Fleksibilitet i fag- og timefordeling

2 Praktiske eksempler på bruk av fleksibiliteten

I dette kapitlet presenterer vi eksempler på hvordan fleksibiliteten kan bli brukt både på yrkesfaglige og studieforberedende utdanningsprogrammer.

2.1 Vekslingsmodeller på yrkesfaglige utdanningsprogrammer

Vekslingsmodellen er videregående opplæring som veksler mellom opplæring i skole og i bedrift gjennom hele opplæringsløpet. Den ordinære modellen har to års opplæring i skole med påfølgende to års opplæring og verdiskaping i bedrift (2+2-modellen).

Vekslingsmodeller kan bety at lærekontrakten blir inngått etter at eleven først har hatt opplæring i et halvt eller ett år i skole, etterfulgt av tre og et halvt eller tre år der opplæringen veksler mellom skole og bedrift. Opplæringen kan også veksle mellom skole og bedrift innenfor rammen av 2+2-modellen, med utstrakt bruk av prosjekt til fordyping.

Fleksibilitet i fag- og timefordelingen gir skoleeier mulighet til å tilby en vekslingsmodell på et gitt utdanningsprogram og programområde som et søkbart alternativ for elever. Vi gir fire eksempler på vekslingsmodeller:

  1. Helsearbeider
  2. Frisør
  3. Kjøretøy
  4. Tømrer

Felles for eksemplene er at fellesfag blir flyttet til senere i opplæringsløpet, og at det da blir mer tid til opplæring i bedrift på Vg1 og Vg2.

Vekslingsmodellen stiller store krav til planlegging og organisering av opplæringen i skole og bedrift. Dette innebærer blant annet å legge til rette for et strukturert og godt samarbeid mellom skolen og arbeidslivet for å planlegge gjennomføringen av opplæringen.

Utfordringer med vekslingsmodellen

Vekslingsmodellene kan være utfordrende for elever som avbryter opplæringen og vil tilbake til en ordinær 2+2-modell. Utfordringene er i hovedsak timeplantekniske, og de kan løses ved at elevene som følger en vekslingsmodell, får opplæring i ordinære klasser i fag som de mangler.

Modeller som legger opp til at opplæringen i stor grad er periodisert, må ta hensyn til lærerårsverket og sikre forankring i organisasjonene ved planlegging og gjennomføring av opplæringen.

Skoler har rapportert om at dobbel status som elev og lærling har gitt utfordringer med utdanningsstøtte fra Lånekassen.

Lokal forskrift

Skoleeier skal utarbeide en lokal forskrift som skal omfatte fag- og timefordelingen tilsvarende tabellen i ett av eksemplene nedenfor. I forskriften skal det framgå hvilken skole som har tilbudet, og når eksamen skal foregå.

Eksamen

Regler for trekk til eksamen finner du her.

Eksempel 1: Utdanningsprogram for helse- og oppvekstfag – Helsefagarbeider

Utdanningsprogram for helse- og oppvekstfag
Vg1 Vg2 Programområde
helsearbeiderfag

Vg3/opplæring i bedrift
Programområde helsearbeiderfag 

Eksempelet har følgende kjennetegn:

  • veksling 1 år i skole og 3 år i bedrift + skole

Flytting av fag:

  • Naturfag er flyttet fra Vg1 til Vg3.
  • Norsk er flyttet fra Vg1 og Vg2 til Vg2 og Vg3.
  • Samfunnsfag er flyttet fra Vg2 til Vg3.
  • Kommunikasjon og samhandling på Vg1 og Vg2 er parallellforskjøvet til henholdsvis Vg2 og Vg3.
  • Prosjekt til fordypingstimene på Vg2 (253) er flyttet til Vg1.

Fag- og timefordeling 

År Fag  ÅR 1
Timer
 ÅR 2
Timer
 ÅR 3
Timer
ÅR 4Bedrift + 2-3 uker i skole

 

Skole

Bedrift   og skole

Helsefremmede arbeid

197(Vg1)

197(Vg2)   +
Læreplan Vg3/opplæring i bedrift

Kommunikasjon og samhandling

 

140(Vg1)

140(Vg2)
+Læreplan Vg3/opplæring i bedrift

Yrkesutøvelse

140(Vg1)

140(Vg2)
+Læreplan Vg3/opplæring i bedrift

Prosjekt til   fordyping

168+253 = 421

 

 

 

Matematikk

84

 

 

 

Norsk

 

56

56

 

Engelsk

84

56 

 

 

Naturfag

 

 

56

 

Samfunnsfag

 

 

84

 

Kroppsøving

56

56

 

 

