Ulike perspektiver på skoleresultatene til barn og unge med innvandringsbakgrunn

I løpet av de siste 50 årene har det flyttet flere personer til Norge enn det har flyttet ut, og innvandringen har stort sett økt gjennom hele denne perioden. Utviklingen er dels et resultat av globalisering og økt konfliktnivå i ulike deler av verden, men innvandringen har også økt fordi behovet for arbeidskraft i norsk økonomi har vært stor. I takt med utviklingen har omfanget av barn og unge med innvandringsbakgrunn i norsk skole og opplæring blitt betydelig større. Bare i løpet av de siste 15 årene har andelen mer enn fordoblet seg, og antallet vil trolig øke i årene framover. I dag har om lag en av seks elever i grunnskolen bakgrunn fra en familie der begge foreldrene har innvandret til Norge.

Fra et integreringssynspunkt er det et viktig spørsmål hvordan det går med barna i det norske skole- og utdanningssystemet. Ikke bare fordi barnas skoleresultater er en indikasjon på hvor godt skolen har lykkes i oppdraget med å gi barna den opplæringen de har krav på, men også fordi skoleresultater peker framover i livet og vil derfor kunne antyde noe om hvordan det vil gå i tida framover.

Situasjonen så langt tyder på et delt bilde. Det går bra med mange, samtidig som en høyere andel av barn med innvandringsbakgrunn strever med å oppnå de faglige målene i skolen. På barnetrinnet kommer dette til uttrykk gjennom at barna i gjennomsnitt oppnår svakere resultater på nasjonale prøver og i ulike former for kartleggingsprøver enn barn uten innvandringsbakgrunn. På ungdomstrinnet ligger karakternivået under gjennomsnittet, samtidig som frafallet i videregående opplæring er høyere, særlig blant gutter. På den annen side er det betydelige variasjoner i skoleresultater innad i gruppen. Blant annet er utfordringene større i noen innvandrergrupper enn i andre og utfordringene er aller størst blant de med kortest botid i Norge.

Både innenfor forskning og politikk, og i det offentlige ordskiftet for øvrig, eksisterer det ulike perspektiver eller teorier på hvorfor det er et prestasjonsgap mellom barn og unge med og uten innvandringsbakgrunn. På den ene siden finner man teorier som vektlegger betydningen av språk og kultur, der en legger vekt på utfordringene for gode læringsprosesser som kan oppstå når barn har et annet morsmål og en annen kulturbakgrunn enn det som er vanlig i Norge. Dette perspektivet framhever at det finnes noen nokså grunnleggende ulikheter mellom gruppene som gjør at barn og unge med innvandringsbakgrunn som gruppe betraktet oppnår dårligere skoleresultater.

På den andre siden er det de som først og fremst forstår ulikheter i skoleresultater som et uttrykk for barnas sosiale klassebakgrunn. Argumentet her er at prestasjonsgapet oppstår fordi barn og unge med innvandrerbakgrunn typisk vokser opp i familier med lavere sosial klasseposisjon i det norske samfunnet. Innenfor et slikt perspektiv vektlegges altså ikke generelt forskjellen mellom de med og uten innvandringsbakgrunn, men forskjeller knyttet til at foreldre med ulik klasseposisjon i samfunnet i ulik grad innehar ressurser som barna kan trekke veksler på i skolehverdagen og som gir dem fordeler i skolen.

For disse to hovedforklaringene vil bli utdypet nærmere, kan det være verdt å understreke at forklaringene ikke nødvendigvis er gjensidig utelukkende. En av forklaringene kan for eksempel ha større gyldighet for noen grupper av elever, mens den andre forklaringen kan være mer relevant for andre. Samtidig er det nødvendig å utfylle med et tredje og mer optimistisk perspektiv, fordi det viser seg at selv om mange barn og unge med innvandringsbakgrunn i gjennomsnitt oppnår svakere resultater i skolen enn andre barn og unge, er det uforholdsmessig mange med innvandringsbakgrunn som sikter svært høyt i utdanningssystemet. Dette er altså barn og unge som har spesielt høye utdannings- og yrkesambisjoner, som er opptatt av sosial mobilitet og som oppnår gode resultater til tross for de språk- og kulturbarrierene og barrierene knyttet til relativt lav klassebakgrunn de har stått ovenfor. Hvorfor er det slik?