Fosterhjemsplasserte barn og vedtak om spesialundervisning

Slik det fremgår av vår tolkningsuttalelse til opplæringsloven § 13-1 (økonomisk ansvar for grunnskoleopplæringen, 24.06.2016), er det kommunen der fosterhjemmet ligger som har det faglige og juridiske ansvaret for grunnskoleopplæringen, herunder spesialundervisning.

For barn som barneverntjenesten eller fylkesnemnda plasserer i fosterhjem utenfor kommunen, er det den kommunen som har det økonomiske ansvaret etter barnevernloven, som også har det økonomiske ansvaret for grunnskoleopplæringen og spesial-undervisningen, jf. forskrift til opplæringsloven § 18-1 bokstav b første strekpunkt.

Etter forskrift til opplæringsloven § 18-1 bokstav b andre strekpunkt er det bostedskommunen som skal fastsette omfanget av spesialundervisningen etter en sakkyndig vurdering fra vertskommunen. Det økonomiske ansvaret følger av det «fastsatte omfanget». Vertskommunen er den kommunen hvor eleven får opplæringen, mens bostedskommunen er den kommunen som har det økonomiske ansvaret etter barnevernloven, jf. § 18-1 bokstav b første strekpunkt. Bestemmelsen skal forstås slik at vedtakskompetansen for spesialundervisning ligger hos bostedskommunen, selv om vertskommunen har det faglige og juridiske ansvaret for opplæringen. Kommunen der eleven mottar opplæring (vertskommunen) utarbeider altså den sakkyndige vurderingen, mens bostedskommunen (den kommunen som etter barnevernloven har det økonomiske ansvaret) fatter vedtak om spesialundervisning på bakgrunn av den sakkyndige vurderingen fra vertskommunen.

Tilsvarende bestemmelse i forskrift om ansvar for spesialpedagogisk hjelp for barn under opplæringspliktig alder § 3, har en annen ordlyd, men innebærer ikke en endring av rettstilstanden.

Vår referanse 2018/22867