? Barna må få god tid til å svare.

Interesse fra voksne kan øke motivasjonen til barna

De voksne bør legge vekt på å fange barnas signaler i samtalene og vise anerkjennelse for det barnet som kommuniserer. Når voksne viser interesse for det barna sier, oppmuntrer de barna til å bruke språket mer. Ha øyekontakt, hvis det er naturlig, med det barnet som snakker. Vær engasjert, bruk støttende ytringer og inviterende kroppsspråk og pass på å ha full oppmerksomhet på barnet og det det formidler. De voksne bør ikke avbryte barn som deltar i gode samtaler med andre. Vent, om mulig, til samtalen er avsluttet eller til det kan være naturlig å ta en pause. Barn som opplever at andre lytter til det de har på hjertet, blir gjerne motivert til å ta ordet igjen og bidra mer i samtaler. Slik kommer de inn i en god sirkel. De bruker språket, og dermed videreutvikler de det.

Åpne spørsmål bidrar til å utvide samtalene

Spørsmål de voksne stiller for å invitere barna inn i samtaler eller for å gi dem lyst til fortsatt å delta, bør i stor grad være åpne. Det vil si at spørsmålene er formulert på en måte som gjør at barna må svare med noe mer enn ja eller nei. De krever med andre ord et fortellende svar. Undersøkelser viser at voksne i stor grad stiller lukkede spørsmål til barn. Å være bevisst på hvordan spørsmål blir stilt, er nyttig for å få barna til å svare utfyllende og for å videreføre samtaler. Åpne spørsmål starter ofte med spørreordene hva, hvem, hvor, hvordan eller hvorfor. Slike spørsmål inviterer barna inn i samtaler der de kan bidra med det de tenker, føler, tror, mener og vet. Vær klar over at det for de yngste barna og barn som ikke har tilstrekkelige språklige ferdigheter, kan være vanskelig å svare på åpne spørsmål. De voksne må derfor tilpasse spørsmålene til barnas språklige nivå, samtidig som de kan støtte disse barna i å gi fortellende svar. Gi også barna anledning til selv å spørre. Når barna stiller spørsmål, kan de invitere andre barn og voksne inn som deltakere i samtaler, og de kan føre samtaler videre.

Noen samtaler er forberedt

De fleste samtaler i barnehagen er spontane, men iblant kan det være hensiktsmessig, spennende og lærerikt å legge til rette for en forberedt samtale. På forhånd planlegger da personalet, kanskje også i samarbeid med barna, hva samtalen skal handle om, og de forbereder spørsmål som skal invitere barna inn i samtalen og inspirere dem til å delta. Barna får også i disse samtalene uttrykke egne tanker, følelser og meninger. Eksempler på slike samtaler er temasamtaler, litterære samtaler og filosofiske samtaler. Filosofiske samtaler tar utgangspunkt i en problemstilling, og barna svarer på spørsmål som ikke har gitte svar. Alle må få sjansen til å komme med innspill. Slike samtaler bidrar til å stimulere det situasjonsuavhengige språket.

Kollegaer kan samarbeide om å styrke kvaliteten på samtalene

Kvaliteten på samtalene er avgjørende for det språklige utbyttet til barna. Å arbeide for å øke kvaliteten handler i stor grad om å være bevisst på mulighetene som finnes, være oppmerksom på hva barna er interessert i, reflektere over egen praksis og være villig til å foreta endringer. – Hva gikk bra, og hva er grunnen til det? – Hva er jeg mindre fornøyd med? – Hva skal jeg forsøke neste gang? Felles refleksjon og drøftinger mellom kollegaer kan bidra til økt kvalitet på hverdagssamtalene. Kollegaer kan observere hverandre og snakke sammen om det de har lagt merke til i samtaler med barna. På forhånd kan det være hensiktsmessig å bli enige om hva som skal være i søkelyset i den gitte situasjonen. Det kan for eksempel være å følge med på om alle barna deltar i samtalen, eller det kan være å vurdere om spørsmålene er åpne slik at barna blir invitert til å bidra aktivt.

Forslag til refleksjon og samarbeid

A. Hvordan bruker de voksne språket, både verbalt og ikke-verbalt, sammen med barna i løpet av en dag?

  • Kjenner du/dere igjen noe av det som er beskrevet her?
  • Hva av dette er aktuelt med tanke på språkmiljøet, og hva er aktuelt med tanke på enkeltbarnet?
  • Hvordan kan ulike synspunkter være nyttige for dere i arbeidet videre?

B. Bærer samtalene deres med barna preg av å være monologiske eller dialogiske?

  • Hva er du/dere fornøyd med?
  • Hva vil dere samarbeide om videre?
  • Hva kjennetegner en god samtale?
  • Hvor og når finner den gode samtalen i barnehagen sted?
  • Hvordan tilrettelegger du/dere for gode samtaler?

D. Samarbeid to og to for å bli bedre til å stille åpne spørsmål.

  • Den ene forsøker å stille gode, åpne spørsmål i samtaler med barna.
  • Den andre lytter og observerer. Bytt deretter roller.
  • Gi hverandre tilbakemelding, og finn suksessfaktorer sammen.

Fortellinger

Gode fortellinger kan stimulere fortellerlysten

Fortellinger finnes i for eksempel eventyrbøker og tegnefilmer, og fortellinger blir brukt til å formidle egne opplevelser og erfaringer. Møter med gode fortellinger bidrar til at barna gradvis tilegner seg fortellerkompetanse og blir i stand til å fortelle selv. En voksen som forteller levende og engasjert, kan vekke barnas interesse. Jo mer involvert barna blir, desto større sjanse er det for at de selv vil bli inspirert til å formidle egne fortellinger. Miljøet bidrar på denne måten til at barna utvikler språkferdighetene sine.

