Læreplanen er utgått!

Hovedområder

Oldtid og myter

Hovedområdet oldtid og myter dreier seg om mennesker, samfunnsforhold og ideer i eldre kultursamfunn, Det handler om myter som erkjennelsesform og historiefortellinger. Tidsforståelse og hva ikke-skriftlige kilder kan fortelle om samfunnene, inngår i hovedområdet.

Antikken og samtalen

Hovedområdet antikken og samtalen dreier seg om utviklingen av kulturene rundt Middelhavet. Naturfilosofien og den athenske filosofien om menneske og samfunn inngår i hovedområdet. Det handler om de første historiske beretningene menneskene skapte og hva beretninger betyr i historieforskning. I hovedområdet er filosofisk samtale og begrepsutvikling sentralt.

Middelalder og kildebruk

Hovedområdet middelalder og kildebruk handler om endringene i samfunn og tenkemåter i perioden. Religionenes og filosofiens betydning for kulturspredning og menneskers tenkning er sentralt. Hovedområdet handler om vurdering av historiske kilder og betydningen av ”store fortellinger”, periodisering, kontinuitet og forandring.

Renessanse og forklaring

Hovedområdet renessanse og forklaring handler om samfunnsforståelse og utviklingen av ideer i renessansen. Det omfatter også reformasjonen og boktrykkerkunstens betydning for utviklingen i Europa. Sentrale fagbegreper som sammenlikning, forklaring, motiv, årsak og virkning inngår i hovedområdet.

Opplysningstid og perspektiver

Hovedområdet opplysningstid og perspektiver dreier seg om idéspredningen som fulgte av vitenskapsrevolusjonen, og om utviklingen av frihetsidealene. Sentrale tenkeres oppfatning om stat og samfunn i perioden inngår i hovedområdet. Det handler også om hvordan historie kan vurderes fra ulike perspektiver og synsvinkler og oppfattes forskjellig.

Nyere tid og kritisk tenkning

Hovedområdet nyere tid og kritisk tenkning handler om framveksten av industrisamfunnet og industrialiseringens betydning for mennesker og samfunn. Det dreier seg om ideologiske brytninger i perioden. Utviklingen av historievitenskapen og hvordan ulike historieforståelser og filosofitradisjoner har preget menneskers identitet og kultur, individuelt og kollektivt, inngår i hovedområdet. Det handler også om hvorfor kritisk tenkning er viktig innenfor historievitenskap og filosofi.

Mennesket i moderne tid

Hovedområdet mennesket i moderne tid dreier seg om moderniseringsprosessene fra midten av 1800-tallet, og hvordan de former og blir formet av mennesker. Sentralt er filosofiske diskusjoner omkring det moderne og det postmoderne i samfunnet og i menneskers tenkning. Hvordan mennesker i moderne tid samler historisk erfaring og utvikler historiebevissthet, inngår i dette hovedområdet.

Kunnskap og sannhetssøken

Hovedområdet kunnskap og sannhetssøken handler om vitenskapelig metode. Hovedområdet dreier seg om sannhet og objektivitet, og hvordan vitenskapen har preget moderne samfunn. Naturvitenskapens begrensninger og utfordringer og utviklingen av nye metoder inngår i hovedområdet.

Eksistens og mening

Hovedområdet eksistens og mening handler om hvordan mennesket har reflektert over eksistensielle og etiske spørsmål i møte med samfunnsendringer i moderne tid. Å identifisere og diskutere menneskesyn og historiske identiteter er sentralt i hovedområdet.

Felleskap, produksjon og forbruk

Hovedområdet felleskap, produksjon og forbruk dreier seg om hvordan endringer i produksjon og forbruk har preget menneskers hverdag og forestillinger. Det handler om hvordan sosial tilhørighet og etnisitet har satt grenser for mennesker, og hvordan grensene har vært utfordret, overskredet og endret. Samfunnssyn og kulturforståelse og hvordan filosofer diskuterer kultur og samfunn, inngår i hovedområdet.

Politiske ideer og ideologier

Hovedområdet politiske ideer og ideologier dreier seg om hvordan ideer og tenkemåter former ideologier. Det handler om hvordan ideologier har påvirket mennesker, politisk tenkning og samfunnsinstitusjoner i nyere tid. Forholdet mellom autoritær og demokratisk tenkning og mellom idealer, mål og virkemidler i politikken inngår i hovedområdet.

Historieforståelse, historiebevissthet og historiebruk

Hovedområdet historieforståelse, historiebevissthet og historiebruk handler om hvordan historie blir forstått og brukt av individer, grupper og samfunn. Det dreier seg om historiesyn og hvordan kunnskap om fortiden utformes gjennom erindring, kritisk undersøkelse og diskusjon.

Side 3 Av 9

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!