Timer   per år

982

645

336

Totalt   timetall

1963

Eksempel 2: Utdanningsprogram for design og håndverk - Frisør

Utdanningsprogram for design og håndverk
Vg1 Vg2 Programområde
frisør
Vg3/opplæring i bedrift
Programområde frisør

Eksempelet har følgende kjennetegn:

  • veksling 1+3: 1 år i skole og 3 år i bedrift + skole
  • uten prosjekt til fordypning og kroppsøving på Vg2 fordi eleven har tegnet lærekontrakt etter Vg1

Flytting av fag:

  • Samfunnsfag er flyttet fra Vg2 til Vg3.
FagÅR 1
Timer
ÅR 2
Timer
ÅR 3
Timer
ÅR 4
Bedrift + 2 uker i
skole
  Skole Bedrift og skole
Produksjon 337 (Vg1) 337 (Vg2) +
Læreplan Vg3/opplæring i bedrift
Kvalitet og
dokumentasjon
140 (Vg1)      
Frisyredesign   140 (Vg2) +
Læreplan Vg3/opplæring i bedrift
Prosjekt til
fordypning
168      
Matematikk 84      
Norsk 56 56    
Engelsk 84 56    
Naturfag        
Samfunnsfag     84  
Kroppsøving 56      
SUM 981 589 84  

Eksempel 3: Utdanningsprogram for teknikk og industriell produksjon – Lette kjøretøy

Utdanningsprogram for teknikk og industriell produksjon
VG1 Vg2 Programområde
kjøretøy
Vg3/opplæring i bedrift
Programområde bilfaget, lette kjøretøy

Eksempelet har følgende kjennetegn:

  • veksling: 1 år i skole og 3 år i bedrift og skole
  • uten prosjekt til fordypning og kroppsøving på Vg2 fordi eleven har tegnet lærekontrakt etter Vg1

Flytting av fag mellom trinn:

  • Samfunnsfag er flyttet fra Vg2 til Vg3.

 

 Fag  ÅR 1Timer ÅR 2Timer ÅR 3TimerÅR 4Bedrift + 2 uker i skole

Produksjon

197(Vg1)

 

 

 

Verkstedarbeid

 

337(Vg2)

Tekniske tjenester

140 (Vg1)

 

 

 

Dokumentasjon og kvalitet

140 (Vg1)

140(Vg2)

 

 

Feilsøking og diagnose

Service og vedlikehold

Reparasjon

Kommunikasjon og kvalitet

 

Læreplan   lette kjøretøy Vg3/opplæring i bedrift

Prosjekt til   fordyping

168

 

 

 

Matematikk

84

 

 

 

Norsk

56

56

 

 

Engelsk

84

56

 

 

Naturfag

56

 

 

 

Samfunnsfag

 

 

84

 

Kroppsøving

56

 

 

 

SUM

981

589

84

 

 

Eksempel 4: Utdanningsprogram for bygg og anleggsteknikk – Tømrer

 

Utdanningsprogram for bygg- og anleggsteknikk

Vg1

Vg2 Programområde byggteknikk

Vg3/opplæring i bedrift

Programområde tømrerfaget

Eksempelet har følgende kjennetegn:

  • veksling: 1 år i skole og 3 år i bedrift og skole
  • uten prosjekt til fordypning og kroppsøving på Vg2 fordi eleven har tegnet lærekontrakt etter Vg1

Flytting av fag mellom trinn:

  • Engelsk er flyttet fra Vg1 og Vg2 til Vg2 og Vg3.
  • Naturfag er flyttet fra Vg1 til Vg2.
  • Samfunnsfag er flyttet fra Vg2 til Vg3.

 

Fag- og timefordeling

År

Fag

 

ÅR 1

Timer

 

ÅR 2

Timer

 

ÅR 3

Timer

ÅR 4

Bedrift + 2 uker i skole

 

Skole

Bedrift   og skole

Produksjon

 

337(Vg1)

337(Vg2)   +

Læreplan   Vg3/opplæring i bedrift

Tegning og bransjelære

140(Vg1)

140(Vg2)   +

Læreplan   Vg3/opplæring i bedrift

Prosjekt til   fordyping

168

 

 

 

 

 

Matematikk

84

 

 

 

Norsk

56

56

 

 

Engelsk

 

84

56

 

Naturfag

 

56

 

 

Samfunnsfag

 

 

84

 

Kroppsøving

56

 

 

 

SUM

841

673

140

 

2.2 Yrkes- og studiekompetanse (YSK) og tekniske allmennfag (TAF)

YSK/TAF er et opplæringsløp som i løpet av fire år gir eleven/lærlingen både yrkes- og studiekompetanse. Eleven kan tegne kontrakt med bedriften fra første år og avlegge fagprøve etter fire år. Parallelt med opplæringen i bedrift får eleven opplæring i skole i felles programfag og fellesfag.

