Utdanningsspeilet 2021

Det er rett og plikt til 10-årig grunnskoleopplæring i Norge, og hver høst starter i overkant av 60 000 barn i førsteklasse. Tendensen går mot færre og større skoler, men geografiske forhold gjør at det fortsatt finnes mange små skoler. Som følge av normen for lærertetthet (lærernormen), og økte bevilgninger, har det blitt færre elever per lærer de siste årene på de lavere trinnene.

Nesten 8 prosent av elevene i grunnskolen har spesialundervisning, og andelen er høyest på de eldste trinnene. Andelen som får spesialundervisningen i den ordinære klassen, har økt markant de siste årene, og utgjør nå nesten halvparten av elevene med spesialundervisning.

Over 6 prosent av elevene i grunnskolen har særskilt norskopplæring. Andelen er høyest på de laveste trinnene i grunnskolen, altså motsatt av det som gjelder for spesialundervisning.

Stadig flere tar grunnskoleopplæring som voksne. Nesten alle disse er innvandrere. 

Elevene i grunnskolen har fått bedre karakterer de siste årene. Jenter har litt bedre karakter etter 10. trinn enn gutter.

I skoleåret 2020–21 var det 635 500 elever i grunnskolen. De siste ti årene har elevtallet vært nokså stabilt på nasjonalt nivå, men det er store regionale forskjeller. I Oslo har elevtallet økt med 19 prosent de siste ti årene. Samtidig har det vært en nedgang på 4 prosent i Møre og Romsdal.

Færre og større grunnskoler

Til sammen var det 2 776 grunnskoler i Norge skoleåret 2020–21. Det er 252 færre skoler enn for ti år siden. Tendensen går mot færre og større skoler i Norge. I skoleåret 2020–21 var det i gjennomsnitt 229 elever per skole, noe som er 25 flere elever enn for ti år siden. Det ble  opprettet 16 nye skoler i 2020–21 og 7 av disse er private.

Det blir flere av de større skolene og færre av de minste. I dag er det 192 skoler som har 500 eller flere elever. Det er 69 flere enn for ti år siden. I samme periode har det blitt over 200 færre av de minste skolene.

Størrelsen på skolene varierer mye fra fylke til fylke.

• I Troms og Finnmark og Nordland har cirka halvparten av skolene under 100 elever.
• I Oslo har 39 prosent av skolene 500 elever eller flere, en økning fra 30 prosent i 2010.
• I Troms og Finnmark er det kun en skole med over 500 elever.

Siden 2010–11 er det i gjennomsnitt lagt ned 50 skoler og opprettet 25 skoler årlig. De fleste skolene som legges ned, er små, og hadde i gjennomsnitt 67 elever det siste året de var i drift.

Flere private grunnskoler

Skoleåret 2020–21 gikk 28 000 elever på private grunnskoler, noe som utgjorde 4 prosent av alle elevene. Totalt var det 267 private skoler, som er 94 flere enn for ti år siden. De største privatskolene ligger stort sett i og rundt de største byene. I Oslo går 6 prosent av elevene på private skoler. Et flertall av privatskolene er godkjent på grunnlag av livssyn eller en anerkjent pedagogisk retning. De siste årene har det også kommet til flere profilskoler. En hovedvekt av profilskolene har idrett som særskilt profil, mens andre har entreprenørskap eller realfag.

Private skoler er i gjennomsnitt mindre enn offentlige skoler. I 2020–21 hadde de private skolene i snitt 105 elever, mens de kommunale skolene i snitt hadde 242 elever.

Offentlige skoler kan være kommunale, statlige eller fylkeskommunale. Det finnes totalt 2 498 kommunale grunnskoler og 8 statlige eller fylkeskommunale.

I dag jobber det litt over 69 000 lærere i grunnskolen. De underviser 635 500 elever på barnetrinnet og ungdomstrinnet. Etter flere år med ulike satsinger for å øke lærertettheten, er det nå 3000 flere lærerårsverk i grunnskolen enn det var i 2015. Det er 15,7 elever per lærer samlet for 1.–10. trinn. Dette er en nedgang fra 16,8 for 5 år siden.

