Læreplan i engelsk for hørselshemmede (ENG2-03)

Fastsatt som forskrift av Kunnskapsdepartementet 21.06.2013

Gjelder fra: 2013-08-01T00:00:00 +2

Gjelder til: 2021-07-31T00:00:00 +2

Formål

Engelsk er et verdensspråk. Det engelske språket er i bruk skriftlig, tegnspråklig og talespråklig. I møte med mennesker fra andre land, hjemme eller på reiser, har vi ofte bruk for engelsk. Mange engelske ord og uttrykk finner veien til våre egne språk gjennom media, kulturliv, vitenskap og teknologi. Når vi skal lete etter informasjon ut fra våre egne interesser eller i faglig sammenheng, skjer dette ofte på engelsk. I tillegg brukes engelsk i økende grad i utdanning og som arbeidsspråk i mange bedrifter.

Behovet for å kunne bruke engelsk skriftspråk styrkes gjennom den kontakten hørselshemmede har over landegrensene, og gjennom dagens økte mobilitet og den internasjonale anerkjennelsen av døves kultur og tegnspråk. Engelsk er avgjørende for deltakelse i det transnasjonale døvemiljøet og ellers i mellommenneskelig kommunikasjon internasjonalt. Å kunne kommunisere selvstendig er avhengig av å velge og bruke språkmodaliteter som er tilpasset situasjonen, hørselsfunksjonen og individuelle preferanser. Det betyr å utvikle tegn- og/eller ordforråd og ferdigheter i å kunne bruke dem. Det omfatter grammatikk-, setnings- og tekstbygging i språkene, rettskrivingen i skriftspråket og prinsipper for lydsystemet i talespråket. Det omfatter videre å kunne tilpasse språket til ulike emner og kommunikasjonssituasjoner og bruke hensiktsmessige språkmodaliteter og kommunikasjonsstrategier. Dette innebærer å kunne skille mellom formell og uformell språkbruk og ta hensyn til kulturelle omgangsformer og høflighetskonvensjoner når vi kommuniserer.

Språklæringen skjer i møte med et mangfold av tekster, der tekstbegrepet brukes i vid forstand og omfatter talespråklige, tegnspråklige og skriftlige framstillinger i forskjellige kombinasjoner og i ulike tekster fra digitale medier. Når vi er bevisste på strategier som brukes for å lære språk, og strategier som hjelper oss til å forstå og bli forstått, blir tilegnelsen av kunnskaper og ferdigheter enklere og mer meningsfylt. Det er også viktig å sette egne mål for læringen, finne ut hvordan målene kan nås, og vurdere egen språkbruk. Å lære engelsk kan også gi oss bedre innsikt i våre språk og i eget kommunikasjonsbehov. Dette blir derfor en viktig del av vår personlige utvikling og bidrar til flerspråklighet.

I tillegg til språklæring skal engelskfaget bidra til å gi innsikt i levesett og kulturer der engelsk er hovedspråk eller et offisielt språk. Faget skal gi innsikt i hvordan engelsk brukes som et internasjonalt kommunikasjonsmiddel. Å lære om engelskspråklige land og den stadig økende bruken av engelsk i ulike internasjonale kontekster, vil gi et godt grunnlag for å forstå verden omkring oss og utviklingen av engelsk som et verdensspråk. Engelskspråklige litterære tekster kan gi leseglede for livet og en dypere forståelse for andre og oss selv. Tekster i ulike modaliteter, digitale tekster, film, musikk og andre kulturuttrykk, også av og om døve, kan videre inspirere til egen utfoldelse og kreativitet.

Engelskfaget er både et redskapsfag og et dannelsesfag. Det skal gi mulighet til å delta i kommunikasjon om personlige, sosiale, litterære og faglige emner. Faget skal bygge opp den generelle språkkompetansen gjennom både å kunne oppfatte og uttrykke seg, og gi mulighet til å tilegne seg informasjon og fagkunnskaper via det engelske språket. Utviklingen av kommunikative og språklige ferdigheter og kulturell innsikt kan fremme økt samhandling, forståelse og respekt mellom mennesker med ulik kulturbakgrunn. Slik blir språk- og kulturkompetanse en del av allmenndannelsen og bidrar til å styrke demokratisk engasjement og medborgerskap.

Hovedområder

Faget er strukturert i hovedområder som det er formulert kompetansemål innenfor. Hovedområdene utfyller hverandre og må ses i sammenheng.

Faget er et fellesfag for alle utdanningsprogrammene i videregående opplæring. Opplæringen skal derfor gjøres mest mulig relevant for elevene ved å tilpasses de ulike utdanningsprogrammene.

Engelsk har kompetansemål etter 2., 4., 7. og 10. årstrinn i grunnskolen og etter Vg1 studieforberedende utdanningsprogram/Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram.

Oversikt over hovedområder:

Årstrinn	Hovedområder
1.– 10. Vg1 Vg2 (yrkesfaglige utdanningsprogram)	Språklæring	Direkte kommunikasjon	Skriftlig kommunikasjon	Kultur, samfunn og litteratur

Språklæring

Hovedområdet språklæring dreier seg om hva det innebærer å lære et nytt språk, å lære det engelske språket, gjerne i ulike modaliteter, og om å se sammenhenger mellom engelsk og andre språk. Det omfatter kunnskap om språket og innsikt i egen språklæring. Å kunne vurdere egen språkbruk og eget kommunikasjonsbehov, velge egnede språkmodaliteter, vurdere egne læringsbehov og velge egnede strategier og arbeidsmåter er nyttig for å lære og bruke det engelske språket.

