Utdanningsspeilet 2021

Barnehage

Barnehagen er en del av utdanningssystemet, og en viktig arena for barns allsidige utvikling gjennom omsorg, lek og læring (Rammeplanen, 2017). Det er bred politisk enighet om at barnehagene skal være tilgjengelige for alle barn. Ulike moderasjonsordninger legger til rette for at alle barn skal ha mulighet til å gå i barnehage.

Barn i barnehage

272 300 barn gikk i barnehage ved utgangen av 2020. I aldersgruppen 1–5 år går 93 prosent av barna i barnehage. Til sammenligning er OECD-gjennomsnittet for andelen 1–5 åringer i barnehage på 83 prosent (OECD 2021).

Dekningsgraden øker, mens antallet barn i barnehage går ned

Andelen barn som går i barnehage, øker jo eldre barna blir. 76 prosent av 1-åringene går i barnehage, mens andelen blant 3–5-åringene er hele 98 prosent (2020).

Andel (dekningsgrad) og antall barn i barnehage
Alder/år20162017201820192020
0 år4,0 %3,9 %4,0 %4,2 %4,3 %
1 år71,7 %72,1 %73,2 %74,8 %76,6 %
2 år92,3 %92,9 %93,2 %93,6 %94,1 %
3 år95,9 %96,1 %96,4 %96,5 %96,7 %
4 år97,2 %97,3 %97,2 %97,1 %97,6 %
5 år97,5 %97,6 %97,6 %97,5 %97,7 %
1-5 år91,1 %91,3 %91,7 %92,2 %92,8 %
Antall barn282 649281 622278 578275 804272 264
Kilde: Utdanningsdirektoratet/Statistisk sentralbyrå

Oslo og Agder har lavest dekningsgrad for barn i alderen 1–5 år. Der går 91 prosent i barnehage. I noen bydeler i Oslo går færre enn 85 prosent av 1–5-åringene i barnehage (Statistisk sentralbyrå 2021). Nesten alle 5-åringer går i barnehagen, men det er fortsatt 2,5 prosent som ikke gjør det. Vi vet ikke sikkert hva som er årsaken til at noen 5-åringer ikke går i barnehagen, eller om disse barna har gått i barnehage tidligere. Andelen har vært stabil over flere år. Fra 2016 til 2020 har dekningsgraden for 1-åringer økt med omtrent 6 prosentpoeng.

Fra 2016 til 2020 ble det 10 000 færre barn i barnehage, til tross for at retten til barnehageplass er utvidet og dekningsgraden for de yngste barna har økt. Nedgangen har sammenheng med at barnekullene har blitt mindre de siste årene (Utdanningsdirektoratet 2021a).

Utvidet rett til plass har vært med på å øke barnehagedeltagelsen blant de yngste

Rett til barnehageplass ble innført 1. januar 2009. Rettigheten har siden blitt utvidet i to omganger:

  • Høsten 2016 fikk barn født i september rett til plass fra august det året de fyller ett år.
  • Høsten 2017 ble retten utvidet til også å gjelde for barn født i oktober og november.

Det kan se ut til at utvidelsene i rett til plass har ført til noe økt barnehagedeltagelse for 1- åringer, men det var økende dekningsgrad for 1-åringer også i årene før utvidet rett til plass ble innført. Det ser også ut til at utvidet rett til plass fører til at noen flere barn begynner i barnehage før de fyller ett år.

Relativt få barn tar i bruk plassen midt i året. Hovedandelen av barna starter enten ved barnehageårets start i august, den måneden barnet fyller ett år, eller de venter til barnet nærmer seg to år. Tendensen til å utsette barnehagestarten er er større jo senere på høsten barnet er født.

Tidligere forskning har vist at også moderasjonsordningene, som gir billigere barnehage for familier med lav inntekt, har bidratt til å øke barnehagedeltagelsen (Østbakken 2019).

