Svar på spørsmål om godkjenning av barnehage

Utdanningsdirektoratet har svart Fylkesmannen i Oslo og Akershus på spørsmål om kommunene kan foreta en skjønnsmessig avkortning av barnehagens areal eller om det er slik at kommunen enten må finne at arealet er eller ikke er egnet.

Gjelder

Vi viser til brev fra dere datert 28. august 2017 hvor det fremgår at dere har til behandling en klage på vedtak om godkjenning av barnehage. I kommunens godkjenningsvedtak fremgår det at det skjønnsmessig skal trekkes fra 1/3 av arealet tilknyttet en stor lekeinstallasjon på grunn av barnas tilgang, begrenset oversikt og sikkerhet.

Spørsmålet deres er om kommunene kan foreta en slik skjønnsmessig avkortning av arealet, eller om det er slik at kommunen enten må finne at arealet er eller ikke er egnet.

Vi gjør oppmerksom på at vi her ikke tar stilling til den konkrete saken.

Kommunen skal vurdere om en barnehage er egnet ut fra kravene i barnehageloven §§ 1 og 2 jf. § 10 første ledd.

Kommunen skal ved godkjenningen av en barnehage gjøre en konkret vurdering av barnehagens egnethet i forhold til de kravene som kan utledes av §§ 1 og 2 om barnehagens formål og innhold. Det er fri etableringsrett for barnehager, noe som innebærer at barnehager som kommunen mener er egnet i forhold til formåls- og innholdsbestemmelsen i §§ 1 og 2, har rett til godkjenning.

Kravet til egnethet betyr at kommunen må vurdere om blant annet barnehagens fysiske rammer, dvs. lokaler og uteområder, er egnet for barnehagedrift. Barnehager som kommunen mener ikke er egnet, f.eks. fordi det ikke er et «trygt sted» jf. § 1, har ikke rett til godkjenning. Kommunen kan avslå en søknad om godkjenning fordi barnehagen ikke er egnet etter § 10, og i den forbindelse påpeke hvilke forhold som gjør at barnehagen ikke godkjennes. Kommunen kan også peke på hva som må endres for at barnehagen skal kunne vurderes som egnet senere. Det er opp til kommunen selv å foreta vurderingen av om barnehagen anses som egnet i forhold til kravene som utledes av §§ 1 og 2.

Kommunen kan kun fastsette vilkår med hensyn til antall barn, barnas alder og oppholdstid jf. § 10 annet ledd.

I barnehageloven § 10 annet ledd fremgår det at kommunen kan sette vilkår for driften. Kommunen kan kun stille vilkår med hensyn til antall barn, barnas alder og oppholdstid, og ingen andre vilkår. Det innebærer at barnehagemyndigheten i godkjenningsprosessen blant annet kan ta stilling til hvor mange barn inne- og uteområdene barnehagen tillater, om barnehagen egner seg for alle aldersgrupper og om barnehagen er egnet for heldags- eller deltidsopphold. Kommunen kan imidlertid ikke godkjenne en barnehage med tidsbegrensning da dette ikke er vilkår med hensyn til antall barn, barnas alder og oppholdstid, se rundskriv F-08/2006.

Kommunen kan ikke foreta en skjønnsmessig avkortning av arealet.

Kommunen kan ikke foreta en skjønnsmessig avkortning av arealet da det ikke er adgang til å fastsette andre vilkår enn de som fremgår av § 10 annet ledd. Kommunen må derfor foreta en vurdering av om hele barnehagens areal er egnet i forhold til kravene i §§ 1 og 2, jf. § 10 første ledd. Dersom kommunen anser barnehagen som egnet etter første ledd, kan den sette vilkår for driften etter andre ledd.

Vår referanse: 2017/6148

{{ settings.title }}

{{ settings.thankYouPlaceholder }}