Dere skal vurdere fag- eller svenneprøven og gi kandidaten karakter. Dere skal vurdere kandidatens prestasjoner opp mot Vg3-læreplanen og grunnlaget for vurdering som dere har utarbeidet og gjort kjent for kandidaten. Da vil dere bidra til å opprettholde det fagnivået læreplanene forutsetter, og til å sikre at en nasjonal standard på fagopplæringen og fag- eller svenneprøven.
Dere må gjøre en helhetlig vurdering av kandidatens evne til å planlegge, gjennomføre, vurdere og dokumentere arbeidet. Planlegging, gjennomføring, vurdering og dokumentasjon er ikke adskilte faser, og de vil kunne gå over i hverandre. Kandidaten kan endre planene sine underveis i gjennomføringen, og arbeidet med dokumentasjonen vil ofte foregå i hele prøveperioden. Forberedelser kandidaten må gjøre vil vanligvis ikke være en del av prøven og vurderingsgrunnlaget. Hvis forberedelsene er en del av planleggingen av arbeidet, vil de også være en del
av prøven, og de må da gjennomføres innenfor tidsrammen for prøven.
Planleggingsdelen av prøven
Planleggingsdelen i fag- eller svenneprøven bør blant annet inneholde en fremdriftsplan for arbeidet. I denne delen kan det i tillegg være relevant at kandidaten for eksempel gjør rede for
- hvordan han tolker oppgaven (jobbanalyse)
- hvilke lover, forskrifter og bransjenormer han har forholdt seg til
- hvordan han har gått frem for å innhente nødvendig informasjon
- valg av verktøy og instrumenter
- materialvalg
- valg av verneutstyr dersom det er nødvendig
- eventuell bruk av assistanse/samarbeid med andre
- begrunnelser for og valg av fremgangsmåte
Utøvelsen av enkelte fag kan innebære fare. I slike fag kan planleggingen dreie seg om forhold som er av betydning både for kandidatens sikkerhet, og for sikkerheten til andre personer som er involvert i prøven, for eksempel kunder. Planleggingen kan også dreie seg om sikring av maskiner, råvarer og andre innsatsfaktorer. Dere må vurdere hva det er forsvarlig å tillate med hensyn til prøving og feiling. Dersom det blir nødvendig å gripe inn i arbeidet for å ivareta sikkerheten, må dere ta det med i betraktningen ved sluttvurderingen.
Gjennomføringsdelen av prøven
I denne delen av prøven skal kandidaten utføre det fagrettede, praktiske arbeidet som dere har gitt ham i oppgave. For å kunne vurdere arbeidet, må dere observere både prosessen og resultatene. Dere bør
- være bevisste på hva dere ser etter (se "vurderingsgrunnlag")
- ta notater underveis
- stille kandidaten spørsmål dersom noe er uklart (kun for avklaringer/presiseringer. Dere skal ikke korrigere feil med mindre kandidaten gjør noe som innebærer en sikkerhetsrisiko)
Dere kan stille spørsmål underveis for å få avklart i hvilken grad kandidaten forstår oppgaven, og om han er i stand til å sette den inn i en bredere sammenheng. Det kan være lurt å spørre kandidaten først om tidspunktet passer, slik at han kan velge å gjøre seg ferdig med en del av arbeidet før han svarer. Bruk åpne spørsmål, slik at kandidaten selv kan velge hvordan han vil angripe spørsmålet. Videre er det viktig å gi kandidaten god nok tid til å svare. Det er bedre å spørre om det var noe kandidaten ikke skjønte av spørsmålet, enn å stille et snevrere oppfølgingsspørsmål før kandidaten har svart. Det er kandidatens kompetanse som skal prøves, og ikke hva kandidaten ikke kan.
Direkte inngripen eller indirekte signaler som kandidaten kan oppfatte som negative merknader eller kritikk, kan stresse kandidaten og føre til at han ikke greier å prestere optimalt. Dere bør derfor hele tiden være bevisst på hva som kan skje dersom dere griper inn i arbeidet eller på annen måte signaliserer at dere ikke er fornøyd. Dere bør være bevisst på at kroppsspråket kan være like talende som direkte uttalelser eller handlinger. Med mindre det er nødvendig for å ivareta helse, miljø eller sikkerhet, bør dere unngå å avbryte kandidaten i arbeidet før den fastsatte tiden for prøven er utløpt. Avbrudd kan ha store konsekvenser for den endelige vurderingen, og for en eventuell klage.
Kandidatens vurdering av eget arbeid
For kandidaten vil det være naturlig å vurdere eget arbeid fortløpende, men hoveddelen av egenvurderingen vil normalt komme til slutt i prøven. Egenvurderingen kan innebære at kandidaten presenterer en vurdering av og refleksjon over eget arbeid. Hva er kandidaten fornøyd med og mindre fornøyd med, og hvorfor? Kandidaten kan gi begrunnelser for eventuelle endringer han har gjort i planen sin underveis i arbeidet og vurdere om han kunne gjort noe annerledes. Han kan også presentere forslag til forbedringer. Dette vil kunne gi dere innsikt i om kandidaten har gjort bevisste valg, og om han kan begrunne de valgene som han har tatt underveis i gjennomføringen.