Lærernormen har ført til at det er flere lærere

Målt i årsverk var det 40 600 lærere i ordinær undervisning i offentlige grunnskoler skoleåret 2020–21. Etter at norm for lærertetthet ble innført har det blitt betydelig flere lærerårsverk, og i 2020 oppga tre av ti skoleledere at de har rekruttert lærere som en følge av normen. Likevel viser beregninger at det fremdeles mangler omtrent 700 årsverk for at alle skoler skal oppfylle normen. 17 prosent av skolene oppfyller ikke normen. Dette gjelder særlig store skoler i tett befolkede områder.

Flere tiltak er gjennomført for å øke lærertettheten i offentlige grunnskoler de siste årene, også før lærernormen ble innført. Siden 2015–16 har det blitt over 3000 flere lærerårsverk. Blant annet ble det bevilget midler til økt lærertetthet på ungdomstrinnet i 2012, og på småskoletrinnet i 2016.

Økningen i antall lærerårsverk har ført til at det er færre elever per lærer. Ettersom norm for lærertetthet er strengere på 1.–4. trinn enn på de øvrige trinnene, er det der bedringen i lærertetthet er størst. Tallet på elever per lærer på 1–4. trinn har gått fra 16 til 13,8 de siste 5 årene. På 5.–7. trinn og 8.–10. trinn har det vært mindre endringer.

Andelen som oppfyller lærernormen er lavest på 1.–4. trinn, men det er samtidig der den har økt mest. Siden 2018 har andelen som oppfyller normen økt med 7 prosentpoeng på de laveste trinnene. Mange av skolene mangler mindre enn et halvt årsverk på å oppfylle normen.

Ifølge evalueringen har lærernormen så langt ikke ført til at flere lærere uten godkjent utdanning underviser i grunnskolen. Det kan likevel være lokale variasjoner (Sandsør mfl. 2020).

Heller ikke andelen elever som får spesialundervisning eller særskilt språkopplæring, har endret seg etter at normen ble innført (Pedersen mfl. 2021).

Høyest lærertetthet i de minste kommunene

Det er en sammenheng mellom kommunestørrelse og lærertetthet. De minste kommunene oppfyller i større grad lærenormen enn de største kommunene gjør. Det er derfor særlig skoler i bykommuner som har størst behov for å rekruttere lærere for å oppfylle normen. Dette henger sammen med at de største kommunene gjerne har større skoler. Det er de største kommunene som har fått flest ekstra ressurser til å ansette flere lærere, og de har derfor i størst grad økt lærertettheten, spesielt på 1.–4. trinn.

Det er store forskjeller mellom kommuner. De åtte mest folkerike kommunene; Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Bærum, Kristiansand, Drammen og Asker er blant kommunene som har størst andel skoler som ikke oppfyller normen (Pedersen mfl. 2021). Samtlige av disse har redusert antallet elever per lærer etter 2018, og selv om ikke alle oppfyller normen, er de ofte ikke så langt unna fra å gjøre det.

Vanligere å velge tolærerordning enn å opprette flere klasser på samme trinn

Både pedagogiske og praktiske hensyn har betydning for om man oppretter nye klasser eller setter inn ekstra lærerressurser i eksisterende klasser når man får flere lærere.

Evalueringen av lærernorm viser at de ekstra lærerne i hovedsak benyttes til å styrke eksisterende grupper, og til å styrke basisfagene (Sandsør mfl. 2020). Mange oppgir at de gir intensivopplæring på 1.–4. trinn, og at de reduserer gruppestørrelsen i enkelte fag. Dette har sannsynligvis sammenheng med Stortingets vedtak fra 2018 om intensivopplæring for elever på 1.–4. trinn.  De ekstra lærerne brukes i liten grad til å etablere nye klasser eller grupper. Dette kan også skyldes at skolene ikke har nok areal til at de kan dele opp undervisningen i mindre grupper i så stor grad som de ønsker (Sandsør mfl. 2020).

