Forholdet mellom underveis- og sluttvurdering

All vurdering fram til standpunktkarakteren fastsettes, er en del av underveisvurderingen. Mens formålet med sluttvurdering er å gi informasjon om den kompetansen eleven har oppnådd ved slutten av opplæringen, jf. § 3-2 tredje ledd, er formålet med underveisvurdering videre læring og faglig progresjon, jf. § 3-2 andre ledd. I kroppsøving vil det etter de nye bestemmelsene være elevens kompetanse og innsats som skal være grunnlaget for vurdering.

Forutsetningen for en god sammenheng mellom underveis- og sluttvurdering er at det jobbes systematisk med underveisvurdering i løpet av opplæringen. Det går frem av forskrift til opplæringsloven § 3-2, femte ledd, at underveis- og sluttvurdering skal ses i sammenheng for å forbedre opplæringen. Dette betyr at læreren må tenke på sluttvurderingen allerede i starten av opplæringen. Det handler bl.a. om å være tydelig på hva som kjennetegner kompetansen og innsatsen som kreves for å få de ulike karakterene, og hva som blir vurdert ved avslutningen av opplæringen. God underveisvurdering handler om at lærer og elev systematisk bruker informasjonen de får gjennom vurdering og tilbakemeldinger til mer og bedre læring.

I forbindelse med underveisvurdering er det viktig å være bevisst på at karakterskalaen er relativ. Det vil si at det skal være mulig for eleven å få en god karakter tidlig i opplæringsløpet, for eksempel karakteren 5 i forbindelse med halvårsvurderingen til jul på 8. trinn, fordi denne karakteren er et uttrykk for hva eleven kan ut fra det som er forventet på dette tidspunktet. Derfor kan ikke denne karakteren sammenlignes med karakteren 5 til standpunkt på 10. trinn. Kompetansen og innsatsen disse karakterene uttrykker, vil naturlig nok være veldig forskjellige.

{{ settings.title }}

{{ settings.thankYouPlaceholder }}