Når barnet forteller, bruker det språket sitt aktivt

Å fortelle stiller krav til bred språkkompetanse. For å fortelle må barnet kjenne og forstå ord og uttrykk som inngår i fortellingen. Fortelleren skal konstruere meningsbærende setninger med disse ordene. En fortelling har en struktur. Den består av en begynnelse, selve handlingen og en avslutning. For at mottakeren skal forstå handlingen eller budskapet, bør fortelleren presentere hendelsene slik at de følger i naturlig rekkefølge. Når barnet forteller, bruker det språket sitt aktivt. Dette gir trening i å finne ord, bruke ordene, konstruere setninger, kommunisere en mening og påkalle og holde på en annens oppmerksomhet. Barn og voksne som lytter til hverandres fortellinger, kan gi hverandre umiddelbar respons.

Evnen til å fortelle øker med alder, modning og erfaring

Det er viktig at personalet oppmuntrer barna til å fortelle om egne opplevelser eller om noe de dikter opp, og at de viser barna at de er interessert i det som blir fortalt. De voksne bør støtte de yngre barna når de forteller. I tillegg til språket på sitt nivå bidrar barna med blikk, mimikk og kroppsspråk. De voksne kan hjelpe til med å drive barnas fortellinger framover for eksempel ved bruk av bekreftende, oppklarende og reflekterende spørsmål. Erfaring med fortellinger og trening i å fortelle styrker fortellerkompetansen. Etter hvert mestrer barna å fortelle selv, uten støtte.

La fantasien blomstre og gleden sprudle i fortellingene

Barn og voksne kan ta bilder på turer og under aktiviteter og bruke disse som inspirasjon når de skal fortelle senere. Velg bilder som viser det barna er opptatt av, og aktiviteter de deltar aktivt i. De voksne kan gi barna lyst til å fortelle selv gjennom selv å bruke mye fantasi og humor og vise glede når de forteller. Spenning kan også være en god innfallsvinkel. Sammen kan gjerne barn og voksne lage esker med konkreter som barna kan bruke som støtte når de forteller. Når barna skal gjenfortelle eventyr, kan de lage en eventyreske med gjenstander. Den kan for eksempel inneholde tre geitebukker i ulike størrelser, et troll og ei bru eller en skinnvott og alle dyra som vil bo i votten. Mens barna lager disse tingene, er det god anledning til å invitere og oppmuntre dem til å bruke språket aktivt og fortelle underveis.

Forslag til refleksjon og samarbeid

A. Hvordan skal personalet støtte barna når de forteller?

  • Lag en forslagsliste, og prøv ut noen av forslagene.
  • Hva gjorde du/dere?
  • Hvordan gikk det?
  • Hva vil du/dere prøve neste gang?

B. Lytt til barnas fortellinger over tid, og noter kjennetegn.

  • Hvilke endringer oppdager du?
  • Snakk med en kollega om det dere har lagt merke til.

Å sette ord på aktiviteter og opplevelser

Barnehagen skal være bevisst på at kommunikasjon og språk påvirker og påvirkes av alle sider ved barnets utvikling. Gjennom dialog og samspill skal barna støttes i å kommunisere, medvirke, lytte, forstå og skape mening. (Rammeplanen)

Barn og voksne kommuniserer om det som foregår

Alle hverdagens aktiviteter og opplevelser kan gi barna gode muligheter til å være språklig aktive. Barna kommuniserer seg imellom med kroppsspråk, mimikk og ord, og barna og de voksne kommuniserer og snakker sammen om det som skjer, og det de gjør og opplever. Når barna deltar i ulike aktiviteter, bør de voksne sette ord på det barna gjør, og invitere til samtaler rundt det barna er opptatt av. På denne måten blir aktivitet og språk knyttet sammen. Den voksne tilpasser seg barnas språk for deretter å tilføre mer på barnas premisser.

God førforståelse åpner for å bruke språket aktivt

Før aktiviteter starter eller turer begynner, er det viktig at personalet og barna snakker om det de skal gjøre, og om det som skal skje. Det bidrar til at barna stiller forberedt til det som følger. Rett søkelyset mot sentrale ord og begreper. Benytt konkreter og bilder for å introdusere dem. Lag gjerne en plan i form av en oversikt med illustrasjoner som viser hva som skal foregå. Førforståelsen, den innsikten barna har på forhånd, gjør det lettere for dem å være språklig aktive under selve aktiviteten eller på turen. Flerspråklige barn kan også ha nytte av å ha en liknende samtale på morsmålet sitt først.

Barna tar alle sanser i bruk

Når barna er på tur, ser, hører, lukter, smaker og opplever de mye det er naturlig å snakke sammen om. På turer i nærmiljøet til for eksempel en butikk eller biblioteket kan barn og voksne snakke om aktuelle gjenstander, om oppgavene til menneskene som arbeider der, og om det barna opplever. Førstehåndsopplevelser skaper ofte interesse og engasjement. De språklige aktivitetene går ut på å sette ord på opplevelser, leke med ord, undre seg, beskrive, fortelle, forklare, spørre og svare. De voksne må passe på å bruke sentrale og nye ord gjentatte ganger når de snakker med barna. Da får barna ordene repetert, og de kan bli fortrolige med dem. Støtt barna slik at de tar ordene i bruk også. Det barna opplever, kan gi inspirasjon til både samtaler og lek der de bruker språket aktivt, for eksempel i rollelek.