Antall og typer barnehager

Det var 5 620 barnehager i Norge ved utgangen av 2020, 110 færre enn i 2019. Det er en dobbelt så stor nedgang som fra 2018 til 2019. 47 prosent av barnehagene er kommunale, og 53 prosent er private. De kommunale barnehagene er i gjennomsnitt litt større, slik at 50 prosent av barna går i kommunale barnehager (Utdanningsdirektoratet, 2021a).

Det blir stadig færre og større barnehager

Siden 2010 har det blitt 959 færre barnehager, og gjennomsnittlig antall barn per barnehage har økt fra 43 til 48. Det er først og fremst de minste barnehagene det blir færre av. Fra 2010 til 2020 gikk antallet barnehager med 1–25 barn ned fra 2 197 til 1 358. Det betyr at nesten hele nedgangen skjer for de minste barnehagene. Vi finner det samme mønsteret for grunnskoler: Det har blitt 252 færre skoler siden 2011, og skolene blir i gjennomsnitt større (Utdanningsdirektoratet 2021b).

25 prosent av barnehagene har 1-25 barn, men bare 7 prosent av barna går i de minste barnehagene. 17,6 prosent av barna går i barnehager med over 75 barn, og denne andelen har vært stabil de siste 5 årene. 99 prosent av alle barn i barnehage går i en ordinær barnehage, mens 1 prosent går i familiebarnehage.

Ansatte

I 2020 ble det utført 64 400 årsverk av pedagogiske ledere og annen grunnbemanning i barnehagene. Grunnbemanningen består av ansatte som jobber direkte med hele barnegruppen. I tillegg til grunnbemanningen kommer styrere og ansatte som står for spesialpedagogisk hjelp og styrket norskopplæring, administrasjon, vaktmestertjenester, rengjøring og kjøkkentjenester.

4 av 10 ansatte er barnehagelærere

Det er totalt 43 prosent barnehagelærere i grunnbemanningen. 22 prosent er barne- og ungdomsarbeidere. Andelen ansatte med barnehagelærerutdanning er omtrent like høy i private og kommunale barnehager, mens andelen barne- og ungdomsarbeidere er vesentlig høyere i kommunale barnehager. Nær en tredjedel av de ansatte har ikke høyere utdanning eller fagarbeiderutdanning, og denne andelen er høyest i private barnehager (Utdanningsdirektoratet, 2021a).

Det er bare for pedagogiske ledere og styrere det stilles krav om godkjent utdanning. De skal ha barnehagelærerutdanning eller tilsvarende. Loven stiller ingen krav om hvor høy andel barne- og ungdomsarbeidere barnehagene skal ha.

Andelen ansatte som er barnehagelærere eller tilsvarende, økte fra 39 til 43 prosent fra 2016 til 2020. Utviklingen kan ses i sammenheng med at normen for pedagogisk bemanning (pedagognormen), ble skjerpet i 2018 (se faktaboks lengre ned).

Nær 1 av 4 barnehagelærere har relevant tilleggsutdanning

De siste årene har det vært en jevn økning i andelen barnehagelærere som også har relevant tilleggsutdanning på høyskole- eller universitetsnivå. Fra 2016 til 2020 økte denne andelen fra 18 til 23 prosent.

Det har de siste årene vært et mål å styrke videreutdanning for barnehagelærere. Flere barnehagelærere har fra 2016 kunnet søke på noen prioriterte studietilbud via Utdanningsdirektoratet. I tallene det vises til i tabellen kan noen ha deltatt på disse studiene, mens andre kan ha deltatt på andre studietilbud som universiteter og høgskoler tilbyr barnehagelærere.

