Seksuell orientering

Seksuell orientering – tidligere betegnet som seksuell legning – handler om hvem vi blir forelsket i eller seksuelt tiltrukket av, og hvem vi ønsker å være i et parforhold sammen med. For mange handler også seksuell orientering om identitet. Noen ønsker ikke å bruke en definisjon verken om seg selv eller egen seksuelle orientering. Begrepet «orientering» brukes gjerne istedenfor «legning», siden det åpner for mer variasjon og anerkjenner at orienteringer kan endre seg gjennom livet. Mange elever oppdager sin seksuelle orientering i løpet av skoletiden, og de skal selv velge om de ønsker å være åpen om den. Det er heller ingen som skal forsøke å påvirke elevenes seksuelle orientering. I et demokratisk og mangfoldig samfunn er det en positiv verdi at mennesker har rett til å leve i samsvar med sin seksuelle orientering uten å bli diskriminert eller utsatt for trusler, vold og negativ sosial kontroll. Det er viktig at skolen og lærere har kjennskap til og forståelse for ulike betegnelser for seksuell orientering.

Begreper knyttet til seksuell orientering

Her følger et utvalg av sentrale begreper knyttet til seksuell orientering.

Aseksualitet: En aseksuell person har fraværende eller liten seksuell tiltrekning og seksuell lyst. Noen har verken behov for eller ønske om å ha seksuelle forhold til mennesker, mens andre blir forelsket og ønsker seg partner. En kan altså være aseksuell på mange ulike måter.
Bifil: En bifil person tiltrekkes av eller forelsker seg i mennesker uavhengig av hvilket kjønn den andre har. Å være bifil betyr ikke at personen må ha et forhold til både menn og kvinner, men at kjønn ikke er avgjørende for å føle forelskelse og seksuell tiltrekning. Bifile kan oppleve usynliggjøring, å ikke bli tatt på alvor og annen diskriminering blant både heterofile og homofile/lesbiske.
Heterofil eller heteroseksuell: En heterofil person tiltrekkes av og forelsker seg i mennesker av det motsatte kjønn. Det vil si at en heterofil kvinne tiltrekkes av menn og en heterofil mann tiltrekkes av kvinner. Både cispersoner og transpersoner kan være heterofile, uten at det har påvirkning på personens kjønnsidentitet.
Homofil/homoseksuell/skeiv: En homofil person tiltrekkes av eller forelsker seg i mennesker av det samme kjønn. En homofil mann tiltrekkes av andre menn, mens en homofil (lesbisk) kvinne tiltrekkes av andre kvinner. Både cispersoner og transpersoner kan være homofile, uten at det har påvirkning på personens kjønnsidentitet.
Panfil: En panfil person kan føle tiltrekning til og forelske seg i mennesker på bakgrunn av personlighet, og ikke kjønn. Begrepet er en bredere betegnelse enn bifil, og omfatter at personer kan tiltrekkes av eller forelsker seg i mennesker uavhengig av kjønn, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Begrepet overlapper delvis med bifil.
Skeiv: Skeiv er en norsk oversettelse av det engelske begrepet «queer». Mange bruker begrepet skeiv som en samlebetegnelse for alle som bryter med normer for kjønn og seksualitet. En person som identifiserer seg som skeiv, kan være både heterofil, lesbisk, homofil og bifil. Skeiv brukes også av personer som opplever at de ikke passer inn i samfunnets inndeling av mennesker i to kjønn.

Respekt for ulike familieformer

Ettersom det finnes et mangfold av kjønnsidentiteter og seksuelle orienteringer, er det også mange måter å organisere en familie på. Skolen skal være en arena der elevene møter aksept for sin egen og andres familie. Når skolens ansatte viser respekt for den enkeltes rett til å velge sin måte å leve på, kan det bidra til at elevene utvikler positive holdninger til kjønns- og seksualitetsmangfoldet.

Ordliste

For mer informasjon om seksuell orientering se Barne,- ungdoms- og familiedirektoratets ordliste: Lhbt+-ordlista.

Eksempler fra Overordnet del og læreplaner for fag

Overordnet del – Menneskeverdet

Alle elever skal behandles likeverdig, og ingen elever skal utsettes for diskriminering.

Samfunnsfag – Om faget

Faget skal bidra til identitetsutviklinga til den enkelte og forståing av dei forskjellige fellesskapa vi menneske inngår i.
[...] Elevane skal få innsikt i korleis menneske utviklar identitet og tilhøyrsle, og korleis dei samhandlar med andre.

Kjerneelement i Samfunnskunnskap vg1/vg2 – Identitet og livsmestring

Elevane skal forstå korleis menneske utviklar identitet og samhandlar med andre. Med utgangspunkt i si eiga livsverd skal elevane få ei forståing av kven dei er, og korleis dei kan meistre eigne liv.

KRLE – Folkehelse og livsmestring

Faget bidrar til å utvikle elevenes evne til å reflektere over etiske spørsmål og problemstillinger som gjelder identitet, kjønn, seksualitet og psykisk helse.