Små kjønnsforskjeller i lesing på barnetrinnet
Det er små kjønnsforskjeller i lesing blant norske elever på 4. og 5. trinn. Dette kommer fram i analyser av den internasjonale lesestudien PIRLS 2011.
Jentene har gjennomgående mer positive holdninger til lesing enn guttene, både på 4. og 5. trinn. Samtidig sier færre gutter på 4. trinn at ”lesing er kjedelig” sammenlignet med tidligere år. Elever som presterer høyt på leseprøven i PIRLS er mer positive til lesing og leser mer enn de som skårer svakt på leseprøven.
En positiv holdning og interesse for lesing er viktig for elevenes leseutvikling. Utover skoleløpet øker kjønnsforskjellene i lesing målt i PISA. Mye at denne kjønnsforskjellen kan forklares med manglende interesse for lesing blant mange gutter.
Sosiale forskjeller har mindre betydning i Norge
Elevenes bakgrunn, som for eksempel høyt utdanningsnivå hos foreldrene og gode sosioøkonomiske rammer, har ikke like stor effekt på leseskårene til de norske elevene som for elever i mange andre land. Forskerne mener at sosiale forskjeller har mindre betydning for skoleresultater i Norge enn i andre land. Norge skiller seg også fra andre land ved at barn av foreldre med de aller høyeste forventningene til barnas leseprestasjoner ikke gjør det bedre enn elever som møter lavere forventninger fra foreldrene.
Fortsatt mange svake lesere
Det har blitt færre svake lesere i Norge sammenliknet med 2006, men det er fortsatt for mange som leser dårlig. Forskerne mener at det som gjerne omtales som en «vente og se-holdning» fortsatt er for dominerende i norsk skole. Tiltak og ressurser settes inn på et senere tidspunkt enn det som for eksempel er vanlig i finsk skole.
Mindre forskjeller mellom minoritet og majoritet
Minoritetsspråklige elever leser dårligere enn de som alltid snakker norsk hjemme. Dette gjelder både for 4. og 5. trinn. Avstanden mellom majoritetsspråklige og minoritetsspråklige elevers leseferdigheter har blitt mindre de siste 10 årene.
Forskerne finner også at Norge avviker fra det internasjonale mønsteret der det er veldig klare forskjeller i leseprestasjoner mellom majoritetsskoler og minoritetsskoler. Forskerne antyder at norsk skole etter hvert har blitt flinkere til å ivareta opplæringsbehovene til den voksende minoritetsspråklige gruppen.
Lesesenteret har på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet laget en artikkelsamling med utdypende analyser at resultatene fra den internasjonale lesestudien PIRLS 2011, som ble publisert i desember 2012.