Barnehagelærere med relevant tilleggsutdanning (minst 15 studiepoeng)
20162017201820192020
Barnehagelærere 24 72625 86027 41528 24828 658
Barnehagelærere med relevant tilleggsutdanning (minst 15 studiepoeng) 4 4165 3745 9806 3636 580
Andel barnehagelærere med relevant tilleggsutdanning 18 %21 %22 %23 %23 %
Kilde: Utdanningsdirektoratet

1 av 10 ansatte i barnehagen er menn

10 prosent av de ansatte i barnehagene er menn. Dette tallet har vært stabilt de siste 6 årene. Det er høyest andel menn blant annen grunnbemanning og lavest andel blant styrere. Det er alt i alt en større andel menn som jobber i private barnehager, med 12 prosent i private og omtrent 8 prosent i kommunale barnehager. Det har lenge vært et mål at 20 prosent av de barnehageansatte skal være menn.

Status for bemanningsnorm og pedagognorm i barnehagene

Barnehageloven setter krav til hvor mange barn det kan være per ansatt og per barnehagelærer. Studier peker på at både antall ansatte og ansattes formelle kompetanse har betydning for barns trivsel og utvikling ved at disse påvirker interaksjonen mellom barn og ansatte (OECD, 2018).

Det har vært en betydelig forbedring av bemanningstettheten etter innføringen av bemanningsnormen. Ved utgangen av 2020 var det tilnærmet full etterlevelse av normen. Det har også vært en betydelig forbedring av barnehagelærertettheten. Allikevel er det fortsatt 1 av 4 barnehager som ikke oppfyller pedagognormen. Primært skyldes det at det er vanskelig å rekruttere barnehagelærere.

Nesten alle barnehager oppfyller bemanningsnormen

Hele 99 prosent av barnehagene oppfylte normen per 15. desember 2020. Dette er en oppgang på 6 prosentpoeng sammenlignet med 2019.

På nasjonalt nivå er det i gjennomsnitt 5,7 barn per ansatt. Det er i gjennomsnitt 5,6 barn per ansatt i kommunale barnehager og 5,7 barn per ansatt i private barnehager. Kommunale barnehager har over tid hatt litt bedre bemanningstetthet enn private barnehager, denne forskjellen har de siste årene jevnet seg ut.

Det er 49 barnehager som ikke oppfyller bemanningsnormen, og det ser ikke til å være spesifikke kjennetegn ved disse knyttet til geografi, eierform eller størrelse. I snitt har barnehagene som ikke oppfyller normen 6,3 barn per ansatt. 7 barnehager har 6,5 barn per ansatt eller mer, i 2019 var tallet 50.

12 barnehager har dispensasjon fra bemanningsnormen. Det utgjør 24 prosent av barnehagene som ikke oppfyller bemanningsnormen. Totalt går det 2 419 barn i barnehager som ikke oppfyller bemanningsnormen, som er en stor nedgang fra 2019 da tallet var 16 400.

Andelen barnehager som oppfyller bemanningsnormen har økt fra 55 til 99 prosent siden 2016, med et tydelig hopp i 2019 da bemanningsnormen trådte i kraft.

En økende andel barnehager oppfyller pedagognormen

69 prosent av barnehagene oppfylte normen for pedagogisk bemanning (pedagognormen) i 2020. Dette er en økning fra 64 prosent i 2019. 24 prosent av barnehagene oppfylte pedagognormen med dispensasjon. Det vil si at de har nok pedagogiske ledere, men at én eller flere av disse ikke er utdannet barnehagelærer. 7 prosent av barnehagene oppfylte ikke pedagognormen.

En person kan bli ansatt som pedagogisk leder i en barnehage uten å ha barnehagelærerutdanning eller tilsvarende, så lenge personen har dispensasjon fra utdanningskravet. I 2020 hadde omtrent 7 prosent av de pedagogiske lederne dispensasjon fra utdanningskravet, noe som er en liten nedgang på nær 2 prosentpoeng fra 2019.

