Eksempler på god praksis i pedagogisk bruk av IKT i skolen

Lærere benytter IKT integrert i sin undervisning, og er opptatt av at IKT hovedsakelig brukes når det gir økt verdi for elevenes læringsutbytte. 

Visste du at?

Digitalisering i skolen

Den nasjonale digitaliseringsstrategien for grunnopplæringen, Framtid, fornyelse og digitalisering, har som hovedmål at elevene skal utvikle digitale ferdigheter for å kunne oppleve mestring og lykkes i videre utdanning, arbeid og samfunnsdeltakelse. Hensiktsmessig bruk av IKT i planlegging og gjennomføring av opplæringen bør være helhetlig forankret i skolesystemet.

Innholdet i skolen fornyes for å ruste elevene best mulig for fremtiden. Samfunnet endrer seg med ny teknologi, ny kunnskap og nye utfordringer. Dette stiller krav også til fremtidens skole. Derfor har blant annet digitale ferdigheter fått en tydeligere plass i de nye læreplanene. Dette handler om god digital dømmekraft, kildekritikk og informasjonssikkerhet. Programmering inngår også i den digitale satsingen. Sammenhengen i læreplanverket blir nå bedre og læreplanene blir endret både i form og innhold. Flere fag blir mer praktiske og utforskende. 

  • En forutsetning for å lykkes med en utbredt og god praksis i pedagogisk bruk av IKT er helhetlig implementering?
  • Praksisen påvirkes av skoleeiers og skoleledelsens strukturelle rammer og føringer, tilbud om kompetanseheving samt lærernes tilgang til digitale plattformer, enheter, verktøy og læremidler?
  • Valg av digitale verktøy, læringsressurser og læremidler gjøres i stor grad med bakgrunn i hvilken merverdi dette kan gi for lærernes undervisningspraksis og elevenes motivasjon og læring?
  • Når digitale enheter, -verktøy, -læremidler og -ressurser benyttes pedagogisk, kan det skape flere positive effekter for elevene?
  • Kommuner som har en bevisst satsing på pedagogisk bruk av IKT har gode forutsetninger for å lykkes med inkludering og tilpasset opplæring?

I denne rapporten presenteres elleve gode eksempler på hvordan IKT kan benyttes på en hensiktsmessig og pedagogisk måte i opplæringen. 

 

Om rapporten

Rapporten er ikke en forskningsrapport, men en kartlegging av eksempler på god praksis med pedagogisk bruk av IKT. Det er gjennomført dokumentgjennomgang av relevante strategier og handlingsplaner, observasjon av undervisning ved skoler og intervjuer med representanter fra skoleeiere, skoleledelse og lærere i utvalgte kommuner og fylkeskommuner.

Digitaliseringsstrategien legger føringer for en helhetlig satsing. Det innebærer at vi må se alle nivåene i sammenheng; fra skoleeier og ned til elevene i klasserommet.

Det er til sammen åtte skoleeiere som har deltatt i kartleggingen. Alle skoleeierne vektlegger god infrastruktur og kompetanseutvikling av lærere. Skolene er valgt fordi de har en pågående satsing på IKT i skolen.

Ni skoler har bidratt med praksiseksempler. Skolene kommer fra Sandefjord, Larvik, Nedre Eiker, Trondheim og Karmøy kommune samt Rogaland, Vestfold og Telemark og Hordaland fylkeskommune.

Formålet med rapporten er å belyse eksempler på god praksis i pedagogisk bruk av IKT på mellomtrinnet i grunnskolen og på videregående skole. Rapporten viser eksempler på skoleeiere som har en helhetlig satsing på infrastruktur, bruk av digital teknologi, verktøy, læringsressurser/ læremidler samt kompetanseheving av skoleledere og lærere.

 

 

Annen relevant forskning

IKT-satsing i Asker og Bærum: I perioden 2017 – 2019 ble prosjektet «Digital læring i Askerskolen» gjennomført. Alle elever fikk hver sin Chromebook til bruk i læring og undervisning. Som en del av satsingen gjennomførte også skoleeieren et kompetanseløft for alle lærerne. Bærums prosjekt «Digital skolehverdag» viser at det skjer en positiv, om enn langsom utvikling og kvalitetsforbedring, av pedagogisk praksis ved skolene. Funn fra andre runde med datainnsamling tyder på at skolene bruker nettbrett i undervisningen på en mer hensiktsmessig og balansert måte enn tidligere.

Høsten 2018 gjennomførte Universitetet i Sør-Øst Norge en ståstedsanalyse i iPad kommunene Larvik, Notodden og Kongsberg. Undersøkelsen peker i retning av at lærerne mener de har forholdsvis god profesjonsfaglig kompetanse, samtidig som det ikke er helt samstemt med synet på kollegaers kompetanse og mestringsevne i bruk av iPad i undervisningen. Samtidig melder også flere lærere at det er økt behov for kompetanseutvikling i pedagogisk bruk av iPad.

SMIL-studien presenterer resultatene fra en av de største IKT-studiene gjennomført i videregående skole i Norge blant 17 529 elever og 2 524 lærere. Bakgrunnen for studien er at det er et behov både internasjonalt og nasjonalt å utvikle utdanningsmonitorer og indikatorer på IKT-området for å kunne følge skoleutviklingen mer systematisk over tid. 

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!