Dokumentasjonsdelen av prøven
Dokumentasjonsdelen kan være skriftlig og/eller muntlig. Dere må avgjøre hva som er relevant dokumentasjon for denne delen av prøven, og om den også skal inneholde en skriftlig eller muntlig rapport fra kandidaten om gjennomføringen. I rapporten kan kandidaten redegjøre for valg av fremgangsmåte, metode m.m. En god løsning på dokumentasjonsdelen er ikke alene nok til å bestå fag- eller svenneprøven.
Når dere vurderer dokumentasjonsdelen, skal dere legge vekt på det faglige innholdet og se det opp mot kompetansemålene dere har prøvd kandidaten i og grunnlaget for vurdering som dere har presentert for ham. Også her kan dere stille spørsmål for å få avklart hvor godt kandidaten har forstått oppgaven, og i hvilken grad han greier å sette den inn i en bredere sammenheng.
Dere bør sørge for at samtalen flyter godt og oppmuntre kandidaten til å svare på spørsmål og redegjøre for den kompetansen han har, og for hvorfor han har løst oppgaven slik tilfellet er. Det kan bety mye for kandidaten at dere er åpne, positive og interesserte i det han sier. I denne samtalen kan kandidaten også presentere begrunnelser og vurderinger av arbeidet som han ikke har skriftliggjort, og som dere må ta med i den helhetlige vurderingen av prøven. Slike muntlige forklaringer er det vesentlig at dere dokumenterer i protokollen.
Foreta en samlet vurdering og fastsett karakter
Når dere vurderer fag- og svenneprøven, skal dere foreta en samlet vurdering av kandidatens kompetanse. Det innebærer å løfte blikket og se både kompetansemålene og de fire delene av prøven i sammenheng. Karakteren skal gi uttrykk for i hvilken grad kandidaten har nådd målene i læreplanen ut fra kompetansemålene dere har prøvd kandidaten i.
Det er ikke nødvendigvis negativt om kandidaten har rettet opp feil eller gjort omvalg (dvs. endret metode og gjort en arbeidsoppgave på nytt) underveis i prøven. Dette viser i noen tilfeller større forståelse av eget arbeid, og bruk av endringskompetanse. Det er derfor viktig at dere utøver skjønn. Det kan være relevant å se på flere sider ved utførelsen, for eksempel faglig innsikt, håndlag, ressursbruk, kommunikasjon og samarbeid, selvstendighet, hensyn til helse, miljø og sikkerhet, effektivitet, tidsforbruk, problemløsningsevne og faglig refleksjon.
Dere skal bruke den tredelte karakterskalaen bestått meget godt, bestått og ikke bestått.
Karakterskalaen skal brukes slik:
Bestått meget godt - beskriver en prestasjon som gir en meget tilfredsstillende eller tilfredsstillende grad av måloppnåelse i faget.
Bestått - beskriver en prestasjon som gir en middels grad av måloppnåelse i faget.
Ikke bestått - beskriver en prestasjon som gir en meget svak eller ingen grad av måloppnåelse i faget.
Av og til er prøvenemndsmedlemmer uenige om karaktersettingen. Fylkeskommunen fastsetter ved oppnevningen hvilket medlem i prøvenemnda som skal avgjøre karakteren dersom stemmetallet er likt og det oppstår uenigheter.
Dersom dere er i tvil om vurderingen av resultatet, for eksempel om prøven er bestått eller om hvilken karakter kandidaten skal få, kan dere stille kandidaten oppfølgingsspørsmål. Dokumentasjonsdelen og samtalen skal inneholde refleksjoner og begrunnelser knyttet til det praktiske arbeidet kandidaten har utført.
Informer kandidaten om resultatet
Hvis resultatet av en prøve er "ikke bestått", og kandidaten får kjennskap til dette i løpet av samtalen, er det viktig å bygge opp selvfølelsen til kandidaten og motivere og inspirere ham til å prøve på nytt senere. I den forbindelse kan dere la kandidaten selv forsøke å sette ord på det han mener er bra eller mindre bra. Dere bør også gi signaler om hva som var bra og konkrete råd om aktuelle forbedringer. Kandidaten må gå fra prøven med fortsatt tro på seg selv.
Dersom kandidaten stryker, bør dere også gi ham informasjon om hvordan han skal gå frem for å få gå opp til en ny prøve.
Følgende gjelder for lærlinger som stryker på fag- eller svenneprøven:
- Lærlingen har rett til å melde seg opp til en ny prøve.
- Fylkeskommunen har ansvar for gjennomføringen av en ny fag- eller svenneprøve, og fylkeskommunen dekker utgiftene.
- Læretiden kan bli forlenget. Det blir i så fall en frivillig avtale mellom lærebedriften og lærlingen. Lærlingen må selv ta dette opp med de ansvarlige i lærebedriften.
- Lærlingen må selv melde seg opp til ny prøve.
Følgende gjelder for praksiskandidater som stryker på fag- eller svenneprøven:
- Praksiskandidaten har rett til å melde seg opp til en ny prøve.
- Praksiskandidaten kan tidligst ta prøve seks måneder etter han gjennomførte prøven som ikke ble bestått.
- Praksiskandidaten må selv melde seg opp til ny prøve og betale ny prøveavgift.
Følgende gjelder for kandidater som har gjennomført hele fagopplæringen i skole:
- Eleven har rett til å melde seg opp til en ny prøve.
- Fylkeskommunen har ansvar for gjennomføringen av en ny fag- eller svenneprøve, og fylkeskommunen dekker utgiftene.