YSK/TAF er et tilbud for elever som sikter seg mot høyere utdanning ved starten av opplæringsløpet, men som også ønsker en yrkesfaglig utdanning i bunn. Elevene får fagbrev/svennebrev og generell studiekompetanse, eventuelt med fordypning i realfag i tillegg. Elevene kan bli intervjuet før endelig opptak (Forskrift til opplæringsloven § 6-11 andre ledd). Elever på YSK/TAF følger skoleruten som elev og har vanlig ferieår som lærling.

Karriereveiledere i grunnskolen bør gi god veiledning til elever som vurderer YSK/TAF. Veiledningen må både handle om kravene som stilles for gjennomføring av opplæringsmodellen, og om opptakskrav til høyere utdanning.

YSK/TAF krever tilgang til tilstrekkelige og egnede læreplasser, noe som kan være utfordrende. Lærekontrakt kan tegnes ved oppstarten det første året, eller senere. Ungdommen vil ha dobbel status, det vil si både som elev og lærling, i inntil fire år, noe som kan være utfordrende når det gjelder støtte fra Lånekassen.

Elever som begynner på YSK/TAF når de er 16 år, vil oppleve at det er arbeidsoppgaver de ikke kan utføre på grunn av alderen. I fag der skift- og turnusarbeid er vanlig, kan dette også få betydning for eventuell tegning av lærekontrakt.

Tilbud som i utstrakt grad kombinerer opplæring i skole og bedrift, stiller store krav til organisering og oppfølging. Det er viktig å dokumentere underveis og ha oversikt over timetall i fagene. Elever som slutter eller bytter opplæringsløp, må sikres dokumentasjon og mulighet til å fullføre på en annen måte.

Vi gir tre eksempler på YSK/TAF:

  1. Tømrer
  2. Elektriker
  3. Helsearbeider

Det står i eksemplene når i opplæringsperioden elevene tegner lærekontrakt. Felles for eksemplene er at opplæringen veksler mellom opplæring i bedrift og opplæring i skole.

Lokal forskrift

Skoleeier skal utarbeide en lokal forskrift som skal omfatte fag- og timefordelingen tilsvarende tabellen i ett av eksemplene nedenfor. I forskriften må det framgå hvilken skole som har tilbudet, og når eksamen skal foregå.

Eksamen

Regler for trekk til eksamen finner du her.

Eksempel 1: Utdanningsprogram for bygg og anleggsteknikk – Tømrer med fordypning i fysikk og matematikk

Eksempel 1: Utdanningsprogram for bygg- og anleggsteknikk – Tømrer med fordypning i fysikk og matematikk

Utdanningsprogram for bygg- og anleggsteknikk  
 Vg1                        Vg2 Programområde byggteknikk  Vg3/opplæring i bedrift Programområde tømrerfaget 

Eksempelet har følgende kjennetegn:

  • svennebrev som tømrer, lærekontrakt tegnes etter Vg1
  • generell studiekompetanse
  • fordypning i matematikk R1 og R2 og fysikk 1 og 2
  • kvalifiserer for opptak til ingeniørutdanninger på universitet og høgskoler

Flytting av fag:

  • Norsk er lagt over 4 år.
  • Matematikk følger den studieforberedende modellen med 140 timer på Vg1.
  • Naturfag følger studieforberedende modell og er lagt til Vg1.
  • Engelsk følger studieforberedende modell og er lagt til Vg2.
  • Prosjekt til fordypning på Vg2 (253 timer) er brukt til programfagene i matematikk.

Fag- og timefordeling

FagÅR1 TimerÅR2 TimerÅR3 TimerÅR4 Timer
  Skole Bedrift og skole
Produksjon 337 (Vg1) 337 (Vg2) + Læreplan Vg3/opplæring i bedrift
Tegning og bransjelære 140 (Vg1)      
Bransjelære   140 (Vg2) + Læreplan Vg3/opplæring i bedrift
Prosjekt til fordypning 168      
Matematikk 140 (IT) 140 (R1) 140 (R2)  
Fysikk    

140 (FY1)

140(FY2)
Norsk 56 56 112 168
Engelsk   140    
Naturfag 140      
Samfunnsfag   84    
Historie     140  
Kroppsøving 56      
SUM 1037 897 532 308

Eksempel 2: Utdanningsprogram for elektrofag – Elektriker med fordypning i realfag

 

Utdanningsprogram for elektrofag
Vg1                           Vg2 Programområde      elenergi Vg3/opplæring i bedrift Programområde elektrikerfaget

Eksempelet har følgende kjennetegn:

  • fagbrev som elektriker
  • lærekontrakt tegnes ved skolestart
  • uten kroppsøving og prosjekt til fordypning fordi opplæringen skjer i bedrift fra Vg1
  • all opplæring i felles programfag i bedrift, bortsett fra 140 timer på Vg2 generell studiekompetanse
  • fordypning i matematikk R1 og R2 og fysikk 1 + et valgfritt realfaglig programfag
  • kvalifiserer for opptak til ingeniørutdanninger på universitet og høgskoler

Flytting av fag:

  • Norsk følger den studieforberedende modellen.
  • Matematikk følger den studieforberedende modellen.
  • Engelsk følger den studieforberedende modellen.
  • Naturfag følger den studieforberedende modellen.
  • Samfunnsfag og historie er lagt til år 4.

Fag- og timefordeling

FagÅR1 TimerÅR2 TimerÅR3 TimerÅR 4 Timer
  Bedrift og skole
Produksjon 337 (Vg1) 337 (Vg2) + Læreplan Vg3/opplæring i bedrift
Tegning og bransjelære  140(Vg1)      
Bransjelære   140 (Vg2) + Læreplan Vg3/opplæring i bedrift
Prosjekt til fordypning I bedrift
Matematikk 140 (1T)  140 (R1)  140 (R2)  
Fysikk    140 (FY1)    
Valgfritt realfaglig programfag     140  
Norsk 112 112  168  
Engelsk 140      
Naturfag 140      
Samfunnsfag       84
Historie       140
SUM, inkluderer ikke opplæring i bedrift 1009 869 448 224

Eksempel 3: Utdanningsprogram for helse- og oppvekstfag - Helsefagarbeider med fordypning i matematikk, kjemi og fysikk

 

Utdanningsprogram for helse- og oppvekstfag
Vg1 Vg2 Programområde helsearbeiderfag Vg3/opplæring i bedrift Programområde helsearbeiderfag

Eksempelet har følgende kjennetegn:

  • Fagbrev som helsearbeider
  • Lærekontrakt tegnes etter Vg2.
  • 60 % i skole på Vg1 og Vg2, og 40 % i skole på Vg3 og Vg4
  • Generell studiekompetansefordypning i matematikk (R1+R2 eller S1+S2), kjemi (kjemi1+2) og fysikk 1
  • Kvalifiserer for opptak til en rekke utdanninger som krever spesiell studiekompetanse
  • All opplæring i felles programfag finner sted i bedrift, bortsett fra 140 timer på Vg2.

Flytting av fag:

  • Norsk er lagt til Vg2, Vg3 og Vg4 og følger den studieforberedende modellen. Norsk er styrket med 28 timer på Vg2, gitt som tilleggstimer.
  • Engelsk følger studieforberedende modell.
  • Naturfag følger studieforberedende modell.
  • Matematikk følger studieforberedende modell.
  • Historie er lagt til Vg4.
  • Timene i prosjekt til fordypning er brukt til programfag fra studiespesialiserende utdanningsprogram.

Fag- og timefordeling

FagÅR 1 TimerÅR 2 TimerÅR3 TimerÅR 4 Timer
  Bedrift og skole
Helsefremmende arbeid 197 (Vg1) 197(Vg2) + Læreplan Vg3/opplæring i bedrift
Kommunikasjon og samhandling 140 (Vg1) 140 (Vg2) + Læreplan Vg3/opplæring i bedrift
Yrkesutøvelse 140 (Vg1) 140(Vg2) + Læreplan Vg3/opplæring i bedrift
Matematikk 140 (1T) 140 (R1/S1) 140 (R2/S2)  
Kjemi   140 (Kjemi1) 140 (Kjemi2)  
Fysikk   140 (FY1)    
Valgfritt realfaglig programfag     140  
Norsk   140 112 168
Engelsk 140      
Naturfag 140      
Kropssøving 56 56    
Samfunnsfag       84
Historie       140
SUM, inkluderer ikke opplæring i bedrift 953 1093 532 392

2.3 Mindre justeringer i 2+2–modellen

Eksempel: Utdanningsprogram for elektrofag

For mange utdanningsprogram og programområder er 2+2-modellen godt egnet. Det kan likevel være aktuelt å flytte enkeltfag mellom Vg1 og Vg2.

Utdanningsprogram for elektrofag opplever i store deler av landet vansker med å få elevene ut i bedrift på Vg1. Bedriftene i elektrobransjen ønsker elever som har fått en innføring i elektrofagene før de kan ta imot dem. Fleksibiliteten gjør det mulig å flytte hele prosjekt til fordypning fra Vg1 til Vg2, og tilsvarende flytte fellesfag fra Vg2 til Vg1. Fleksibiliteten vil på den måten bidra til at eleven får lengre og mer sammenhengende perioder i bedriften og mulighet til å delta i prosjekter og mer omfattende arbeidsoppgaver. Programfagene på Vg1 gir solid innføring i de ulike yrkene og vil gi godt grunnlag for videre valg.

