Støtte til undervisning om kjønn og seksualitet
Kjønn og identitet
Kjønn er en grunnleggende del av en persons identitet, og kan forstås på ulike måter:
- Biologisk kjønn er det kjønnet du er født med.
- Psykologisk kjønn er det kjønnet du føler deg som. Dette kalles iblant for «kjønnsidentitet» Personer som ikke opplever seg selv verken som kvinne eller mann, kalles ikke-binære.
- Sosialt kjønn er det kjønnet andre oppfatter deg som, og som du sosialiseres inn i. Dette kalles iblant for "kjønnsuttrykk".
- Juridisk kjønn er det kjønnet du er registrert som i folkeregisteret.
Ulike kjønnsroller
Ulike normer for kjønn og seksualitet i et samfunn er med på å definere kjønnsstereotypier. Disse normene gjør at vi ofte tildeler menn og kvinner ulike karakteristika og roller som er bestemt og begrenset ut ifra hvilket kjønn vi har. Normer for kjønn og seksualitet endrer seg gjennom historien. Det er ulikheter innad i samfunn og både likheter og forskjeller mellom kulturer. Stereotype forventninger og normer knyttet til kjønn og seksualitet kan oppleves som smale og begrensende.
Elevene bør lære om hvordan kjønnsroller, normer og stereotype oppfatninger om kjønn og seksualitet i samfunnet kan påvirke elevenes selvbilde, selvbestemmelse, seksualitet, og muligheter og valg i livet. Elevene må gis mulighet til å reflektere over hvilke forventninger til seksualitet og kjønn som møter kvinner og menn, og hvilken betydning dette har for likestilling, forståelse av egen kropp og seksualitet og for seksuell helse.
Kunnskap om og respekt for kjønnsmangfold
Elevene trenger å lære om og forstå verdien av kjønnsmangfold. Kjønnsmangfold handler om at det er stor variasjon i måter å uttrykke det å være jente og gutt på, og at det finnes personer som definerer seg utenfor disse to kjønnskategoriene. En persons kjønnsidentitet kan være dynamisk, og kan endre seg gjennom hele livet. Når elevene møter voksne som har innsikt i og respekt for at kjønn kan oppleves og uttrykkes på ulike måter, kan de bli tryggere på sin egen kjønnsidentitet, og samtidig utvikle forståelse og respekt for andres. Det er viktig å ha kjennskap til og forståelse for de ulike kjønnsbetegnelsene som blir brukt.
Begreper knyttet til kjønnsidentitet
Her følger et utvalg av sentrale begreper knyttet til kjønnsidentitet.
- Cisperson/ciskjønn/cis: En person som identifiserer seg med det biologiske kjønnet som ble tildelt ved fødsel, kalles en cisperson/ciskjønn/cis. Begrepet tydeliggjør at alle har en kjønnsidentitet. Å være cisperson er ikke knyttet til seksuell orientering, siden både heterofile, bifile, homofile, lesbiske og interkjønnpersoner kan være cispersoner.
- Ikke-binær/kjønnsfri: En person som identifiserer seg som ikke-binær opplever ikke seg selv som ett bestemt kjønn. Å være ikke-binær handler ikke om hvordan kroppen ser ut. Noen ikke-binære identifiserer seg som noe midt mellom kvinne og mann, mens andre identifiserer seg ikke ved kjønn i det hele tatt. Ofte ønsker personen å bruke hen som et kjønnsnøytralt personlig pronomen, istedenfor han eller hun.
- Kjønnsinkongruens (transpersoner): Kjønnsinkongruens er en vedvarende opplevelse av at kjønnet en ble tildelt ved fødsel ikke samsvarer med kjønnet en selv opplever å være. Personer med kjønnsinkongruens kalles ofte for transpersoner. Ikke alle personer som opplever kjønnsinkongruens, definerer seg om transpersoner. Å oppleve kjønnsinkongruens er ikke knyttet til seksuell orientering.
- Variasjon i kroppslig kjønnsutvikling (interkjønn/intersex): Variasjon i kroppslig kjønnsutvikling er et samlebegrep som viser til variasjoner i kroppslig kjønnsutvikling, som bryter med forventninger til hvordan atypiske kjønnskarakteristika skal være. Personer med variasjon i kroppslig kjønnsutvikling kan også identifisere seg med begrepene interkjønn eller intersex.
For mer informasjon om seksuell orientering se Barne,- ungdoms- og familiedirektoratets ordliste: Lhbt+-ordlista
Eksempler fra Overordnet del og læreplaner for fag
Overordnet del – Menneskeverdet
Likeverd og likestilling er verdier som er kjempet fram gjennom historien, og som fortsatt må ivaretas og forsterkes. Skolen skal formidle kunnskap og fremme holdninger som sikrer disse verdiene.
