Gjelder
Den konkrete saken gjaldt en elev som ønsket å fortsette i 9. klasse på skolen hun gikk på før hun flyttet til ny kommune, fremfor å begynne på ungdomsskolen i kommunen hun hadde flyttet til. Eleven fikk innvilget søknad om skolebytte over kommunegrensen, men kun for skoleåret 2018/19. Da hun våren 2019 på nytt søkte om skolebytte, for å kunne fortsette på skolen hun allerede gikk på, ble søknaden avslått. Vedtaket ble påklaget inn til Fylkesmannen som avslo klagen. Saken ble deretter klaget inn til Sivilombudsmannen.
Saken for Sivilombudsmannen gjaldt:
- Fylkesmannens kompetanse som klageinstans, dvs. spørsmål om Fylkesmannens adgang til å vurdere og overprøve bostedskommunens beslutning om å avslå søknaden om skolebytte, jf. opplæringslova § 8-1 tredje ledd og § 15-1 tredje ledd
- spørsmålet om hvilken vekt barnets-beste vurdering har i totalvurderingen av om skolebyttesøknad skal innvilges
- en konkret vurdering av om «barnets beste» er tilstrekkelig konkret og individuell, og om dette hensynet i tilstrekkelig grad er vektet opp mot hensynene som taler mot å innvilge søknaden
Ombudsmannen konkluderte med at det er mangler ved Fylkesmannens vurdering av hva som er barnets beste. Det var ikke foretatt en tilstrekkelig individuell og konkret vurdering av om skolen hun sognet til ville kunne ivareta behovene som begrunnet søknaden om skolebytte. Det var heller ikke vurdert om det ville være en særskilt ulempe for klager å måtte bytte skole midt i ungdomsskoleløpet. At klager på søknadstidspunktet var velfungerende, både sosialt og faglig, mener ombudsmannen er et argument som i dette tilfelle talte for å innvilge søknaden.
Ombudsmannen ba Fylkesmannen om å foreta en ny vurdering av søknaden om skolebytte. På bakgrunn av Sivilombudsmannens uttalelse vurderte Fylkesmannen saken på nytt, og kom til at byttet til ny ungdomsskole ikke hadde gått bra for klager.