Forslag til refleksjon og samarbeid

A. Hva snakker barna om på tur?

  • Hvem deltar i samtalene?
  • I hvilken grad og på hvilke måter bruker barna ordene som blir introdusert?

B. Hvordan kan du/dere bidra for å trekke stille barn inn i samtaler
ute på tur?

C. Hva kan du/dere gjøre for å stimulere språket til barn som er så
travle i hverdagen at det er vanskelig å komme i dialog med dem?

Barna bearbeider opplevelsene sine

Bring omverdenen inn i barnehagen. Barna kan ta med naturmaterialer og andre ting de finner eller får når de er på turer, for eksempel steiner, kongler, skjell, mose, taustumper, billetter og brosjyrer. Dette kan de lage noe av eller leke med inne eller ute når de er tilbake i barnehagen. Barna bruker språket når de kommuniserer med hverandre mens de skaper eller leker. Med gjenstandene som utgangspunkt, kan barna gjenkalle det de har vært med på. En grankongle kan åpne for en samtale om ekorn som spiser konglefrø. Et skjell kan være inngangen til en samtale om hvilke dyr som kan ha svømt forbi skjellet da det levde på havbunnen. Barna gjenforteller fra turen eller aktiviteten og bruker da språket aktivt. Flerspråklige barn kan ha nytte av å benytte morsmålet sitt for å bearbeide og utvide forståelsen av det som har skjedd. Deretter kan de kanskje sette ord på det på norsk.

Barna snakker om opplevelsene sine

Barna og personalet kan fotografere på turer og fra aktiviteter. Velg motiv som egner seg som utgangspunkt for samtaler, undring eller spørsmål. Bilder av gjenstander som har fanget barnas oppmerksomhet og aktiviteter barna har vært engasjert i, kan stimulere dem til å fortelle, forklare og spørre. Still ut bildene på en oppslagstavle, eller lag bøker av dem. Til de yngste barna kan det være lurt å lage laminerte bildekort. Barna snakker sammen ut fra bildene. De kan fortelle til andre barn, personalet eller til foreldrene når de leverer eller henter. På denne måten får barna trening i å sette ord på opplevelsene, erfaringene og kunnskapene sine, og de kan formidle dette flere ganger i ulike sammenhenger til forskjellige mottakere. Det gir rom for språkutviklende samtaler og trening i å bruke nye ord i naturlige kontekster.

Språk i barnas lek

Leken skal ha en sentral plass i barnehagen, og lekens egenverdi skal anerkjennes. Barnehagen skal gi gode vilkår for lek, vennskap og barnas egen kultur. Leken skal være en arena for barnas utvikling og læring, og for sosial og språklig samhandling. (Rammeplanen)

Leken er en viktig arena for språklæring og språkutvikling

Store deler av barnehagedagen består av lek som er frivillig og lystbetont, og hvor barna deltar med glede og engasjement. De yngste kommuniserer med kroppsspråk når de leker. De litt eldre barna sier ofte høyt det de gjør. – Her kommer jeg! roper Kim i det han setter utfor sklia. I leken bruker barna både verbal og ikke-verbal kommunikasjon. De uttrykker tanker, følelser og ønsker, spiller roller, planlegger, diskuterer og argumenterer, og de håndterer konflikter og inngår i relasjoner. Gjennom leken kan barna lytte til og lære av hverandre. Personalet kan gå inn i barnas lek for å bistå de barna som trenger det, og delta på ulike måter for å stimulere det verbale språket deres.

Forskjellige typer lek krever ulik grad av verbalspråklig kommunikasjon

De voksne må være oppmerksomme og bidra slik at alle barna får anledning til å delta og bruke språket sitt i forskjellige typer lek. Deltakelse i og mestring av ulike leker representerer sentrale språktilegnelsesarenaer.

Elle melle, deg fortelle

Enkle regelleker og sangleker kan fungere språkstimulerende uten at barna trenger å bruke mye språk, for eksempel Hauk og due, Bjørnen sover og Bro, bro brille. De voksne kan introdusere slike leker, og mange barn kan bli invitert til å delta i dem. Barna bruker noe språk i leken, ofte gjentatte fraser som de får god tid til å lære. Mens leken foregår, bruker barna gjerne språket spontant også. Dette kan de voksne i tillegg bidra til, for eksempel gjennom oppmuntrende kommentarer og åpne spørsmål knyttet til det barna gjør, og til det som skjer.  De voksne kan også snakke med barna om leken etterpå. – Husker du da vi lekte Bro, bro, brille? Hvorfor valgte du «godteri» og ikke «is»?

Side ved side

Ofte leker barna ved siden av hverandre uten nødvendigvis å samhandle tett. Da kan de snakke sammen, men leken trenger ikke gå i stå selv om den verbale kommunikasjonen ikke er optimal. Barna snakker om det de gjør, men de er for eksempel ikke avhengig av å få svar eller å svare selv. En voksen kan også leke parallelt med barn for å stimulere språket deres. Hvis den voksne nå og da velger å ha en slik rolle, er det viktig å være litt avventende først for å se hva som foregår, og lytte til pågående monologer og dialoger. Deretter kan den voksne gli smidig inn i leken uten å bli et forstyrrende element. Den voksne lytter til hvordan barnet snakker i og kommenterer sin egen lek, og han eller hun gjør som barnet til å begynne med. Deretter kan den voksne snakke om det han eller hun selv gjør, og på den måten være en språkmodell for barnet. Den voksne kan bidra med å sette ord på det barnet gjør, og stille åpne spørsmål, for eksempel oppklarende og bekreftende spørsmål.

