Voksnes rett til grunnskoleopplæring etter opplæringsloven kapittel 4A Udir-3-2012

3. Den ordinære grunnskoleopplæringen for voksne

Når kommunen har vurdert at den voksne oppfyller vilkårene etter oppll. § 4A-1 og har rett til grunnskoleopplæring spesielt organisert for voksne, blir det neste spørsmålet hvilket opplæringstilbud den voksne har krav på. Opplæringstilbudet skal tilpasses den enkelte voksnes behov, jf. § 4A-1 første ledd tredje punktum.

3.1 Innholdet i opplæringstilbudet

Hvilket opplæringstilbud den voksne har krav på, går frem av oppll. § 4A-1 første ledd andre punktum. Her er det fastsatt at retten til grunnskoleopplæring for voksne til vanlig omfatter de fagene den voksne trenger for å få vitnemål for fullført grunnskoleopplæring for voksne, jf. forskriften § 4-29.

Dette er:

  • norsk, engelsk, matematikk og
  • to av fagene samfunnsfag, naturfag og kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE).

Om det skal vere eksamen i faget, når i opplæringsløpet det skal vere eksamen, om det skal vere førebuingstid i faget og om eksamen skal vere sentralt eller lokalt gitt er fastsett i læreplanen i kvart fag i vidaregåande opplæring. Departementet fastset kor mange eksamenar det skal vere i grunnskolen for både deltakarar og privatistar, og kor mange eksamenar det skal vere på kvart årstrinn i vidaregåande opplæring. jf. forskriften§ 4-14For å få vitnemål er det et krav at den voksne har fått standpunktkarakter i faget. Dersom faglæreren ikke har vurderingsgrunnlag for å kunne fastsette en standpunktkarakter i et fag, skal det treffes et enkeltvedtak om "ikke vurderingsgrunnlag" (IV) etter forskriften§§ 4-3 fjerde ledd og 4-10 sjette ledd. Konsekvensen er at deltakeren ikke oppfyller vitnemålskravet og ikke har rett til vitnemål. Hvis deltakeren får karakteren 1, oppfylles vitnemålskravet i det aktuelle faget. Det er ikke noe krav til bestått for å få vitnemål for fullført grunnskoleopplæring.

Opplæringsloven med forskrifter regulerer ikke hvilke av de tre fagene samfunnsfag, naturfag og kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) kommunen må tilby. Kommunen bør se hen til de voksnes ønsker. Mange kommuner har valgt å tilby samfunnsfag og naturfag.

Kunnskapsdepartementet har uttalt om forståelsen av oppll. § 4A-1 første ledd annet punktum at den voksne ikke må sikte mot vitnemål, men at retten også kan være knyttet til deler av et fag, kfr. brev til Utdanningsdirektoratet datert 16.9.2011 om “Voksnes rett til grunnskoleopplæring etter opplæringsloven kap. 4A”. Her heter det:

«Annet punktum i første ledd fastsetter at retten "til vanleg" omfatter de fagene den voksne trenger for å få vitnemål for fullført grunnskoleopplæring for voksne. Departementet forstår denne ordlyden slik at den uttrykker hva en voksen med rett til maksimalt har krav på (det vil si en angivelse av yttergrensen for hvilke fag som skal inngå i opplæringen — i den forstand at man normalt ikke vil ha krav på opplæring i fag som musikk, kunst og håndverk, kroppsøving etc.). Etter departementets oppfatning kan ordlyden likevel ikke leses slik at den stiller krav om at den voksne må sikte mot vitnemål dersom vedkommende ikke ønsker dette selv. Denne lovforståelsen støttes av ordlyden i første ledd tredje punktum om at opplæringen skal tilpasses behovet til den enkelte.

Departementet legger etter dette til grunn at voksne som "treng" grunnskoleopplæring, også har rett til å ta deler av de fagene som de har behov for. Den samme lovforståelsen er kommet til uttrykk i St.meld.nr.44 (2008-2009) hvor det heter:

"At opplæringen skal tilpasses til den enkeltes behov, innebærer at det ikke er noe krav om at den voksne må gjennomføre opplæring i hele fag."»

Direktoratet viser også til del 8 der det er presisert at den voksnes rett også kan være knyttet til opplæring i grunnleggende ferdigheter.

Oppsummering

Den voksnes opplæringstilbud kan være i maksimalt alle vitnemålsfagene, noen av vitnemålsfagene, deler av et eller flere fag eller opplæring i en eller flere av de grunnleggende ferdighetene i Læreplanverket for Kunnskapsløftet.

3.1.1 Opplæringen skal være i samsvar med Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Grunnskoleopplæringen for voksne etter oppll. § 4A-1 skal være i samsvar med Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Det følger av oppll. § 4A-6 at oppll. §§ 2-3 og 6-4 gjelder med de de tilpasninger som følger av kapittel 4A. De ulike delene i Læreplanverket for Kunnskapsløftet gjelder ifølge forskriften§ 1-2 så langt det passer. Hva dette innebærer, utdypes nedenfor for de ulike delene i læreplanverket. Læreplanverket for Kunnskapsløftet består av generell del, prinsipp for opplæringen, fag- og timefordelingen og læreplaner for fag.