Sammenheng mellom lærernorm og smittevern og undervisning under pandemien

Lærernormen påvirket skolehverdagen under pandemien, viser evalueringen (Pedersen mfl. 2021). I smittevernsveilederne som ble utviklet i forbindelse med gjenåpningen av skolene våren 2020, ble lærernormen veiledende for kohortstørrelsene i skolene. Flere skoleeiere oppga at lærernormen i utgangspunktet ga gode muligheter til å følge kohorttankegangen som helsemyndighetene la opp til, og slik gi godt smittevern. Flere påpekte likevel at plassmangel og fysiske begrensinger gjorde smittevernet vanskelig.

For å bli fast ansatt som lærer i grunnskolen må man ha lærerutdanning eller annen godkjent utdanning. I utvalgte fag er det i tillegg et krav om et visst antall studiepoeng for å kunne undervise.

Mange lærere oppfyller ikke kompetansekravene for fagene de underviser i

Blant lærerne med godkjent lærerutdanning er det mange som ikke oppfyller kompetansekravene for fagene de underviser i. Andelen er størst i engelsk, der 34 prosent av lærerne ikke oppfyller kompetansekravene. I matematikk er andelen 22 prosent, mens den er lavest i norsk og samisk med 16 prosent. I norsk tegnspråk er det 17 prosent som ikke oppfyller kompetansekravene.

Det er særlig i engelsk på 1.–7. trinn at andelen som ikke oppfyller kompetansekravene, er høy. Her mangler 39 prosent de studiepoengene som kreves.

Andelen lærere som oppfyller kompetansekravene, har økt jevnt siden 2015–16. Økningen har vært størst på ungdomstrinnet. Fra 2015 til 2020 har om lag 20 500 grunnskolelærere fått tilbud om videreutdanning i fagene med kompetansekrav.

Norge har mange unge lærere

Nesten hver femte lærer i norske barneskoler og ungdomsskoler er under 30 år. Dette er en relativt høy andel sammenlignet med andre land (OECD 2021). I Sverige er andelen henholdsvis 10 og 8 prosent. I Danmark ligger andelen yngre lærere nærmere Norge. Andelen unge lærere er imidlertid ikke like høy i videregående som i grunnskolen; 8 prosent av lærerne i videregående skole i Norge er under 30 år, noe som er omtrent likt som gjennomsnittet i OECD-landene. Norge har ikke skilt mellom barnetrinnet og ungdomstrinnet i disse tallene.

Elever som ikke får tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet i et fag, har rett til spesialundervisning. Normalt skal skolen kartlegge, vurdere og eventuelt prøve ut nye tiltak innenfor rammen av ordinær opplæring før vedtak om spesialundervisning fattes. Det samlede opplæringstilbudet vil som oftest både omfatte spesialundervisning og ordinær opplæring.

Andelen elever med spesialundervisning ligger stabilt rundt 8 prosent

Høsten 2020 fikk nesten 8 prosent av elevene i grunnskolen spesialundervisning, noe som utgjorde nærmere 50 000 elever.

Totalt får 10 prosent av guttene og 5 prosent av jentene spesialundervisning. Dette innebærer at 68 prosent av elevene som får spesialundervisning, er gutter. Dette tallet har vært ganske stabilt over tid. Andelen gutter med spesialundervisning i grunnskolen er noe lavere enn andelen gutter som får spesialpedagogisk hjelp i barnehagen.

I Møre og Romsdal og Nordland får 9,5 prosent av elevene spesialundervisning, mens tallet i Oslo er 6,6 prosent. Det er også stor variasjon mellom kommuner i samme fylke. I Møre og Romsdal varierer andelen mellom 6 og 18 prosent. 

Nesten tre ganger så mange elever får spesialundervisning på 10. trinn som på 1. trinn

Andelen elever som får spesialundervisning, øker gjennom skoleløpet. På 1. trinn får 3,5 prosent av elevene spesialundervisning, mens andelen på 10. trinn er 10,4 prosent, altså nesten tre ganger så høy. Dette mønsteret har holdt seg over tid. Andelen går litt ned i overgangen fra barnetrinnet til ungdomstrinnet. 

Over halvparten av vedtakene om spesialundervisning er på mer enn 190 timer i året

For noen elever kan det være nok med spesialundervisning i noen timer i løpet av en uke eller for en kortere periode, eller det kan være nok med praktisk hjelp i form av eksempelvis assistent eller ekstra lærerressurs. For andre elever må kanskje hele opplæringen tilrettelegges særskilt. Over halvparten får 190 timer med spesialundervisning eller mer i løpet av et skoleår, noe som innebærer at de får mer enn 30 prosent av undervisningen sin som spesialundervisning.