Samspillsleker

Felles lek i sandkassa eller klossekroken stiller gjerne høyere krav til språklig kompetanse enn de tidligere nevnte lekene. For noen barn kan det være krevende å delta i slike leker. Manglende evne til å inngå i dialog eller bruke språket aktivt i samspill med andre kan føre til at barn blir oversett og/eller overhørt i leken. Noen reagerer da med å bli verbalt passive. Den voksne kan gradvis nærme seg den barneinitierte leken og komme med noen språklige innspill. Han eller hun prøver i slike tilfeller å tolke barnets intensjoner og setter ord på dem. Deretter kommuniserer den voksne med barnet for å se om bidraget fungerer for barnet. Støtt barnet når det selv bidrar med ytringer. For at budskapet skal bli forståelig, kan den voksne legge til ord som mangler. Før dere fortsetter er det viktig å la barnet bekrefte at det den voksne bidrar med, stemmer.

Rollelek

Mange av rollene i rolleleker krever mye språklig aktivitet. Noen barn får ofte tildelt passive roller fordi de ikke bidrar verbalt i særlig grad. Da er det viktig at de voksne trer støttende til og tilfører noe som gir alle deltakerne i leken mulighet til å bruke språket sitt. Snakk med barna om innholdet i slik lek. Før for eksempel en frisørlek kan barna fortelle om egne erfaringer fra besøk hos frisøren. De kan ha behov for å kjenne navnet på produktene og redskapene i salongen, og de må vite noe om hva frisøren kan gjøre, og hvilke ønsker kunden kan ha. Barna kan prøve seg på å kommunisere slik kunde og frisør kommuniserer. Hva sier de to når timer blir bestilt, og hvilke ord bruker de når de møtes i salongen? Hva snakker de om under friseringen? Hva sier en fornøyd kunde? Hva sier kunde og frisør ved betalingen og når de tar avskjed? Dette kan bli som en lek i seg selv. Les en bok om temaet, se en film, besøk en frisørsalong og snakk med barna om det de observerer, opplever og tenker. De voksne kan spille forskjellige roller og slik være språklige modeller. Barna må få sjansen til å imitere og prøve ut ulike roller, og de kan få støtte når de prøver seg.

Flerspråklige barn

For flerspråklige barn kan det være spesielt krevende å delta i lek som krever god norskspråklig kompetanse. En voksen, gjerne en som behersker et flerspråklig barns morsmål, kan tre støttende til i leken når det trengs og ut fra enkeltbarnets behov. Gjennom planlegging og organisering kan personalet iblant legge til rette for at barn med samme morsmål får være språklig aktive sammen i lek, også på tvers av avdelinger. Da får barna mulighet til å bruke morsmålet sitt i leken samtidig som de kan utvikle egen forståelse for omverdenen og øke morsmålskompetansen sin. Slik får de i tillegg erfaringer som bidrar til å styrke den norskspråklige utviklingen.

Personalet kan legge til rette for lek som inviterer til bruk av språket

De voksne kan introdusere nye leker, for eksempel voksenstyrte regelleker og fellesleker. En annen mulighet er å ta fram utstyr og leker, både nye leker og leker som ikke har vært brukt på en stund, og presentere dette for barna. La gjerne barna snakke litt sammen om det de umiddelbart tenker, for eksempel hvilke muligheter de ser, og hvilke planer de har for å leke med disse tingene. De voksne kan også bringe inn nye leketemaer. Ta utgangspunkt i felles opplevelser som en tur til en gård, et eventyr eller en film. Da har mange av barna både førforståelse, kunnskap og ord de kan bruke i leken. Barna kan selv komme med forslag til leketemaer ut fra interesser eller noe de er opptatt av. Da er barna gjerne engasjerte, og de har kunnskaper og erfaringer som gir dem sjansen til å ta i bruk språket. Finn fram materiell, utstyr og leker, gjerne i samarbeid med barna, og plasser dette synlig og tilgjengelig. Si hva tingene heter, og snakk sammen om dem. Tilrettelegg lekeområdet også, og beskriv det sammen med barna. Den voksne kan gjerne delta i leken på barnas premisser og bidra som en språklig modell i begynnelsen for senere å trekke seg noe eller helt tilbake.

De voksne kan bidra til at barna bruker språket i leken

Når voksne observerer barnas lek, kan de oppdage barn som er stille, barn som ikke kommer til orde, barn som misforstår eller ikke forstår, barn som stadig er på farten og ikke tar seg tid til å snakke, eller barn som gjentatte ganger får tildelt svært passive roller. Da bør de voksne bruke litt tid på å skaffe seg god oversikt over situasjonen og tenke gjennom hvordan de selv kan tilføre leken mer språklig aktivitet. Det er viktig å få kontakt med barnet, være bevisst på egen språkbruk, tilpasse seg språket til barnet og tilføre noe mer, for eksempel å introdusere nye ord og uttrykk som er nyttige i den gitte situasjonen. Barna kan også ha nytte av å høre uttrykksmåter og vendinger som naturlig hører hjemme i leken, og som er hensiktsmessige å bruke i kommunikasjonen dem imellom. En voksen kan selv være språkmodell. Han eller hun kan for eksempel velge å fortelle og demonstrere hva barna kan si når de skal dele leker eller låne av hverandre, hva en kunde og en ekspeditør i en sportsbutikk kan si til hverandre, eller hvordan en bibliotekar og en låntaker snakker sammen.

Forslag til refleksjon og samarbeid

A. Hvilke regelleker kan egne seg for noen av barna nå?

B. Lytt til barnas språk i lek.

  • Hvem er språklig aktive i leken, og hvem sier lite?
  • Hvem trenger hjelp til å kommunisere med de andre?
  • Hva skal du/dere gjøre for å støtte barn som ofte har passive roller og snakker lite i lek, slik at de blir mer språklig aktive?