Dette kan gi en god overgang til videre opplæring i bedrift. Det er en forutsetning at den økte mengden fellesfag på Vg1 fungerer godt for elever på elektrofag.

Selv om hovedmodellen beholdes, vil bruken av fleksibilitet gi utfordringer når elever slutter eller flytter. Det er likevel enklere å fylle manglende prosjekt til fordypning på Vg2, enn manglende fellesfag.

Lokal forskrift

Skoleeier skal utarbeide en lokal forskrift som skal omfatte fag- og timefordelingen tilsvarende tabellen i ett av eksemplene nedenfor. I forskriften skal det framgå hvilken skole som har tilbudet, og når eksamen skal foregå.

Alternativ 1, justering av 2+2–modellen

Flytting av fag:

  • Norsk er lagt til Vg1.
  • Samfunnsfag er flyttet fra Vg2 til Vg1.
  • Prosjekt til fordypning er lagt til Vg2.

Fag- og timefordeling

FagVg1Vg2
Norsk 112  
Engelsk 84 56
Naturfag 56  
Matematikk 84  
Kroppsøving 56 56
Samfunnsfag 84  
Felles programfag 477 477
Prosjekt til fordypning   421
Sum 953 1010


Alternativ 2, justering av 2+2–modellen

Flytting av fag:

  • Norsk er lagt til Vg1.
  • Engelsk er lagt til Vg1.
  • Prosjekt til fordypning er lagt til Vg2.
FagVg1Vg2
Norsk 112  
Engelsk 140  
Naturfag 56  
Matematikk 84  
Kroppsøving 56 56
Samfunnsfag   84
Felles programfag 477 477
Prosjekt til fordypning   421
Sum 925 1038

2.4 Treårig løp til studiekompetanse på yrkesfaglige utdanningsprogrammer

3-årig yrkesfaglige løp til studiekompetanse kombiner Vg1 og Vg2 på yrkesfaglige utdanningsprogram med Vg3 påbygging til generell studiekompetanse. Fagsammensetningen skal være relevant for yrket. Formålet med modellen er å rekruttere elever som ellers ville valgt et studieforberedende framfor et yrkesfaglig utdanningsprogram.

Felles for tilbudene er at det gir et mer praksisrettet skoleløp enn et rent studieforberedende. Eleven kan etter tre år søke høyskole eller universitet, eventuelt gå ut i lære dersom skoleeier tilbyr dette. Fag- og timefordelingen gir en jevnere fordeling av fellesfagene enn i det ordinære løpet med et tredje påbyggingsår.

Vi gir fem eksempler på 3-årig løp til studiekompetanse:

  1. Design og tekstil
  2. Kjøretøy
  3. Helsearbeiderfag
  4. Ambulansefag
  5. Landbruk og gartnernæring

Lokal forskrift

Skoleeier skal utarbeide en lokal forskrift som skal omfatte fag- og timefordelingen tilsvarende tabellen i ett av eksemplene nedenfor. I forskriften må det framgå hvilken skole som har tilbudet, og når eksamen skal foregå.

Eksamen

Regler for trekk til eksamen finner du her.

 

Eksempel 1: Utdanningsprogram for design og håndverk – programområde design og tekstil

Utdanningsprogram for design og håndverk    Vg3 påbygging
Vg1 Vg2 ¨Programområde design og tekstil

Eksempelet har følgende kjennetegn:

  • generell studiekompetanse
  • fellesfag og felles programfag over tre år

Flytting av fag:

  • Norsk følger den studieforberedende modellen og er lagt over tre år.
  • Matematikk følger den studieforberedende modellen og er lagt til Vg1 og Vg2.
  • Hele naturfaget er lagt til Vg1.
  • Hele engelskfaget er lagt til Vg2.
  • Fellesprogramfag design og produktutvikling er flyttet fra Vg2 til Vg3.
  • Prosjekt til fordypning er lagt til Vg2 og Vg3.