Flere får spesialundervisning i den ordinære klassen

Det har de siste årene vært en jevn økning i andelen som får spesialundervisningen i den ordinære klassen, noe som har vært en ønsket utvikling (Meld. St. 6 (2019–2020)). 48 prosent av elevene som får spesialundervisning, får denne hovedsakelig i klassen. I 2013 var andelen 28 prosent. 39 prosent får spesialundervisningen hovedsakelig i grupper, og 13 prosent får den hovedsakelig alene.

Hvordan spesialundervisningen organiseres henger blant annet sammen med hvor mange elever med spesialundervisning det er på skolen, og med tilgjengelig undervisningspersonell. Dette henger igjen sammen med skolestørrelse. Flere mellomstore skoler gir spesialundervisning hovedsakelig i den ordinære klassen, mens store skoler oftere gir spesialundervisning hovedsakelig i grupper. Det kan være fordi store skoler ofte har flere elever med lignende behov. På egne skoler for spesialundervisning er andelen som får hoveddelen av undervisningen i grupper 74 prosent.

Over 4 300 elever går på egne skoler for spesialundervisning eller på skoler med en egen fast avdeling for spesialundervisning, noe som utgjør 9 prosent av alle elever med spesialundervisning. I Oslo er andelen 23 prosent. Flere av de største kommunene i Norge har et høyt innslag av egne skoler og faste avdelinger for spesialundervisning.

Det finnes totalt 52 egne skoler for spesialundervisning og 311 skoler med egne faste avdelinger for spesialundervisning. Egne skoler for spesialundervisning er vanligere på ungdomstrinnet enn på barnetrinnet. Antall elever i fast avdeling for spesialundervisning har vært relativt stabilt de siste fem årene.

Ytterligere 1 900 elever med vedtak om spesialundervisning er utplassert på alternative opplæringsarenaer én eller flere dager i uken med et undervisningsopplegg knyttet til for eksempel friluftsliv eller arbeid på en gård eller et bilverksted.

Privatskoler har en høyere andel elever med spesialundervisning

Andelen elever som får spesialundervisning, er høyere på privatskoler enn på offentlige skoler. På private skoler er andelen 10,1 prosent, mens den er 7,5 på offentlige skoler.

Det finnes lite forskning som kan forklare hvorfor det er høyere forekomst av spesialundervisning i private grunnskoler enn i offentlige. Én grunn kan være at foreldre som har barn med spesielle behov eller barn med vedtak om spesialundervisning, i større grad søker seg over til private skoler med en alternativ pedagogikk. 

19 prosent av barna i grunnskolealder i 2020 hadde innvandrerbakgrunn. Av disse er litt over halvparten født i Norge. Andelen barn med innvandrerbakgrunn har økt de siste årene og var på 11 prosent i 2011 (GSI og Statistisk sentralbyrå 2021). 6 prosent av elevene i grunnskolen fikk særskilt norskopplæring skoleåret 2020–21.

Særskilt norskopplæring skal være et midlertidig tilbud til de som trenger det. Det er trolig hovedgrunnen til at andelen er høyest på de laveste trinnene. 8 prosent av elevene på 1.–4. trinn fikk særskilt norskopplæring høsten 2020, mens tilsvarende andel på 8.–10. trinn var 4 prosent.

Hvor stor andel elever som får særskilt norskopplæring, varierer mye mellom kommunene. Av de største kommunene har Oslo den høyeste andelen elever som får særskilt norskopplæring, med 20 prosent.

Færre elever med morsmålsopplæring eller tospråklig fagopplæring

27 prosent av elevene som fikk særskilt norskopplæring i skoleåret 2020–21, fikk også morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller tilrettelagt opplæring. Dette utgjorde 10 600 elever. Det er flest elever som får annen særskilt språkopplæring i arabisk, polsk og somali. Fra 2010–11 har det vært en nedgang i andelen som får morsmålsopplæring eller tospråklig fagopplæring.