[...] Alle elever skal behandles likeverdig, og ingen elever skal utsettes for diskriminering.
Kroppsøving – Fagets relevans og sentrale verdiar
Kroppsøving skal bidra til å gi elevane høve til å praktisere og reflektere over samspel, medverknad, likestilling og likeverd.
Samfunnsfag – Fagets relevans og sentrale verdiar
Faget skal bidra til identitetsutviklinga til den enkelte og forståing av dei forskjellige fellesskapa vi menneske inngår i.
[...] Elevane skal få innsikt i korleis menneske utviklar identitet og tilhøyrsle, og korleis dei samhandlar med andre.
Kjerneelement i Samfunnskunnskap vg1/vg2 – Identitet og livsmestring
Elevane skal forstå korleis menneske utviklar identitet og samhandlar med andre. Med utgangspunkt i si eiga livsverd skal elevane få ei forståing av kven dei er, og korleis dei kan meistre eigne liv.
Kroppsøving – Folkehelse og livsmestring
I kroppsøving handlar det tverrfaglege temaet folkehelse og livsmeistring om
å fremje god psykisk og fysisk helse og gi elevane verktøy til å ta ansvarlege
livsval. Faget skal fremje eit positivt sjølvbilete som kan gi elevane ein trygg
identitet.
KRLE – Folkehelse og livsmestring
Faget bidrar til å utvikle elevenes evne til å reflektere over etiske spørsmål og problemstillinger som gjelder identitet, kjønn, seksualitet og psykisk helse.
Samfunnsfag – Folkehelse og livsmestring
I samfunnsfag handler det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring om at elevene skal bli bevisst på sin egen identitet og identitetsutvikling og forstå individet som en del av ulike fellesskap.
Kompetansemål etter 2. trinn
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne:
- Samfunnsfag: beskrive og gi døme på mangfald i Noreg, med vekt på ulike familieformer og folkegrupper, inkludert det samiske urfolket
- Samfunnsfag samisk: beskrive og gi eksempler på mangfold og likeverd i Norge og Sápmi/Sábme/Saepmie, med vekt på samisk slektskap og ulike familieformer og folkegrupper
Kompetansemål etter 4. trinn
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne:
- Naturfag: samtale om likheter og ulikheter mellom kjønnene, om kjønnsidentitet og om menneskets reproduksjon
- KRLE: beskrive og samtale om ulike måter å leve sammen på i familie og samfunn
- Samfunnsfag: samtale om identitet, mangfald og fellesskap og reflektere over korleis det kan opplevast ikkje å vere ein del av fellesskapet
Kompetansemål etter 7. trinn
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne:
- KRLE: gjøre rede for ulike syn på barndom, familie og samliv i religioner og livssyn
- KRLE samisk: gjøre rede for ulike syn på barndom, familie og samliv i religioner og livssyn og i samiske samfunn
- Samfunnsfag: reflektere over variasjonar i identitetar, seksuell orientering og kjønnsuttrykk, og eigne og andre sine grenser knytte til kjensler, kropp, kjønn og seksualitet og drøfte kva ein kan gjere om grenser blir brotne
- Samfunnsfag: utforske ulike sider ved mangfald i Noreg og reflektere over menneska sine behov for å vere seg sjølve og for å høyre til i fellesskap
- Samfunnsfag samisk: beskrive og gi eksempler på mangfold og likeverd i Norge og Sápmi/Sábme/Saepmie, med vekt på samisk slektskap og ulike familieformer og folkegrupper
- Musikk: undersøke hvordan kjønn, kjønnsroller og seksualitet fremstilles i musikk og dans i det offentlige rom, og skape uttrykk som utfordrer stereotypier
- Musikk samisk: undersøke hvordan kjønn, kjønnsroller og seksualitet fremstilles i dans og joik og annen musikk i det offentlige rom og skape uttrykk som utfordrer stereotypier
- Kunst og håndverk/Duodji: undersøke hvordan kjønnsroller vises i kulturelle uttrykk før og nå, og lage visuelle uttrykk som utfordrer stereotypier
Kompetansemål etter 10. trinn
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne:
- Naturfag: drøfte spørsmål knyttet til seksuell og reproduktiv helse
- KRLE: gjøre rede for og reflektere over ulike syn på kjønn og seksualitet i kristendom og andre religioner og livssyn
Refleksjonsspørsmål
- Hvordan kan lærere legge til rette for at elevene kritisk reflekterer over hvordan en snakker om og bruker kjønnsbetegnelser på ulike måter i samfunnet?
- Hvilke kjønnsstereotypier og forventninger til kjønn og seksualitet finnes i samfunnet i dag?
- På hvilke arenaer møter elevene forventinger til kjønn og seksualitet og hvordan kan forventningene oppleves som problematiske for elevene?