C. Observer barna i engasjert lek.

  • Hvordan kan personalet stimulere barnas språk i leken?

I bøkenes verden

Personalet skal bruke varierte formidlingsformer og tilby et mangfold av bøker, sanger, bilder og uttrykksformer. (Rammeplanen)

Bøker kan åpne for lystbetonte møter med språk

Engasjement

Når voksne leser med og for barna, bør de gjøre det på en engasjert måte og benytte stemme, mimikk og blikk for å få kontakt med dem. Dette kan underbygge handlingen, og det kan øke innlevelsen til barna og gi dem en god leseopplevelse.

Hensynet til de yngste barna

Å se i bøker sammen med og å lese for de yngste barna byr på andre utfordringer enn å lese sammen med og for større barn. Små barn, som hovedsakelig kommuniserer via kroppsspråk og enkeltordsytringer, trenger godt tilpassede bøker og en voksen som leser på en tilpasset måte. Ofte vil det være snakk om korte lesestunder. Forklar, visualiser og konkretiser ord og uttrykk. Knytt bilder og ord i boka til barnets erfaringer. Er det for eksempel bilde av en ball i boka, kan den voksne spørre barnet om det har en ball hjemme, eller om han eller hun liker å leke med ball. Det kan være et godt utgangspunkt for å fange barnets interesse og invitere det til språklig aktivitet og inn i språkutviklende samtaler. Både pekebøker og enkle skjønnlitterære bøker bør være en del av boktilbudet til de yngste barna.

Det første møtet med en bok

For at alle barna skal kunne være aktive, bør lesegrupper, så langt det lar seg gjøre, bestå av få barn. Når barna møter en ny bok, er det naturlig at de studerer forsiden og snakker om hva de ser og hva de tror boka handler om. Den som leser med og for barna, kan fortelle litt om boka. Det forbereder barna på det som kommer, og kan gi nyttig førforståelse. I tillegg kan det bidra til å skape nysgjerrighet og gi barna lyst til å lytte til teksten og studere bildene. Det kan være lettere for barna å forstå innholdet hvis den voksne tar i bruk konkreter for å gjøre dem kjent med sentrale ord og uttrykk i boka. 

Lesingen er i gang

Så leser den voksne boka og viser fram bildene. Han eller hun oppfordrer og oppmuntrer barna til å undre seg, reflektere og komme med innspill. Underveis kan barna få spørsmål for eksempel om hvorfor ting skjer, hva de tror kommer til å skje videre, og hva de tror ord og uttrykk betyr. Barna kan snakke sammen om innholdet i boka, og den voksne kan stille spørsmål for å få barna til å bidra i samtalen. Det er viktig at spørsmålene er åpne slik at barna blir invitert til å ta i bruk språket sitt.

Bøker kan inspirere til språkutviklende samtaler

Barna møter boka igjen

Les boka på nytt om en dag eller to, eller kanskje til og med samme dag. Også denne gangen er det viktig at barna kommer til orde og kommenterer, spør og snakker om det de er opptatt av. Slik kan bøkene bli utgangspunkt for språkstimulerende samtaler der barna blant annet får mulighet til å bruke nye ord. Kanskje kan de også bli inspirert til å knytte innholdet i boka til egne erfaringer. La barna gjenfortelle innholdet i bøkene, gjerne med voksenstøtte og eventuelt også med støtte i bilder og konkreter.

Boka blir en følgesvenn

Barn liker gjerne å lese bøker flere ganger. De kan «lese» alene, sammen med andre barn eller sammen med en voksen. De kan også fabulere og skape sine egne tekster med boka som inspirasjon. Slik blir boka en kilde til aktiv og kreativ bruk av språket.

Skriftspråket kan gi nye impulser

Gjennom barnelitteraturen møter barna ofte et mer komplekst språk enn det de som regel bruker selv i hverdagen. Skriftspråket kan for eksempel ha et rikere ordforråd og et annet utvalg av grammatikalske strukturer enn deres eget muntlige hverdagsspråk. For at barna skal klare å følge med på innholdet, er det imidlertid viktig å velge bøker som ikke har et språk som er for avansert. Barnelitteratur gir også barna et møte med språk utenfor her-og-nå-situasjonen, såkalt situasjonsuavhengig språk. Dette kan bidra til at de utvider ordforrådet sitt og utvikler et språk som gjør dem stadig bedre i stand til å sette ord på opplevelser og erfaringer og til å uttrykke egne tanker, meninger og følelser.

Bøkene bør være lett tilgjengelig

Det er en stor fordel om barna har tilgang til et bredt utvalg av bøker i barnehagen. Mange barnehager velger å innrede en bokkrok eller et lite bibliotek. Still ut noen bøker med fronten ut slik at barna ser forsidebildet og tittelen på bøkene. Plasser bøkene slik at barna, også de minste, lett får tak i dem. Da kan de finne fram bøker de kan bla i, se på bilder i og «lese» i alene eller sammen med andre barn eller voksne. Et alternativ er å bruke lydbøker. Også lytteutstyr kan plasseres slik at barna har tilgang på det.

Bøker kommuniserer på flere språk

I bokkroken og i bokutstillinger bør det være bøker på flere språk. Da kan barna bla i bøker de kanskje kjenner hjemmefra, eller de kan bli lest for av foreldrene eller en voksen i barnehagen som kan språket deres. For flerspråklige barn kan det være nyttig å lytte til den samme boka både på morsmålet sitt og på norsk. I samarbeid med biblioteket kan personalet arrangere lesestunder på ulike språk, og foreldrene kan bli invitert til å delta. Barnehager kan samarbeide med det lokale biblioteket om å låne bøker, også bøker på ulike morsmål eller tospråklige bøker.