3 400 elever i innføringstilbud

Barn i grunnskolealder som nettopp har kommet til Norge, har rett og plikt til grunnskoleopplæring dersom det er sannsynlig at de skal være i Norge i mer enn tre måneder.

Høsten 2020 fikk 3 400 elever undervisning i et innføringstilbud. Det er nesten 600 færre elever enn i 2019. Elevene i innføringstilbud utgjør 8 prosent av elevene som har særskilt norskopplæring.

Mange barn går på SFO, særlig på de laveste trinnene

Totalt går 6 av 10 barn på 1.–4. trinn på SFO, og andelen har vært ganske stabil de siste 10 årene. Deltagelsen er lavere jo lenger ut i skoleløpet man kommer. På 1. trinn deltar 82 prosent av elevene, mens på 4. trinn har andelen gått ned til 28 prosent. Over halvparten av alle 1.-klassinger har heltidsplass på SFO. Også denne andelen faller gradvis fra trinn til trinn, og bare 12 prosent av alle 4.-klassinger har heltidsplass på SFO.

Deltakelsen i SFO er høyest i Oslo og lavest i utkantkommuner

Oslo har flest barn på 1. trinn som deltar i SFO, med nesten 96 prosent. Andelen er lavest i Agder, med 72 prosent. Variasjonen innad i fylkene er imidlertid stor, og i Nordland varierer deltakelsen fra 93 prosent til 27 prosent mellom kommunene.

Kommunene med lavest SFO-dekning er stort sett små kommuner. I kommuner med over 50 000 innbyggere er det flere som benytter seg av SFO-tilbudet, enn det er i mindre kommuner. Det er også flere i de minste kommunene som slutter å bruke SFO-tilbudet etter 2. trinn. Oslo har flest barn i SFO på 1. trinn, noe som henger sammen med at kommunen tilbyr gratis deltidsplass for alle 1.-klassinger. I tillegg tilbyr ti bydeler gratis deltidsplass for andreklassinger og åtte bydeler tilbyr gratis deltidsplass for 3.-klassinger (Oslo kommunes nettsider, 2021).

Økonomi er avgjørende for deltakelse i SFO

Det er flere årsaker til at foreldre ikke benytter seg av SFO. I en evaluering fra 2018, svarer de fleste foreldre som har tatt barna sine ut av SFO, at de ikke lenger har behov for tilbudet. En tredjedel oppgir pris som en årsak til å ikke benytte SFO. Denne andelen er større i Oslo enn i andre kommuner (Wendelborg mfl. 2018). Mange svarer også at barna ikke ønsker å være på SFO.

En del foreldre kan ikke benytte seg av SFO-tilbudet fordi det ikke blir dekket skoleskyss fra SFO, bare til og fra skole. For foreldre i utkantkommuner blir det en barriere.

Store prisforskjeller

Prisen for en SFO-plass bestemmes lokalt, men kan ikke være høyere enn de utgiftene kommunen faktisk har til SFO. Skoleåret 2020–21 var den gjennomsnittlige månedlige foreldrebetalingen 2 700 kroner for en heltidsplass og 1 700 for en deltidsplass, men prisen varierer fra 0 til nesten 4000 kr i måneden for en heltidsplass. Det er vanskelig å sammenligne prisene direkte, for åpningstidene og tilbudet kan variere.

42 prosent av skolefritidsordninger tilbyr friplasser

Friplasser og moderasjonsordninger skal sikre at SFO er tilgjengelig for flere. Mange kommuner har ordninger for søskenmoderasjon, inntektsgraderte satser eller friplasser. I skoleåret 2020–21 hadde 42 prosent av alle skolefritidsordninger friplasser, mot 15 prosent i skoleåret 2015–16.

Litt færre voksne fikk grunnskoleopplæring

I skoleåret 2020–21 fikk nærmere 13 000 voksne grunnskoleopplæring. Dette er over 1 000 færre enn forrige skoleår. Gruppen omfatter både voksne som får ordinær grunnskoleopplæring, og voksne som får spesialundervisning. 98 prosent av deltakerne i ordinær grunnskoleopplæring er voksne med innvandrerbakgrunn.