Fag- og timefordelign

FagÅR 1
Timer
ÅR 2
Timer
ÅR 3
Timer
Kvalitet og dokumentasjon 140    
Produksjon      
Design og produktutviklign     140
Produksjon og materialer   337  
Prosjekt til fordypning   168 253
Matematikk 140 84  
Norsk 113 112 168
Engelsk   140  
Naturfag 140    
Samfunnsfag   84  
Historie     140
Kroppsøving 56 56 56
Valgfritt programfag fra
studiespes. utdanningsprogram
    140
SUM 926 981 897
Totalt over 3 år 2804

Eksempel 1: Utdanningsprogram for design og håndverk – programområde design og tekstil

 

Utdanningsprogram for design og håndverk   Vg3 påbygging
Vg1 Vg2 Programområde design og tekstil

Eksempelet har følgende kjennetegn:

  • generell studiekompetanse
  • fellesfag og felles programfag over tre år

Flytting av fag:

  • Norsk følger den studieforberedende modellen og er lagt over tre år.
  • Matematikk følger den studieforberedende modellen og er lagt til Vg1 og Vg2.
  • Hele naturfaget er lagt til Vg1.
  • Hele engelskfaget er lagt til Vg2.
  • Fellesprogramfag design og produktutvikling er flyttet fra Vg2 til Vg3.
  • Prosjekt til fordypning er lagt til Vg2 og Vg3.

Fag- og timefordelign

FagÅR 1
Timer
ÅR 2
Timer
ÅR 3
Timer
Kvalitet og dokumentasjon 140    
Produksjon 337     
Design og produktutviklign     140
Produksjon og materialer   337  
Prosjekt til fordypning   168 253
Matematikk 140 84  
Norsk 113 112 168
Engelsk   140  
Naturfag 140    
Samfunnsfag   84  
Historie     140
Kroppsøving 56 56 56
Valgfritt programfag fra studiespes. utdanningsprogram     140
SUM 926 981 897
Totalt over 3 år 2804

Eksempel 2: Utdanningsprogram for teknikk og industriell produksjon – Kjøretøy

Utdanningsprogram for teknikk og industriell produksjon Vg3 påbygging
Vg1 Vg2 Programområde
kjøretøy

Eksempelet har følgende kjennetegn:

  • generell studiekompetanse
  • fordypning i matematikk (R1+R2) og fysikk 1

Flytting av fag:

  • Norsk er lagt over tre år og følger den studieforberedende modellen.
  • Matematikk er lagt over 3 år: 1T+R1+R2, til sammen 420 timer. Dette er mer enn de 224 obligatoriske timene for å få generell studiekompetanse. Timene (196) tas fra prosjekt til fordypning.
  • Naturfag er lagt til Vg3.

Fag- og timefordeling

Fag  ÅR 1
Timer
 ÅR 2
Timer
 ÅR 3
Timer
 Dokumentasjon og kvalitet  140 140   
 Produksjon  197    
 Tekniske tjenester  140    
 Verkstedsarbeid    337  
 Prosjekt til fordypning  168  56  
 Matematikk  140 (1T)  140 (R1)  140 (R2)
 Norsk  113  112  169
 Engelsk  84  56  
 Naturfag      140
 Samfunnsfag    84  
 Historie      140
 Kroppsøving  56  56  56
 Valgfritt programfag fra
studiespes. utdanningsprogram
     140 (1FY)
 SUM 1038  981   785
 Totalt over 3 år 2804    

Eksempel 3: Utdanningsprogram for helse- og oppvekstfag – Helsearbeiderfag

Utdanningsprogram for helse- og oppvekstfag Vg3 påbygging
Vg1 Vg2 Programområde
helsearbeiderfag

Eksempelet har følgende kjennetegn:

  • generell studiekompetanse
  • fellesfag og felles programfag over tre år

Flytting av fag:

  • Norsk er lagt til Vg1, Vg2 og Vg3 og følger den studieforberedende modellen.
  • Matematikk er lagt til Vg1 og Vg2 og følger den studieforberedende modellen.
  • Samfunnsfag er flyttet fra Vg2 til Vg1.Naturfag er lagt til Vg3.
  • Felles programfag yrkesutøvelse er lagt til Vg2 og Vg3.

Fag- og timefordeling

Fag Vg1 Timer  Vg2 TimerVg3 Timer 
Helsefremmende arbeid 197 197  
Kommunikasjon og
samhandling

140 

140   
Yrkesutøvelse   140  140 
Prosjekt til fordypning 168 253   
Matematikk 140 84   
Norsk 113 112  168 
Engelsk 84 56   
Naturfag     140
Samfunnsfag 84     
Historie     140 
Kroppsøving 56 56  56 

Valgfritt programfag fra
studiespes.
utdanningsprogram

    140
SUM 982  1038  784 
Totalt over 3 år 2804   

Eksempel 4: Utdanningsprogram for helse- og oppvekstfag – Ambulansefag

Utdanningsprogram for helse- og oppvekstfag Vg3 påbygging
Vg1 Programområde
ambulansefag

Eksempelet har følgende kjennetegn:

  • generell studiekompetanse

Flytting av fag:

  • Norsk er lagt over tre år og følger den studieforberedende modellen.
  • Matematikk er lagt til Vg2 og Vg3.
  • Hele engelskfaget er lagt til Vg2.
  • Naturfag er lagt til Vg1 og følger den studieforberedende modellen.
  • Prosjekt til fordypning er lagt til Vg1 og Vg3.