Generell del og prinsipp for opplæringen gjelder så langt disse passer for opplæring særskilt organisert for voksne. Det som er fastsatt i generell del og prinsipper for opplæringen skal gjennomsyre opplæringen. Begrensningene som må tolkes inn når det gjelder generell del og prinsipp for opplæringen, må ses i forhold til de særskilte karakteristikaene ved grunnskoleopplæring for voksne etter oppll. kapittel 4A og oppl. § 1-1. Det er fastsatt i oppll. § 4A-6 at § 1-1, formålsbestemmelsen, gjelder så langt den passer for grunnskoleopplæring for voksne. Det som begrenser formålsbestemmelsens anvendelse når det gjelder grunnskoleopplæring for voksne, er særlig at det i hovedsak er snakk om myndige personer.

Fag- og timefordelingen som er fastsatt for grunnskoleopplæring etter oppl. § 2-1, gjelder ikke for grunnskoleopplæring for voksne etter oppll. kapittel 4A. For opplæring særskilt organisert for voksne er det i realiteten fastsatt en egen fagfordeling i forskriften § 4-29. Denne avviker fra fagfordelingen i Læreplanverket for Kunnskapsløftet som har flere fag. Videre gjelder heller ikke timefordelingen. Det er ikke fastsatt noen timefordeling for opplæring særskilt organisert for voksne. Kommunene må vurdere konkret hvor mange timer den voksne skal ha i hvert fag basert på den voksnes behov. Det er ikke noe i veien for at kommunen, som et utgangspunkt for beregningen av antall timer som tilbys, ser hen til antall timer i fag- og timefordelingen for den ordinære grunnskolen, og så tilpasser den voksnes behov ut fra dette. Voksne har heller ikke en inndeling i trinn på samme måten som grunnskolen.

Læreplanene for fag gjelder fullt ut for grunnskoleopplæring etter oppll. kapittel 4A. Kommunen/opplæringsstedet har ikke hjemmel for å velge bort kompetansemål for voksne som vil ha sluttvurdering i et fag for å få vitnemål, med mindre den voksne har rett til spesialundervisning etter oppll. § 4A-2 og bortvalg er fastsatt i enkeltvedtaket til den voksne [1].  I ovennevnte brev datert 16.9.2011 uttaler departementet:

«Departementet vil understreke at uansett om den voksne ønsker full grunnskoleopplæring eller opplæring kun i deler av fag, skal opplæring etter § 4A-1 til vanlig gjennomføres med utgangspunkt i læreplanene for fag. Dette følger av at læreplanverket, som er fastsatt i forskriftsform, ligger til grunn for opplæring som gis etter opplæringsloven. Læreplanverket må imidlertid tilpasses den voksnes situasjon, jf. også forskrift til opplæringsloven § 1-2 hvor det heter at læreplanverket så langt det passer også skal brukes i grunnskoleopplæring for voksne.» [2]



[1] Det vises i denne sammenheng også til bestemmelsene om realkompetansevurdering, jf. del  4.2 flg. Det er ikke nødvendigvis sikkert at den voksne har behov for opplæring i alle kompetansemålene, men dette er et annet spørsmål. Dette må vurderes når det skal avgjøres hvordan opplæringstilbudet skal tilpasses til den voksne etter oppll. § 4A-1 første ledd tredje punktum. For mer om dette se reglene om realkompetansevurdering.

[2] For mer om norskfaget for voksne med behov for særskilt norskopplæring se del 4.6.1 For personer med rett til opplæring på samisk vil opplæringen følge Læreplanverket for Kunnskapsløftet- samisk etter oppll. § 6-4, jf. § 4A-6.  

3.2 Organiseringen av opplæringen

Kommunen har større frihet i organisering av opplæringen etter oppll. kapittel 4A enn i organiseringen av opplæringen for barn og ungdom etter opplæringsloven oppll. kapittel 2. Blant annet gjelder ikke kravene knyttet til organiseringen av undervisning i opplæringsloven oppll. kapittel 8. Dette betyr for det første at nærskoleprinsippet i oppll. § 8-1 ikke gjelder for voksne. Voksne har ingen rett til å gå på den nærmeste skolen.

Kommunen kan for eksempel organisere opplæringen gjennom et interkommunalt samarbeid, bruke studieforbund, godkjente nettskoler og andre for å gi den voksne et opplæringstilbud, jf. oppll. § 4A-4 annet ledd. Det er ikke noe krav om at kommunen selv må gjennomføre opplæringen. Det gir fleksibilitet både når det gjelder hvor og hvordan opplæringen organiseres.

Kommunen kan organisere voksne i grupper slik de finner hensiktsmessig. Kommunen avgjør hvordan gruppeinndelingen gjøres, og hvor permanente gruppene er. Det er tillatt å organisere gruppene på grunnlag av for eksempel faglig nivå, og for voksne vil en organisering av gruppene på grunnlag av faglig nivå som oftest være å anbefale. Kommunen avgjør også gruppestørrelsen, men gruppen må ikke være større enn det som er pedagogisk og sikkerhetsmessig forsvarlig. Det er understreket i Ot. prp. nr. 44 (1999-2000) at grunnskoleopplæring for voksne ikke skal organiseres i samme grupper som barn og ungdom.