Pedagogiske ledere med dispensasjon fra utdanningskravet
Dispensasjon 2016 2017 2018* 2019 2020
Årsverk pedagogiske ledere med dispensasjon 1 427 1 266 2 968 2 560 1 486
Andel pedagogiske ledere med dispensasjon 5,7% 4,9% 10,2% 8,7% 6,8%
*Pedagognormen skjerpet
Kilde: Utdanningsdirektoratet

Det er i snitt 13,3 barn per barnehagelærer

Fra 2016 til 2020 gikk antall barn per barnehagelærer ned fra 15,8 til 13,3. Det er altså en forbedring i barnehagelærertettheten som kan ses i direkte sammenheng med pedagognormen. Det er relativt små forskjeller mellom kommunale og private barnehager. Private barnehager har i gjennomsnitt 13,5 barn per barnehagelærer, mens kommunale barnehager har 13,2 (Utdanningsdirektoratet 2021a). Av de 10 største kommunene har Bærum kommune flest barn per barnehagelærer med 15,8, mens Trondheim har 12,2.

Det er stor variasjon mellom barnehagene i hvor mange barn det er per barnehagelærer. 1 420 barnehager har færre enn 12 barn per barnehagelærer, mens 766 barnehager har over 16 barn per barnehagelærer. I snitt har barnehager som har dispensasjon fra utdanningskravet 18,0 barn per barnehagelærer, mens barnehager som ikke oppfyller kravet har 16,9 barn per barnehagelærer. Antall barn per barnehagelærer øker med barnehagestørrelse. I gjennomsnitt har barnehager med 1–25 barn 11,6 barn per barnehagelærer, mens barnehager med mer enn 100 barn har 13,9.

Normene ser ut til å ha hatt effekt

De ansatte mener i hovedsak at pedagognorm og plantid bidrar til bedre kvalitet i barnehagene, og at det er enklere å gjennomføre rammeplanen. Det til tross for at pedagognormen og avtaler om plantid gjør at det til en viss grad er mindre personale til stede sammen med barna. I spørringen til Barnehage-Norge 2019 kom det frem at barnehagene ikke har full bemanning eller pedagoger til stede sammen med barna i hele åpningstiden.

Bemanningsnorm og forsterket pedagognorm virker sammen med andre endringer, for eksempel ny rammeplan som tydeliggjør rollen og oppgavene til både pedagogisk leder og øvrige ansatte. Alt i alt ser normene ut til å ha styrket fagmiljøet i barnehagene. Vi kan imidlertid ikke si sikkert at kvaliteten i barnehagetilbudet er bedre enn tidligere.

Minoritetsspråklige barn

Det var 52 500 minoritetsspråklige barn i barnehagen i 2020. For at et barn skal defineres som minoritetsspråklig i barnehagesammenheng, må både barnet og begge foreldrene ha et annet morsmål enn norsk, samisk, dansk, svensk eller engelsk.

Dobbelt så mange minoritetsspråklige barn i barnehagen nå som for ti år siden

De siste ti årene har det blitt nesten dobbelt så mange minoritetsspråklige barn i barnehage. Totalt er 19 prosent av barna i barnehagen minoritetsspråklige. I de fleste av de 10 største kommunene er andelen over landsgjennomsnittet. Drammen og Lillestrøm har flest minoritetsspråklige barn, målt i andel av alle barn i barnehage (Utdanningsdirektoratet, 2021a).

I private barnehager er 16 prosent av barna minoritetsspråklige, mens andelen i kommunale barnehager er 23 prosent. Totalt går 59 prosent av de minoritetsspråklige barna i kommunale barnehager.

Økningen i antall minoritetsspråklige barn som går i barnehage, skyldes først og fremst at det har blitt flere innvandrere i befolkningen, men også at flere barn med innvandrerbakgrunn går i barnehage. 85 prosent av barn i alderen 1–5 år med innvandrerbakgrunn gikk i barnehage i 2020, en økning på 12 prosentpoeng siden 2011 (Utdanningsdirektoratet 2021a).