I årene fram til 2019-20 økte antallet voksne deltakere, noe som har sammenheng med den store økningen i flyktninger rundt 2016 (Statistisk sentralbyrå 2020). Nedgangen siste skoleår kommer altså etter flere år med økning.

Nedgangen kan ha sammenheng med at det har kommet færre flyktninger de siste årene. I tillegg kan den ha sammenheng med koronapandemien, og et mangelfullt tilbud i skoleåret før. 30 prosent av deltakerne i voksenopplæringen fikk et begrenset opplæringstilbud i perioden skolene var stengt. I noen fylker fikk en del deltakere ikke tilbud om opplæring i det hele tatt. Det gjaldt for eksempel 16 prosent av deltakerne i Møre og Romsdal (Utdanningsdirektoratet 2020). Det kan ha påvirket antallet deltagere i påfølgende skoleår.

Nasjonale prøver, eksamen og standpunktkarakterer, samt internasjonale undersøkelser kan fortelle noe om i hvilken grad elevene oppnår ønsket kompetanse.

Høyt karaktersnitt i grunnskolen 2020–21

Karakterene fra grunnskolen er viktige for opptaket til videregående skole. Det er en sterk sammenheng mellom resultatene fra grunnskolen og sannsynligheten for å fullføre videregående opplæring.

Karaktersnittet i grunnskolen har økt jevnt over tid. Gjennomsnittlig antall grunnskolepoeng økte betydelig fra 2019 til 2020, noe som har sammenheng med koronapandemien og avlyste eksamener (Utdanningsspeilet 2020). Også våren 2021 økte antall gjennomsnittlige grunnskolepoeng litt. I gjennomsnitt hadde elevene på 10. trinn 43,3 grunnskolepoeng, som er 0,1 poeng mer enn i 2019-20. I 12 av de 13 største fagene er gjennomsnittskarakteren lik som forrige skoleår, mens karakteren i naturfag har gått ned med 0,1 poeng. Grunnskolepoengene påvirkes av at eksamen ble avlyst både i 2020 og i 2021. Analyser viser at eksamenskarakterer i snitt trekker ned karaktersnittet og derfor påvirker beregningen av elevenes grunnskolepoeng (Utdanningsdirektoratet 2020).

Jentene har i snitt 4,5 grunnskolepoeng mer enn guttene. Det er også geografiske forskjeller. Oslo har det høyeste snittet med 44,9 grunnskolepoeng, og Agder har lavest snitt med 42,6.

Svak økning i andelen uten grunnskolepoeng

3 900 elever mangler karakter i mer enn halvparten av fagene og får derfor ikke beregnet grunnskolepoeng. Dette utgjør 6,2 prosent av elevene (Statistisk sentralbyrå 2021). De siste fem årene har andelen uten grunnskolepoeng økt fra 5,8 prosent til 6,2 prosent.

Andelen elever uten grunnskolepoeng etter 10. trinn økte fra 2,1 prosent til 4,7 prosent mellom 2009 og 2017. En analyse fra 2018 pekte på tre elevgrupper innenfor denne gruppen; nyankomne elever med kort botid, elever med spesialundervisning i mange fag og elever med høyt fravær (Utdanningsdirektoratet 2018). Økningen ble da særlig knyttet til flyktningstrømmen i 2015 og 2016.

De siste årene har vi ikke hatt en tilsvarende flyktningbølge. Likevel har andelen elever uten grunnskolepoeng økt jevnt, noe som tyder på at andre elevgrupper i større grad står uten vurderingsgrunnlag og mangler grunnskolepoeng etter 10. trinn. Blant annet erfarer flere skoleledere at flere elever med psykisk uhelse får null grunnskolepoeng enn tidligere (Bergene mfl. 2021).

17 prosent av elevene har fritak i norsk sidemål

Skoleåret 2020–21 hadde i underkant av 17 prosent av avgangselevene fritak i norsk sidemål. Det er en økning på 0,2 prosentpoeng fra forrige skoleår. I norsk hovedmål og engelsk derimot er det en liten nedgang i andelen som har fritak. Andelen med fritak i sidemål har økt med 5 prosentpoeng siste 10 år.