Videre er det ikke krav om at kommunen må knytte en kontaktlærer til gruppen. Direktoratet mener likevel at det kan være hensiktsmessig å knytte en kontaktlærer til den enkelte voksne. Kommunen kan organisere opplæringstilbudet for voksne over et annet antall uker enn den ordinære grunnskoleopplæringen, og det er uttalt i Ot. prp. nr. 44 (1999-2000) at grunnskoleopplæringen for voksne som hovedregel bør organiseres som komprimerte løp, altså over kortere tid. Kommunen kan også velge når i året opplæringstilbudet starter, men dette må tilrettelegges etter den voksnes behov. Det bør ikke gå for lang tid fra den voksnes søknad om grunnskoleopplæring til det treffes enkeltvedtak om rett til grunnskoleopplæring, og opplæringstilbudet kan starte, se del 5.

3.3 Individuell vurdering

Individuell vurdering for deltakere i grunnskoleopplæring etter oppll. kapittel 4A er regulert i forskriften kapittel 4. Det følger av forskriften § 4-2 at den voksne har rett til individuell vurdering. Denne retten innebærer en rett til underveisvurdering, sluttvurdering og dokumentasjon av vurderingen. Grunnlaget for vurdering i fag er de samlede kompetansemålene i læreplanene for fag, jf. forskriften § 4-3 andre ledd. Retten til underveisvurdering etter forskriftenkapittel 4 innebærer i korte trekk at

  • underveisvurderingen i fag skal være en integrert del av opplæringen, jf. § 4-7 første ledd
  • en fagsamtale hvert halvår, jf. § 4-7 tredje ledd
  • mulighet til egenvurdering, jf. § 4-7 andre ledd bokstav a
  • halvårsvurdering i fag, jf. § 4-8. Merk: at det er en særregel for komprimerte løp i § 4-8 andre ledd

I grunnskoleopplæring for voksne gis det ikke halvårsvurdering i orden eller i atferd. Det føres heller ikke fravær. Direktoratet understreker imidlertid at dersom den voksne har stort fravær, kan dette føre til at læreren ikke får grunnlag for vurdering etter forskriften § 4-3 fjerde ledd. Dette innebærer at den voksnes fravær likevel kan få betydning. Den voksne må delta i opplæringen og har et medansvar for at læreren får et tilstrekkelig vurderingsgrunnlag, jf. forskriften § 4-3 fjerde ledd.

Sluttvurderinger i grunnskoleopplæring for voksne er standpunktkarakterer, realkompetansevurdering og eksamenskarakterer, jf. forskriften §§ 4-9 til 4-11. Fritak fra vurdering med karakter er regulert i forskriften §§ 4-12 til 4-13. Det understrekes at fritak fra vurdering med karakter i for eksempel skriftlig sidemål ikke gir fritak fra opplæringen. Voksne som er fritatt fra vurdering med karakter, skal følge opplæringen i faget. For eksamen og dokumentasjon av opplæringen er det særskilte bestemmelser i henholdsvis forskriften §§ 4-14 til 4-26 og 4-27 til 4-29.

3.4 Psykososialt og fysisk miljø

Oppll. § 9 A-2, som gir elever rett til et trygt og godt skolemiljø, gjelder ikke for grunnskoleopplæring etter oppll. kapittel 4A. Dette innebærer imidlertid ikke at kommunen ikke har ansvar når det gjelder voksnes psykososiale og fysiske miljø. Her har formålsbestemmelsen (§ 1-1) og annen lovgivning betydning. Oppll. § 1-1 fastsetter at all diskriminering skal motarbeides.

Dette gir skoleeier og alle som er involverte i gjennomføringen av grunnskoleopplæring, en plikt til å jobbe forebyggende slik at diskriminering ikke skal skje, og å jobbe konkret handlende når hun eller han ser at noen blir diskriminert eller har mistanke om det. Diskriminering må her forstås i vid forstand og omfatter krenkende ord eller handlinger av ulik art. Direktoratet minner også om at kommunen ikke har hjemmel til å fastsette ordensreglement for grunnskoleopplæring etter oppll. kapittel 4A.

Når det gjelder det fysiske skolemiljøet må det være et generelt krav om at lokalene som brukes, er egnet til opplæring. For voksenopplæring som gjennomføres i skolens lokaler gjelder i tillegg kravene i forskrift om miljørettet helsevern i barnehage og skoler m.v. Voksenopplæring som gjennomføres i andre offentlige lokaler enn skolens lokaler, omfattes av den generelle forskriften om miljørettet helsevern vedtatt 25.04.2003.

I tillegg gjelder også diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Her er det krav om både universell utforming og individuell tilrettelegging.

{{ settings.title }}

{{ settings.thankYouPlaceholder }}