Evaluering av kompetanseløftet - delrapport 2
Stor variasjon i implementeringen av kompetanseløftet
Det er engasjement rundt og et positivt syn på kompetanseløftet som prosjekt. Men flere kommuner rapporterer at de ikke har kapasitet til å delta. Mange opplever også kapasitets- og ressursutfordringer i PP-tjenesten, med den konsekvens at man ikke får involvert hele laget rundt eleven.
Hovedfunn
- Både UH og kommuner har et positivt syn på kompetanseløftet som prosjekt, og vurderer likeverdige partnerskap som viktig.
- Tilgang på rett kompetanse til rett tid kan være en utfordring i partnerskapet med UH-sektoren.
- Ikke alle erfarer at de har kapasitet til å delta i kompetanseløftet.
- Kapasitets- og ressursutfordringer i PP-tjenesten kan gjøre det utfordrende å delta aktivt i kompetanseløftet.
Viktig prosjekt både for deltakerne og tilbydere
Det fremmes et reelt engasjement og positivt syn på kompetanseløftet som prosjekt, og casekommunene løfter frem partnerskapet som viktig for å forstå hvordan samarbeidet skal foregå.
Tilgang på rett kompetanse til rett tid er en utfordring i partnerskapet med UH-sektoren
Kapasitet, utskiftinger og forankring i UH-sektoren kan utfordre gjennomføringen av kompetanseløftet, og flere erfarer at UH-sektoren ikke alltid er rigget for partnerskapet i kompetanseløftet. Det kan være utfordrende å få inn personer med riktig kompetanse til rett tid. Forventningen om at partnerskapet mellom UH og praksisfeltet også skal styrke lærerutdanningen, vurderes som ambisiøst. UH-miljøene understreker hvor viktig det er med likeverdige partnerskap.
Ikke alle har kapasitet til å delta
Selv om behovet for og engasjementet rundt kompetanseløftet er der, så erfarer ikke alle at de har tid eller kapasitet til å delta. Kompetanseløftet er nært knyttet til desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen (Dekom) og regional ordning for kompetanseutvikling i barnehagen (Rekom), men kommunene opplever ikke nødvendigvis at de tre ordningene trekker i samme retning. Her ser kommunestørrelse ut til å ha betydning. Enkelte småkommuner har valgt å konsentrere seg om de øvrige tilskuddsordningene.
PP-tjenestens kapasitets- og ressursutfordringer vanskeliggjør en aktiv deltakelse
Flere statsforvaltere peker på at PP-tjenesten ikke har tilstrekkelig med ressurser til å inngå i slike samarbeid som kompetanseløftet krever, eller at de opplever at de ikke har tilstrekkelig myndighet til å kunne pålegge PP-tjenesten å bli med i ulike tiltak. Statsforvalterne oppgir at skolene savner initiativ og deltakelse fra PP-tjenesten, samtidig som PP-tjenesten oppgir at de ikke føler seg tilstrekkelig inkludert i samarbeidene.
Rapportserie: Evaluering av tilskudd til lokal kompetanseutvikling
De nasjonale tilskuddsordningene for lokal kompetanseutvikling i barnehage, skole og fag- og yrkesopplæringen evalueres i to prosjekter.
Om rapporten
NTNU Samfunnsforskning skal i samarbeid med NIFU og Nordlandsforskning evaluere kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis i oppbyggingsperioden frem til 2025. Kompetanseløftet ble satt i gang i 2021, og som en del av evalueringen leveres årlige delrapporter som vil se på resultater og utvikling. Evalueringen gjøres på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet.
Denne rapporten undersøker Kompetanseløftets vei ut til barnehage, skole og PPT. Hva er mål- og middeltenkningen i Kompetanseløftet, og hva slags erfaringer har sektoren med samarbeidet med tilbyder av kompetanse, universitets- og høyskolesektoren? Hva er deltakernes erfaringer med Kompetanseløftet så langt?
Rapporten tar for seg kompetanseløftets programteori, universitets- og høgskolesektorens rolle i kompetanseløftet og hvordan arbeidet har foregått frem til nå. Den identifiserer også noen områder som forskerne mener det er særlig viktig å være oppmerksom på i det fremtidige arbeidet med kompetanseløftet og evalueringen. Rapporten er basert på intervjuer med representanter for Statsforvalteren, intervjudata fra casestudier og spørreskjemadata og rapporter fra statsforvaltere