Forslag til refleksjon og samarbeid

  • Fortell hverandre om hvilke bøker dere har erfart at barn i ulike aldre liker.
  • Hvilke bøker foretrekker du/dere å lese med barna?
  • Hva kan dere gjøre for å vekke interesse for bøker hos barna?
  • På hvilke måter får barna anledning til å komme med aktive innspill i løpet av lesestunder?
  • På hvilke måter forklarer du/dere nye ord og uttrykk når du/dere leser med barna? 

Ord og begreper

Arbeid med ord og begreper er en naturlig del av barnehagedagen

Begreper er ordenes innholdsside. Barn tilegner seg gradvis nye ord og deres betydning og tar dem opp i språket sitt. Personalet kan konkretisere og visualisere nye ord ved hjelp av gjenstander, bilder, stemme, mimikk, tegn og kroppsspråk for å gjøre det tydelig for barna hvilket innhold ordene har. Introduksjon av nye ord og arbeid med begreper må inngå i en naturlig sammenheng i barnas hverdag. Barna lærer nye ord og får begrepsforståelse ved å erfare og oppleve sammen med andre i ulike situasjoner i hverdagen. Førstehåndserfaringer gjør det enklere for barna å forstå ord, huske dem og ta dem i bruk. Varierte og rike erfaringer er også avgjørende. Ved å gi barna god anledning til språklig samhandling knyttet til erfaringene fremmer barnehagen barnas begrepsutvikling.

La barna bringe inn aktuelle ord

Barna kan ofte komme med ideer til valg av ord, for eksempel noe de er opptatt av der og da, eller det de er interessert i. Personalet kan plukke opp aktuelle ord for eksempel fra barnas lek, en bok, et eventyr, en barnefortelling, en tur, nærområdet eller en aktivitet. Når barna har bruk for de nye ordene i hverdagen, er det større sjanse for at de vil bruke dem, og at ordene dermed vil bli en del av det aktive ordforrådet deres.

Bruk nye ord i meningsfulle sammenhenger

De voksne må ta nye ord i bruk i naturlige sammenhenger i hverdagen og gjenta dem hyppig. Bruk de nye ordene i samtaler med barna, både gjennom å bruke dem selv og ved å stille spørsmål som inneholder eller handler om ordene. Dette bidrar til å styrke barnas begrepsforståelse. Oppmuntre barna til å assosiere rundt ordenes innhold, undre seg, fortelle, gjenfortelle og bruke de nye ordene i ulike sammenhenger. Legg til rette for at barna får mulighet til å bruke ordene selv i ulike situasjoner. Det kan skje i samtaler, i lek og på turer.

Barna bearbeider begrepsforståelsen

Får barna mange og sterke assosiasjoner mellom ord og erfaringer, blir ordenes innhold mer presist og godt lagret. En presis lagring bidrar til at barna lettere klarer å hente fram et ord når de har bruk for det. Det blir trolig også enklere for dem å lære seg nye ord og tilegne seg ytterligere begrepsforståelse. Barna kan bearbeide ordenes innhold ved å tegne, male, fotografere, klippe og lime, modellere med leire osv. Den voksne bør snakke med barna om det de gjør, både når de begynner, underveis og når de er ferdige. 

Forslag til refleksjon og samarbeid

A. Hva er barna opptatt av, og hvilke temaer er aktuelle i barnehagen nå?

  • Hvilke ord vil du/dere introdusere?
  • Hvordan skal du/dere introdusere disse ordene?
  • Hvilke konkreter og visualiseringsalternativ er aktuelle?
  • Hvordan skal barna få trening i å bruke de nye ordene?
  • Hvordan skal barna arbeide med begrepsinnholdet i ordene?

B. Lytt til barnas samtaler.

  • I hvilken grad og på hvilke måter bruker barna de nye ordene?
  • Hva kan personalet gjøre for å stimulere barna til å ta i bruk de nye ordene?

 

Språklig bevissthet og språkstimulering

Personalet skal skape et variert språkmiljø der barna får mulighet til å oppleve glede ved å bruke språk og kommunisere med andre. (Rammeplanen)

Barnehagen skal gi barna et nødvendig grunnlag

Et godt språkmiljø der det enkelte barnet får gode muligheter for et rikt språklig samspill med andre, er med på å gi barnet et godt utgangspunkt for å lære å lese og skrive. Arbeid med de språkstimulerende tiltakene som er beskrevet i denne delen av veilederen og punktene som følger, vil være med på å øke barnas språklige ferdigheter og dermed kunne bidra til å forebygge lese- og skrivevansker.

Personalet i en barnehage som stimulerer skriftspråket,

  • leker med språkets form med barna, for eksempel ved å rime, lage tulleord og finne ord som ligner på hverandre
  • oppmuntrer barna til å lytte til lyder og rytmer i språket
  • synger sanger sammen med barna
  • snakker om språk og språklige variasjoner som for eksempel dialekter og ulike språk
  • er seg bevisst rollen sin som forbilder
  • viser at det er nyttig å lese, og at de har glede av det
  • leser med og for barna
  • lar barna møte språklige symboler som bokstaver, og gjør barna oppmerksom på dem
  • støtter barna når de utforsker skriftspråket
  • viser interesse for det som barna lekeleser, liksomleser eller leser
  • skriver og viser at det som er skrevet, kan bli lest
  • gir barna rik tilgang på ark, farger og blyanter
  • inviterer barna til å bruke digitale verktøy
  • støtter barna når de eksperimenterer med å omsette lyder til skrift
  • viser interesse for det som barna lekeskriver, liksomskriver eller skriver
  • skaper tekster sammen med barna
  • er sekretærer når barna skaper tekst
  • leser tekstene som barna har skapt
  • stimulerer barna til å bruke skriftspråket i lek