1 av 5 minoritetsspråklige barn får styrket norskopplæring

19 prosent av de minoritetsspråklige barna får styrket norskopplæring i barnehagen. I motsetning til hva som gjelder i grunnskolen, har ikke minoritetsspråklige barn i barnehagen noen lovfestet rett til norskopplæring, men kommuner med mange minoritetsspråklige barn får tilskudd til å gi slik opplæring. Barnehagene kan organisere en eventuell norskopplæring slik at den foregår i bestemte perioder av året. Fordi barnehagene rapporter hvor mange barn som får styrket norskopplæring per 15. desember, vil ikke tallene nødvendigvis romme opplæring som har foregått på andre tider av året. Per 15. desember 2020 gikk det med totalt 317 årsverk til personale som gir styrket norskopplæring (Utdanningsdirektoratet, 2021a).

Spesialpedagogisk hjelp

Barn under opplæringspliktig alder som har et særlig behov for spesialpedagogisk hjelp, har rett til slik hjelp. Formålet med spesialpedagogisk hjelp er å gi barn tidlig hjelp og støtte til for eksempel å utvikle språklige og sosiale ferdigheter. Spesialpedagogisk hjelp kan gis individuelt eller i gruppe, og kan for eksempel være trening og stimulering av barnet eller rådgivning til dem som jobber i barnehagen.

3,4 prosent av barna i barnehagen får spesialpedagogisk hjelp

I 2020 fikk 9 255 barn spesialpedagogisk hjelp, noe som tilsvarer 3,4 prosent av barna i barnehagen. De siste fem årene har det vært en svak, men jevn økning i andelen barn som får slik hjelp.

Andelen som får spesialpedagogisk hjelp i barnehagen, øker fra 0,3 prosent blant barn under 2 år, til 6,4 prosent blant 5-åringene. Til sammenligning får bare 3,5 prosent av elevene på 1. trinn spesialundervisning. En årsak til at andelen barnehagebarn som får spesialpedagogisk hjelp øker med alderen, kan være at det tar tid før et barns utfordringer kommer til syne, og at hjelpen settes inn som skoleforberedende tiltak (Wendelborg mfl. 2015).

Over 90 prosent av barnehagene hadde barn med rett til spesialpedagogisk hjelp i 2020. I 7 av 10 barnehager planlegges den spesialpedagogiske hjelpen av spesialpedagog. Mye av den spesialpedagogiske hjelpen består av ekstra personale, smågruppe-aktiviteter, individuell støtte og veiledning til ansatte som skal jobbe med barnet (Naper mfl. 2021). Tidligere forskning viser at språk- og kommunikasjonsvansker er det vanligste kjennetegnet ved barn som får spesialpedagogisk hjelp i barnehagen, fulgt av psykososiale vansker, atferdsvansker, utviklingshemming og sammensatte vansker (Wendelborg mfl. 2015).

72 prosent av dem som får spesialpedagogisk hjelp i barnehagen, er gutter. Det er en høyere andel enn i grunnskolen der 68 prosent av elevene med vedtak om spesialundervisning gutter.

I tillegg til barn med vedtak om spesialpedagogisk hjelp går det i underkant 4 700 barn med nedsatt funksjonsevne i barnehagen.

Innhold i barnehagen

Barnehagen er pålagt å fremme et inkluderende og stimulerende miljø hvor alle barn skal oppleve å bli sett og kan delta i lek. Miljøet skal støtte opp om lyst til å leke, utforske, lære og mestre. Det psykososiale miljøet i barnehagen kan defineres som de kulturelle og relasjonelle forholdene i barnehagen som har betydning for barns utvikling, lek, læring, sosiale tilhørighet, helse og trivsel.

Økt vekt på det psykososiale miljøet i barnehagen

Ifølge barnehageloven og rammeplanen har barnehagen ansvar for å forebygge, stoppe og følge opp diskriminering, utestenging, mobbing, krenkelser og uheldige samspillsmønstre. Barnehagen har også en plikt til å jobbe systematisk for å forebygge utestenging og mobbing.

Tallene fra nasjonal og internasjonal forskning varierer, men det anslås at mellom 6 og 12 prosent av barna i barnehagen blir mobbet i form av plaging, erting eller gjentatt utestenging fra lek (Lund mfl. 2019, Prop. 96 L (2019–2020)).

