Afasi og andre ervervede kommunikasjonsvansker

Afasi

Afasi er diagnostiserte språkvansker etter en ervervet hjerneskade. Afasi kan også oppstå som følge av hjerneskader forårsaket av traumer eller sykdom i hjernen.

De aller fleste som får afasi er voksne, men barn og unge kan også rammes. Det er usikkert hvor mange barn og unge som får afasi, men omtrent 10 000 voksne i Norge lever med afasi som følge av hjerneslag.

Barn, elever og voksne med afasi har vansker med én eller flere av de fire språklige kanalene:

• forstå det andre sier
• lese
• snakke
• skrive

Ofte er alle de språklige områdene rammet. Det kan likevel være store individuelle forskjeller på hvilke språklige områder som er rammet, og hvilken grad av afasi barna eller elevene har.

Flytende og ikke-flytende talepreg

Grovt sett skiller man mellom et flytende og ikke-flytende talepreg ved afasi. Personer som har et ikke-flytende talepreg har vansker med å uttrykke ord og setninger. De forsøker ofte å korrigere seg selv, og kan vise synlig anstrengelse når de snakker. Personer med flytende talepreg uttrykker seg lett muntlig, og ofte i likt toneleie og tempo som tidligere. Ordene kan likevel mangle innhold eller bety noe annet enn det barnet eller eleven mente å si.

Afasi hos barn og unge

Afasi hos barn og unge skiller seg fra afasi hos voksne, siden de ikke har et like utviklet språk før afasien oppstår. Vanskene kan påvirke barnets evne til læring. Barn som får en ervervet hjerneskade i barnehagealder kan for eksempel få vansker med lesing og skriving, komplekse begreper eller språklige strukturer senere i livet.

Andre ervervede kommunikasjonsvansker

Også andre kommunikasjonsvansker kan oppstå etter en ervervet hjerneskade.

Ervervet taleapraksi

Ervervet taleapraksi er en talevanske som ofte forekommer sammen med afasi. Barn og elever med taleapraksi har vansker med å viljestyre de språklydene som skal til for å snakke. De kan ha vansker med å holde flyten når de snakker, og kan noen ganger forveksle språklyder. Noen har milde vansker som så vidt er merkbare, mens andre har alvorlige vansker og klarer ikke å produsere språklyder. 

Dysartri

Dysartri er talevansker på grunn av nedsatt kontroll eller svakhet i talemuskulaturen. Ved dysartri er talen utydelig. Det finnes ulike former for dysartri avhengig av hva slags skade barnet eller eleven har fått.

Kognitive kommunikasjonsvansker

Kognitive kommunikasjonsvansker er kommunikasjonsvansker som kommer av at barnet eller eleven har underliggende vansker med den kognitive fungeringen, som er evnen til å oppfatte, vurdere, bearbeide, lagre og handle målrettet ut fra informasjon fra omgivelsene. Personer med kognitive kommunikasjonsvansker kan ha vansker med å forstå det som blir sagt, snakke, lese og skrive.  

Nevrologiske stemmevansker

Nevrologiske stemmevansker kan oppstå når nervetilførselen til muskulaturen i strupen blir forstyrret eller ødelagt. Dette kan gå ut over stemmens kvalitet og funksjon, og føre til vansker med å kommunisere.

Sammen med foreldre og PP-tjenesten er dere sentrale i den spesialpedagogiske utredningen av barn og elever med afasi. Deres erfaringer og observasjoner over tid gir viktig informasjon i utredningsarbeidet.

Etter en ervervet hjerneskade utreder spesialisthelsetjenesten de aller fleste før de skrives ut fra sykehuset. Etterpå er det PP-tjenesten sitt ansvar å utrede videre, og å bidra med rådgivning til foreldre, skole, barnehage og andre fagpersoner.

Under utredningen kartlegges barnet eller elevens språklige og kommunikative ferdigheter, for å finne ut hvilken mulighet barnet eller eleven har til å forstå det andre sier, snakke, lese og skrive. Utredningen skal også finne den best egnede måten å kommunisere på for barnet eller eleven.

Det er også viktig å undersøke andre faktorer, slik som miljøet barnet eller eleven er en del av, psykososiale forhold og kognitiv funksjon. Det er ofte nødvendig å samarbeide med andre fagpersoner, som nevropsykolog, lege, fysioterapeut og ergoterapeut.

Kommuner og PP-tjenesten kan søke om hjelp fra Statped til å kartlegge barn og elever med afasi.

Les mer: Gjenkjenne og kartlegge spesialpedagogiske behov

Når et barn eller en elev skal tilbake til barnehagen eller skolen etter en ervervet hjerneskade, bør dere sette inn tiltak for tilrettelegging med en gang. Dere må basere tilretteleggingen på barnet eller elevens behov. 

Statped kan hjelpe kommuner og PP-tjenesten med hvordan de kan tilrettelegge opplæringen for barn og elever med afasi. 

Spesialundervisning

Elever som ikke har tilstrekkelig utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett til spesialundervisning. Voksne som får grunnskoleopplæring har også rett til spesialundervisning for voksne.

Barn under opplæringspliktig alder har rett til spesialpedagogisk hjelp hvis de har behov for det.

Barn og elever med afasi kan også ha nytte av alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK).

Les mer: Tilrettelegging for barn og elever med behov for ekstra støtte