Kartlegging av prosjektet «Bedre læringsmiljø»

Hvordan gikk det med skolene som deltok i «Bedre læringsmiljøsatsingen»? Ved hjelp av en spørreundersøkelse ønsket Utdanningsdirektoratet å kartlegge hvordan de opplevde satsingen.    

Rapporten tyder på at prosjektskolene i snitt har realisert et ganske godt læringsmiljø. Forskerne presiserer imidlertid at det også kan tenkes at alle norske skoler over tid har fått et bedre læringsmiljø, og at det ikke er spesielt for skolene i satsingen. Det er også verdt å merke seg at elevenes opplevelse av eget læringsmiljø varierer betydelig på og mellom skolene.

Rapporten «Kartlegging av prosjektet «Bedre læringsmiljø» er skrevet av Høyskolen i Hedmark, Senter for praksisrettet utdanningsforskning på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. «Bedre læringsmiljøsatsingen» pågikk fra 2009 til 2014. 86 skoler i 40 kommuner hadde som mål å forbedre læringsmiljøet ved hjelp av systematisk og kunnskapsbasert arbeid.

Rapporten bør ses i sammenheng med evalueringen av satsingen Bedre læringsmiljø utført av Uni Research ved Uni Rokkansenteret.

Kvaliteten på læringsmiljøet

Rapporten undersøkte hvordan lærere og elever opplevde kvaliteten på læringsmiljøet ved avslutningen av prosjektet. Oppsummert kan vi si at vurderingene av læringsmiljøet i form av snittberegninger er gjennomgående positive. Bildet blir et noe annet når forskerne skiller mellom elevsvar etter skole og trinn. Samlet sett er det slik at skoler som skårer høyest på én faktor, ofte også skårer blant de beste på de øvrige indikatorene for kvalitet på læringsmiljøet. Forskerne tolker dette som et tegn på at et helhetlig arbeid med kvalitetsheving av læringsmiljøet trolig gir de beste resultatene. Forskerne anbefaler å ha et særlig fokus på læringsmiljøet på slutten av barneskolen, ungdomstrinnet og videregående opplæring. 

Samarbeidet mellom lærere og utviklingsarbeid

Sammenhengen mellom systematisk utviklingsarbeid og samarbeid mellom lærere er spesielt viktig, hevder forskerne. Spørsmålene lærerne har svart på dreier seg blant annet om samarbeid om undervisning, støtte og hjelpe hverandre, planlegge undervisning sammen og inngå i gjensidig og forpliktende samarbeid.
Surveydata indikerer en sammenheng mellom aktiv deltagelse i utviklingsarbeidet og vurdering av egen undervisning. Lærere som har deltatt aktivt i utviklingsarbeid er mer positive til egen undervisning når det kommer til struktur, tilbakemeldinger og eget bidrag for å hjelpe elever til å ta i bruk læringsstrategier. De er også mer positive til relasjonen mellom elev-lærer på egen skole enn andre lærere som ikke har vært tilsvarende aktive i prosjektperioden.

Samlet sett mener forskerne at det er grunn til å hevde at Bedre læringsmiljøsatsingen har bidratt til økt kapasitet i skolene. 

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!