Fag- og timefordeling

Fag

Vg1
Timer

Vg2
Timer

Vg3
Timer

Helsefremmende   arbeid

197

 

 

Kommunikasjon   og samhandling

140

 

 

Yrkesutøvelse

140

 

 

Grunnleggende   helsefag

 

168

 

Ambulansemedisin

 

197

 

Ambulanseoperative   fag

 

112

 

Prosjekt til   fordyping

168

 

253

Matematikk

 

140

84

Norsk

113

112

168

Engelsk

 

140

 

Naturfag

140

 

 

Samfunnsfag

 

84

 

Historie

 

 

140

Kroppsøving

56

56

56

Valgfritt programfag fra   studiespes.utdanningsprogram

 

 

140

SUM

954

1009

841

Totalt   over 3 år

2804

Eksempel 5: Utdanningsprogram for naturbruk – Landbruk og gartnernæring

Utdanningsprogram for naturbruk Studieforberedende Vg3 i
naturbruk
Vg1 Vg2 Programområde
landbruk og gartnernæring

Eksempelet har følgende kjennetegn:

  • generell studiekompetanse
  • fordypning i realfag
  • fordypning i naturforvaltning

Flytting av fag:

  • Norsk er lagt over tre år og følger studieforberedende modell.
  • Matematikk er lagt over tre år: 1T + 1S/R + 2S/R til sammen 420 timer.
  • Dette er mer enn de 224 obligatoriske timene for å få generell studiekompetanse. Timene (420-224 = 196 timer) tas fra prosjekt til fordypning.
  • De resterende timene fra prosjekt til fordypning er brukt til programfag i kjemi og programfag i fysikk.
  • Naturfag er lagt til Vg1 og følger studieforberedende modell.

Fag- og timefordeling

FagVg1
Timer 
Vg 2
Timer 
 Vg3
Timer
Naturbasert aktivitet 140    
Naturbasert produksjon 337    
Forvaltning og drift   197   
Produksjon og tjenesteyting   280   
Prosjekt til fordypning      
Norsk 113  112 168
Engelsk 84 56  
Matematikk 140 (1T) 140 (R1/S1) 140 (R2/S2)
Naturfag 140     
Samfunnsfag   84  
Historie     140 
Kroppsøving 56 56 56 
Naturforvaltning     140 
Kjemi   140 (Kjemi 1)  
Fysikk     140 (FY1) 

Valgfritt programfag fra
studiespes. utdanningsprogram

    140
Sum 1010  1065 924
Totalt timetall 2999     

2.5 Alternative modeller på studiespesialiserende utdanningsprogrammer

Fleksibilitet i fag- og timefordelingen åpner for å legge valgfrie programfag på Vg1 på studiespesialiserende utdanningsprogram.

Vi viser fire eksempler på fleksibilitet i fag- og timefordelingen på studiespesialiserende utdanningsprogram.

  1. Programområde for språk, samfunnsfag og økonomi (Europalinjen)
  2. Programområde for realfag (Forskerlinjen)
  3. Programområde for realfag (Sciencelinjen)
  4. Forsering av fag – matematikk

Lokal forskrift

Skoleeier skal utarbeide en lokal forskrift som skal omfatte fag- og timefordelingen tilsvarende tabellen i ett av eksemplene nedenfor. I forskriften må det framgå hvilken skole som har tilbudet, og når eksamen skal foregå.

Eksempel 1: Programområde for språk, samfunnsfag og økonomi "Europalinjen"

Studiespesialiserende utdanningsprogram
Vg1 Vg2 og Vg3 Programområde
for språk, samfunnsfag og økonomi (SSØ)

Eksempelet har følgende kjennetegn:

  • generell studiekompetanse
  • fordypning i programområde for språk, samfunnsfag og økonomi
  • programfaget kommunikasjon og kultur fra Vg1

Målgruppen er elever med interesse for samfunnsspørsmål og som ønsker kompetanse i kultur, kommunikasjon og internasjonalisering.

Flytting av fag:

  • Valgfritt programfag er lagt til Vg1.
  • Geografi og samfunnsfag er lagt til Vg2.