Flerspråklig perspektiv

Personalet skal bidra til at språklig mangfold blir en berikelse for hele barnegruppen, støtte flerspråklige barn i å bruke sitt morsmål og samtidig aktivt fremme og utvikle barnas norsk/samiskspråklige kompetanse. (Rammeplanen)

I barnehagen møter mange barn flere språk

Alle barn vil ha utbytte av å være i et flerspråklig miljø fordi de i møte med språk som er annerledes enn deres eget, kan bli nysgjerrige på andres språk og mer oppmerksomme på sitt eget. Barna opplever da at ting de omgir seg med, ikke heter det samme på de forskjellige språkene. I et flerspråklig miljø blir språk noe alle kan snakke om, undre seg over og sammenlikne. Det bidrar til språklig bevissthet og gir anledning til å reflektere rundt språk og språklig variasjon. Samtidig kan barna oppleve at ulike språklige kompetanser blir verdsatt.

Barnet skal få støtte i bruk av sitt morsmål

Personalelet skal synliggjøre språklig og kulturelt mangfold, støtte barnas ulike kulturelle uttrykk og identiteter og fremme mangfold i kommunikasjon, språk og andre uttrykksformer. (Rammeplanen)

Alle barn vil profittere på samspill med en voksen eller et barn som de deler morsmål med. Sammen med andre med samme morsmål kan barnet få større mulighet til selv å forstå og til å gjøre seg forstått i barnehagehverdagen. Dette er viktig blant annet for å bli en likeverdig deltaker i lek og for å kunne gi uttrykk for egne tanker, følelser og meninger og på den måten medvirke.

Legg til rette for god språkutvikling på morsmål og norsk

Personalet skal støtte flerspråklige barn i å bruke sitt morsmål og samtidig aktivt fremme og utvikle barnas norsk-/samiskspråklige kompetanse. (Rammeplanen)

Personalet skal støtte barna i å bruke morsmålet sitt selv om det ikke er andre barn eller voksne som deler deres morsmål i barnehagen. Samtidig skal personalet arbeide aktivt med å fremme barnets norskspråklige kompetanse. Det er viktig å legge til rette for et språkmiljø som fremmer språklig mangfold slik at alle barna utvikler språkene sine på best mulig måte.

Tilrettelegg miljøet slik at flere språk er synlige

Som bidrag i arbeidet med å styrke barnas språkutvikling på morsmål og norsk, kan barnehagen gjennomføre flere praktiske tiltak. Foreldre eller flerspråklige ansatte kan være viktige ressurser i dette arbeidet.  

Eksempler på hvordan språklig mangfold kan synliggjøres

  • barnas navn skrevet på flere skriftspråk på garderobeplassen
  • skilt i barnehagen på ulike skriftspråk 
    • for eksempel navn på avdelingen og velkommen
  • ordlister på flere skriftspråk 
    • for eksempel sentrale ord som brukes hyppig i hverdagen
  • ukas ord, det vil si ett ord barna lærer på flere språk hver uke 
    • for eksempel å hilse, å takke, å telle og ord knyttet til temaet barna arbeider med
  • dagens bilde 
    • det vil si at et bilde av noe som har skjedd i løpet av dagen, blir hengt opp, og at en kort tekst blir skrevet på flere skriftspråk
  • sanger på ulike språk
  • rim og regler på ulike språk
  • utkledningstøy som representerer forskjellighet
  • leker som representerer forskjellighet
  • lek med dyrelyder på ulike språk
  • globus og kart sentralt plassert, og aktiv bruk av globus og kart i samtaler i hverdagen

Forslag til refleksjon og samarbeid

  • Hva gjør personalet for å ivareta det flerspråklige perspektivet?
  • Hva har du/dere hatt gode erfaringer med?
  • Hva ønsker personalet å videreføre?
  • Hva ønsker du/dere å prøve?

 

Foreldresamarbeid

 

Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. (Rammeplanen)

Samarbeid med barnets hjem skal ligge til grunn for virksomheten

Alt barnehagen gjør, skal ha barnets beste som grunnleggende hensyn, og et nært samarbeid med hjemmet er viktig for å støtte barnets språkutvikling. Gjensidig og varm kommunikasjon mellom de ansatte og foreldrene har positiv effekt på samarbeidet. Relasjonen mellom barnehagen og hjemmet må være preget av åpenhet og likeverd. Personalet har ansvar for å samarbeide med alle foreldrene på en slik måte at de opplever seg sett, hørt og inkludert. Dette vil i noen tilfeller innebære at det er hensiktsmessig eller nødvendig å bruke tolk.

Barnehagen er møteplass for foreldre og ansatte

Foreldrenes nærhet til og kunnskap om eget barn er grunnlaget for samarbeidet med barnehagen. Det er viktig for foreldrene at personalet viser interesse for barnet deres og opptrer som trygge og reflekterte. Foreldrene og personalet møter i hovedsak barnet på hver sine arenaer og i forskjellige kontekster. Derfor kan de ha ulik kunnskap om barnets språk. Begge parter kan ha nytte av å utveksle denne kunnskapen. Et samlet blikk og felles refleksjon kan bidra til en mer helhetlig og nyansert opplevelse av barnets språk som grunnlag for språkstimuleringen i barnehagen. 