Sosiale relasjoner har betydning for barnas trivsel

Det å ha venner og gode sosiale relasjoner i barnehagen har positiv innvirkning på barns trivsel (Bjørgen 2015). Voksne som dårlig tid og er vanskelige å få tak i, virker negativt (Sandseter og Seland 2017).

Barns trivsel i barnehagen henger også sammen med at ansatte tar seg tid til å se og lytte til barna, og til interaksjoner og responser som gjør at barna føler seg trygge og blir anerkjent som sosiale aktører i barnehagen (Bjørgen og Moe 2021). Gode relasjoner mellom barna og de voksne er også av stor betydning for barnas sosiale og emosjonelle utvikling (Baustad og Bjørnestad 2020)

Foreldrene er særlig fornøyd med barnas trivsel og trygghet i barnehagen

Det finnes ikke nasjonale undersøkelser om hvordan barna har det i barnehagen, men Foreldreundersøkelsen kan gi noe indirekte informasjon. Totalt sett er foreldre godt fornøyd med hvordan barna deres har det i barnehagen. Noe av det som foreldrene er mest fornøyd med er barnas trivsel og trygghet på personalet, og mulighetene for sosial utvikling (Rydland og Christensen 2021, Utdanningsdirektoratet 2021). Under 2 prosent av foreldrene er ganske eller svært misfornøyde med barnehagen totalt sett (Utdanningsdirektoratet 2021). Dette er tegn på at de aller fleste barna har et godt barnehagemiljø – basert på foreldrenes vurderinger.

Over 97 prosent av foreldrene oppgir at deres barn trives og er trygg på personalet i barnehagen. 95 prosent opplever at de ansatte er engasjerte i barnet og tar hensyn til barnets behov.

Barnehageansattes mener de ivaretar barnas trivsel i barnehagen

En spørreundersøkelse blant 105 barnehageansatte viser at de fleste ansatte vurderer at barn i alderen 3–6 år sine grunnleggende behov for trivsel er ivaretatt eller svært godt ivaretatt i deres barnehage. Det er imidlertid 7,6 prosent som mener at barnas trivsel ikke er godt nok ivaretatt i deres barnehage. En mulig forklaring på at mange barnehageansatte mener at barns trivsel prioriteres i barnehagen kan være føringene i Rammeplan for barnehage (2017), hvor det står at barnehagen skal bidra til barnas trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd (Bjørgen og Moe 2021).

Videre viser resultatene at de fleste ansatte mener at utendørs lek og naturmiljø er best tilrettelagt for barns trivsel. Kun 32 prosent mener at innendørs lek svært bra tilrettelagt for barns trivsel og 16, 2 prosent som mener at innendørslek er dårlig tilrettelagt for å fremme barns trivsel (Bjørgen og Moe 2021). Barns trivsel kan ha sammenheng med hvordan rom, utstyr, leker og installasjoner er plassert i innemiljøet, og om barnehagen har lekerom som fremmer fysisk lek. Barns trivsel i innemiljøer er assosiert med rom som muliggjør fysisk aktivitet (Sandro 2019).

Steder de ansatte mener er best tilrettelagt for å fremme barns trivsel

Svært dårligDårligBraSvært bra
Innendørs lek2 %16 %50 %32 %
Utendørs lek, i barnehagens utemiljø1 %6 %32 %61 %
Utfart til gallerier, museer og andre opplevelser12 %37 %33 %17 %
Naturmiljø, som skog, fjell, park, strender og ved vann1 %8 %18 %73 %
Kilde: (Bjørgen og Moe 2021)

Barnehagens arbeid med rammeplanen

Aktivitetene i barnehagen reguleres av rammeplanen for barnehager. Det kom ny rammeplan i 2017. Ifølge rammeplanen skal barnehagens innhold skal være allsidig, variert og tilpasset enkeltbarnet og barnegruppen. Barna skal få leke og utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. Arbeidet med omsorg, danning, lek, læring, sosial kompetanse og kommunikasjon og språk skal ses i sammenheng og samlet bidra til barns allsidige utvikling (Rammeplanen for barnehager, 2017).