Fag- og timefordeling

Fag Vg1
Timer
Vg2
Timer 
Vg3
Timer 
Norsk 113  112  168 
Engelsk 140     
Matematikk 140  84   
Naturfag 140     
Samfunnsfag    84   
Geografi    56   
Historie   56  113 
Religion og etikk      84 
Kroppsøving 56  56  56 
2. fremmedspråk  113  112   
Programfaget kommunikasjon
og kultur 
140  140  140 
Programfag fra SSØ,
fordypning 
  140  140 
Valgfritt programfag fra
studieforberedende
utdanningsprogram 
    140 
Sum timer 842  840  841 
Totalt timetall 2523   

Eksempel 2: Programområde for realfag "Forskerlinjen"

Studiespesialiserende utdanningsprogram
Vg1 Vg2 og Vg3 Programområde for realfag

Eksempelet har følgende kjennetegn:

  • generell studiekompetanse
  • fordypning i realfag
  • kvalifiserer for opptak til studier som krever «spesiell studiekompetanse»
  • mulighet for å velge fag fra høyere utdanning, gitt som tilleggstimer

Målgruppen er elever som ønsker å «forsere» fag og starte med fag i høyere utdanning på Vg3.

Flytting av fag:

  • Valgfritt programfag er lagt til Vg1.
  • Geografi og samfunnsfag er lagt til Vg2.
  • Høyere timetall på Vg2 fordi tilbudet omfatter programfag i matematikk (140 timer) i stedet for minimumskravet på 84 timer (2P/2T).
Fag Vg1 Timer Vg2 Timer Vg3 Timer 
Norsk  113  112  168 
Engelsk  140     
Matematikk  140 (1T)  140 (R1)   140 (R2) 
Naturfag  140     
Samfunnsfag    84   
Geografi    56   
Historie    56  113 
Religion og etikk      84 
Kroppsøving  56  56  56 
2. fremmedspråk  113  112   
Programfaget teknologi og forskningslære  140  140   
Programfag fra programområde for realfag    140  280
Timer til valg av realfag fra høyere utdanning      Tilleggstimer 
Sum timer  842  896   841
Totalt timetall  2579   

Eksempel 3: Programområde for realfag "Sciencelinja"

Studiespesialiserende utdanningsprogram
Vg1 Vg2 og Vg3 Programområde for realfag

Eksempelet har følgende kjennetegn:

  • generell studiekompetanse
  • fordypning i realfagene matematikk (R1+R2) og enten fysikk, kjemi eller biologi
  • kvalifiserer til studier som krever «spesiell studiekompetanse»

Målgruppen er elever som ønsker å kombinere entreprenørskap, internasjonalisering og realfag.

Flytting av fag

  • Valgfritt programfag er lagt til Vg1.
  • Geografi og samfunnsfag er lagt til Vg2.
  • Høyere timetall på Vg2 fordi tilbudet omfatter programfag i matematikk (140 timer) i stedet for minimumskravet på 84 timer (2P/2T).

Fag- og timefordeling

FagVg1 TimerVg2 TimerVg3 Timer
Norsk 113 112 168
Engelsk 140    
Matematikk 140 (1T) 140 (R1) 140 (R2)
Naturfag 140    
Samfunnsfag   84  
Geografi   56  
Historie   56 113
Religion og etikk     84
Kroppsøving 56 56 56
2. fremmedspråk 113 112  
Programfaget bedriftsutvikling
av entreprenørskap
140 140  
Programfag internasjonal
engelsk
    140

Programfag fra
programområde for realfag
Biologi, Kjemi eller Fysikk

  140 140
Sum timer 842 896 841
Totalt timetall 2579

Eksempel 4: Forsering av fag - matematikk

Studiespesialiserende utdanningsprogram
Vg1 Vg2 og Vg3 Programområde for realfag

Eksempelet har følgende kjennetegn:

  • Elever tar matematikk fra høyere utdanning på Vg3.
  • Det er tett samarbeid mellom videregående skoler og ungdomsskolene i opptaksområdet.
  • Elevene har forsert matematikk på ungdomstrinnet, tatt matematikk 1T på 10. trinn og programfagene matematikk R1 og R2 på Vg1 og Vg2.
  • Samarbeid mellom fylkeskommune og høyere utdanning.

Forsering av fag på ungdomstrinnet er beskrevet i rundskrivet Udir-4-2013.

Flytting av fag:

  • Valgfritt programfag matematikk R1 er lagt til Vg1 og matematikk R2 til Vg2.
  • På Vg3 tar elevene matematikk fra Universitet i Oslo (Kalkulus).
FagÅR 1
Timer
10. trinn
ÅR 2
Timer
Vg1
År 3
Timer
Vg2
ÅR 4
Timer
Vg3
Matematikk 140 (1T) 140 (R1) 140 (R2) Kalkulus -
MAT1100U 

Informasjon om tilbudet hos UiO 

{{ settings.title }}

{{ settings.thankYouPlaceholder }}