Foreldresamarbeid foregår i hverdagen

Daglig kontakt og uformell småprat om barnet og det barnet opplever i barnehagen, er en viktig base for foreldresamarbeidet. Slike samtaler finner ofte sted i bringe- og hentesituasjoner. Jo mer involverte foreldrene er i barnehagehverdagen, desto lettere er det å få til et samarbeid rundt barnets språklæring. Når foreldrene vet hva barnet opplever og gjør i løpet av en dag i barnehagen, kan de snakke med barnet om det og invitere ham eller henne inn i samtaler og til å fortelle.

Foreldrene er en ressurs

Det er viktig at foreldrene får god anledning til å informere barnehagen om barnets språkpraksis hjemme. Det er nyttig kunnskap for barnehagen. Foreldrene må oppleve at de er involvert, og at de er en ressurs for eget barn. Samværsformer og aktiviteter i familien har stor betydning for barnas språkutvikling, og noen foreldre kan ønske råd og tips om hvordan de kan støtte barnets språklæring. I samarbeidet med foreldrene til flerspråklige barn er det viktig å støtte opp under barnas språklige utvikling både på språket barna bruker hjemme og på norsk. En god utvikling av barnas morsmål vil kunne ha positiv innvirkning på tilegnelsen av norsk. Voksne som behersker flere språk, kan være en viktig ressurs i samarbeidet mellom barnehagen og foreldrene.

Foreldrene trenger informasjon

Barnehagen skal legge til rette for foreldresamarbeidet og god dialog med foreldrene (Rammeplanen)

Når personalet informerer foreldrene om språkarbeid i barnehagen, må de understreke at barn utvikler seg i ulik takt, og at utviklingen ikke alltid skjer i en gitt rekkefølge. De må gi foreldrene god innsikt i det språkstimulerende arbeidet i barnehagehverdagen. Forklar hvordan arbeidet med nye ord og begrepsforståelse foregår. Snakk om språkstimulerende samtaler og fortellinger. Informer om temaer barna er opptatt av, og hva de leker. Beskriv hva personalet gjør for å stimulere barnas språk i hverdagsaktiviteter, i lek og på turer. Bruk hverdagsfortellinger som eksempler på dette arbeidet. Dette kan samtidig gi foreldrene ideer til hvordan de kan bruke språket sammen med barna, og hvordan de kan invitere barna til å være språklig aktive i det daglige.

Personalet og foreldrene skal snakke sammen om språktilegnelse

Innholdet i uformelle samtaler med andre til stede, for eksempel i garderoben, må være positivt vinklet. Samtidig er det viktig å legge til rette for at det er rom for samtaler skjermet fra andre. Samarbeidet om å støtte barnet best mulig er sentralt, og i den forbindelsen er det nyttig å legge vekt på å gi nyanserte beskrivelser av hva barnehagen gjør. Det er viktig å informere hverandre og å snakke sammen om eventuelle bekymringer tidlig. Les mer om foreldresamarbeid i en slik sammenheng i del 2 av veilederen.

Språklig mangfold er en berikelse

Personalet skal bidra til at språklig mangfold blir en berikelse for hele barnegruppen, støtte flerspråklige barn i å bruke sitt morsmål og samtidig aktivt fremme og utvikle barnas norsk/samiskspråklige kompetanse. (Rammeplanen)

I barnehagehverdagen er det et språklig mangfold som består av både ulike dialekter og forskjellige språk i tillegg til de to skriftspråkene vi har, bokmål og nynorsk. Det er viktig at personalet forklarer foreldrene hvordan dette språklige mangfoldet kan være en ressurs. Språklig variasjon gir for eksempel mulighet til å legge merke til og snakke om likheter og forskjeller. Det kan gi økt språklig bevissthet som er viktig for både for minoritets- og majoritetsspråklige barn. Noen foreldre tenker at barnet kun bør snakke norsk for at det skal lære norsk best mulig. Disse foreldrene har behov for informasjon fra barnehagen om hvordan det er å lære flere språk samtidig og om morsmålets betydning for andrespråksutviklingen. Legg vekt på at det som regel er nyttig for barnet at foreldrene snakker det språket de behersker best, når de snakker med barnet.

Snakk med foreldrene om bøker og lesing

Barnehagen kan informere foreldrene om hvilke bøker de leser for barna. Bøkene kan for eksempel stilles ut. Da får foreldrene mulighet til å snakke med barna om bøkene og til å se på eller lese de samme bøkene, liknende bøker eller bøker i samme serie sammen med barna sine.

Presenter bøker og lesing for foreldrene

På foreldremøter kan personalet presentere egnede barnebøker og fortelle om hvordan de ser i bøker og leser sammen med barna. Det er viktig å begrunne hvorfor barnehagen bruker bøker i samvær med barna. De språklige gevinstene er sentrale i denne sammenhengen. Bokanbefalinger, for eksempel av en bok hver uke, kan henges opp på en oppslagstavle i barnehagen. Anbefalingen kan omfatte et bilde av bokforsiden og en kort omtale av innholdet i boka. Bøkene bør være av en slik kvalitet at de vil fenge både barn og voksne. Vurder om bøkene bør være på bokmål eller nynorsk, eller kanskje begge deler.

Barnehagen kan låne ut bøker til foreldrene

Utlån av bøker, også på andre språk enn norsk, fra barnehagens boksamling er egnet for å fremme samarbeid om språkstimulering mellom barnehage og hjem. Foreldre som ikke fra før bruker bøker sammen med barna sine, blir på denne måten introdusert for dette. Gi foreldre med flerspråklige barn informasjon om at barnehagen og/eller biblioteket har barnebøker på ulike språk, og at mange bøker finnes på ulike språk digitalt.

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!