Innholdet i barnehagen reguleres av rammeplanen for barnehager. I følge rammeplanen skal barnehagens innhold skal være allsidig, variert og tilpasset enkeltbarnet og barnegruppen. Barna skal få leke og utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. Arbeidet med omsorg, danning, lek, læring, sosial kompetanse og kommunikasjon og språk skal ses i sammenheng og samlet bidra til barns allsidige utvikling (rammeplanen).

Det ble igangsatt en evaluering av rammeplanen i 2018. Den første rapporten fra evalueringen viser at den nye rammeplanen oppfattes som en videreføring og tydeliggjøring av barnehagens samfunnsmandat og oppgaver mer enn en endring. Det vil si at mange ser likheter mellom den forrige og dagens rammeplan, og at mange barnehager fortsetter med den praksisen de hadde tidligere. En fordel med den nye rammeplanen som mange trekker frem er at den er tydeligere, og setter tydeligere krav til arbeidet i barnehagen. Rammeplanen har også bred legitimitet i sektoren, og er godt kjent blant de ulike aktørene i sektoren.

På barnehagenivå er styrere og pedagogiske ledere sentrale i arbeidet med å etterleve rammeplanen. Det er også lederne som sørger for at rammeplanen når ut til de andre ansatte. Det varierer hvordan og i hvilken grad rammeplanen blir brukt i hverdagen. Noen barnehager bruker rammeplanen aktivt i alle planleggingsprosesser, og andre bruker den i større grad i etterkant av at en aktivitet er gjennomført for å dokumentere bruk av rammeplanen.

Evalueringen viser også at sentrale aktører i og utenfor barnehagene prioriterer høyt å jobbe med overganger, både til, internt i barnehagen og fra barnehage til skole. Arbeidet med overganger i barnehagene knyttes ikke særskilt til innføring av rammeplanen i 2017 (Homme mfl. 2021).

Prosentandel som svarer at området har blitt høyere prioritert
FagområdeProsentandel
Kommunikasjon, språk og tekst67 %
Kropp, bevegelse, mat og helse66 %
Kunst, kultur og kreativitet11 %
Natur, miljø og teknologi39 %
Antall, rom og form27 %
Etikk, religion og filosofi18 %
Nærmiljø og samfunn22 %
Kilde: (Lotsberg mfl. 2021)

Samisk innhold i barnehagen

Mange ansatte i samiske barnehager forteller at de økte rettighetene knyttet til et samisk barnehagetilbud oppfattes som den viktigste endringen dagens rammeplan. Samiske barnehager skal forholde seg både til hele rammeplanen, men også til det som står særskilt om samiske barnehager. Å omsette rammeplanen til praksis i barnehagen handler mye om hvordan de kan bringe inn samiske perspektiver i de ulike temaene og fagområdene de jobber med. De samiske barnehagene opplever tross stort engasjement, at det er mer utfordrende å arbeide med samisk språk enn med samisk kultur og tradisjon (Homme mfl. 2021).

De fleste barnehagene feirer den samenes nasjonaldag 6. februar. Det varierer hva barnehagene gjør ut av nasjonaldagsfeiringen; Noen markerer bare selve dagen, mens en del barnehager organiserer en samisk uke, to uker eller en måned sentrert rundt den samiske nasjonaldagen. Men utover dette er ikke samisk kultur et gjennomgripende perspektiv i norske barnehager.

Ansatte i barnehagene etterlyser et kvalitetssikret opplegg for å inkludere samisk språk, kultur og tradisjon mer helhetlig i barnehagen enn de har kompetanse på i dag. Mange ansatte formidler at de har lite kunnskap om samisk kultur, mens andre mener de ville prioritert samisk språk og kultur hvis de hadde hatt samiske barn i barnehagen (Homme mfl. 2021).

Kilder