Hva er nytt i KRLE og KRLE samisk?
Den viktigste endringen i KRLE er at faget ikke organiseres med utgangspunkt i verdensreligionene, men bygges opp tematisk med vekt på at elevene skal utforske og forstå.
De gjeldende læreplanene legger veldig stor vekt på faktainnhold. En grundig og bred religionsforståelse er viktigere enn at alle elever sitter inne med akkurat samme faktakunnskap og historiekunnskap om enkeltreligioner.
I KRLE skal kristendomskunnskap utgjøre om lag halvparten av undervisningstiden. Dette kommer til uttrykk i kompetansemålene ved at der elevene skal lære om ulike religioner, er kristendom nevnt eksplisitt. Opplæringen i faget skal fortsatt være objektiv, kritisk og pluralistisk. Samtidig er kristendom en dominerende religion i Norge, historisk og i samtiden.
I KRLE skal elevene lære om hvordan religioner og livssyn er viktige for mange mennesker. Det legges også vekt på eksistensielle spørsmål. Det kan for eksempel handle om verdivalg, identitet, fysisk og psykisk helse, klodens framtid, dyrevelferd, livskriser og mestring av hverdagen.
Elevene skal lære å ta andres perspektiver og håndtere uenigheter. De skal øve seg på etisk tenking og gis best mulig redskaper for å kunne sette ord på etiske dilemmaer, leve seg inn i ulike ståsted eller standpunkt – samtidig som de får øve seg i å drøfte disse. Faget skal gi rom for meningsbrytning, samtidig som elevene lærer å vise respekt for hverandre ved å tolerere uenighet, forskjellighet og mangfold. Filosofihistorie er nedtonet til fordel for filosofisk og etisk refleksjon.
De viktigste endringene i KRLE og religion og etikk er også oppsummert i denne filmen.