Direkte kommunikasjon

Hovedområdet direkte kommunikasjon dreier seg om samhandling i nåtid og å oppfatte, forstå og bruke det engelske språket, gjerne i ulike modaliteter. Det handler om valg og bruk av ulike kommunikasjonsstrategier og modaliteter som engelsk talespråk og/eller britisk eller amerikansk tegnspråk, eller engelsk skriftspråk og IKT avhengig av egne preferanser og tilpasset mottaker og formål.

Hovedområdet innebærer lytting, munnavlesing, avlesing av tegn eller lesing, samt å uttrykke seg gjennom tale eller produksjon av tegn eller skrift. Det forutsetter utvikling av et tegnforråd på BSL/ASL og/eller ordforråd og bruk av idiomatiske strukturer og grammatikk i oppbyggingen av setninger, og kunnskaper og ferdigheter i praktisk språkbruk i ulike kommunikasjonssituasjoner.

Hovedområdet omfatter også deltagelse på ulike sosiale arenaer, blant hørende og hørselshemmede, der å forstå og bruke et økende antall sjangere og uttrykksformer står sentralt for sosial deltagelse og tilegnelse av kunnskap. Å vise høflighet og hensyn til gjeldende omgangsformer i ulike språkhandlinger er her et viktig element.

Bruk av ulike medier og utvikling av et språklig repertoar på tvers av fag, emner og gjerne språkmodaliteter er sentrale i dette hovedområdet.

Skriftlig kommunikasjon

Hovedområdet skriftlig kommunikasjon dreier seg om å forstå og bruke det engelske språket ved å lese og skrive og å bruke hensiktsmessige lese- og skrivestrategier.

Hovedområdet omfatter å lese varierte typer tekster på engelsk for å stimulere til leseglede og opplevelse, og for å forstå og tilegne seg kunnskap. Det innebærer mengdelesing som fremmer språkforståelse og tekstkompetanse. Lesing av ulike typer tekster kan legge grunnlag for personlig vekst, modning og kreativitet og gi inspirasjon til egen tekstskaping.

Hovedområdet omfatter også å skrive engelske tekster i ulike kommunikasjonssituasjoner for å stimulere til skriveglede og opplevelse, og for å forstå og tilegne seg kunnskap. Dette dreier seg også om tilpasning av språket til formål og mottaker, blant annet gjennom å skille mellom formelt og uformelt skriftlig språk. Hovedområdet innebærer å utvikle ordforråd og bruke rettskriving, idiomatiske strukturer og grammatiske mønstre i skrift. Det omfatter også å skape struktur og sammenheng i tekster.

Bruk av ulike medier og ressurser, og utviklingen av et språklig repertoar på tvers av fag og emner er sentrale i dette hovedområdet.

Kultur, samfunn og litteratur

Hovedområdet kultur, samfunn og litteratur dreier seg om kulturforståelse i vid forstand. Det tar utgangspunkt i engelskspråklige land og dekker sentrale emner om samfunnsliv, litteratur og andre kulturuttrykk blant hørende og hørselshemmede. Hovedområdet dreier seg også om å tilegne kunnskap om engelsk som et verdensspråk med mange bruksområder.

Hovedområdet innebærer arbeid med og drøfting av litterære tekster, fagtekster og kulturelle uttrykksformer fra ulike medier. Dette er sentralt for å utvikle kunnskap om og forståelse og respekt for andres levesett og kulturer.

Kjennskap til tegnspråk som benyttes i engelskspråklige land, sammen med opplevelsen av ulike kulturelle uttrykk laget av døve fra engelskspråklige land, setter egen identitetsbygging og kulturell tilhørighet inn i et videre perspektiv.

Timetall

Timetall er oppgitt i 60-minutters enheter:

BARNETRINNET

1.–4. årstrinn: 138 timer

5.–7. årstrinn: 228 timer

UNGDOMSTRINNET

8.–10. årstrinn: 222 timer

STUDIEFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAM

Vg1: 140 timer

YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM

Vg1: 84 timer

Vg2: 56 timer

Grunnleggende ferdigheter

Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I engelsk forstås grunnleggende ferdigheter slik:

Muntlige ferdigheter i engelsk for hørselshemmede er å uttrykke seg aktivt og uten bruk av tolk ved å velge en formålstjenlig modalitet tilpasset egne preferanser, formål, mottaker og situasjon. Det kan være å høre og tale, å avlese og produsere et engelskspråklig tegnspråk, eller å utnytte skriftspråk og IKT. Det innebærer videre å lære om sosiale konvensjoner og omgangsformer i engelskspråklige land og i internasjonale kontekster. Utvikling av muntlige ferdigheter skjer gjennom praktiske erfaringer og innebærer å bruke gradvis mer nyansert og presist språk i stadig mer komplekse situasjoner, i samtaler og i andre typer direkte kommunikasjon. Videre innebærer det å oppfatte, forstå og drøfte et økende omfang av emner og problemstillinger for å tilegne seg ulike typer fagkunnskap.

Å kunne skrive i engelsk for hørselshemmede er å kunne uttrykke ideer og meninger på en forståelig og hensiktsmessig måte ved å bruke det engelske skriftspråket. Det betyr å planlegge, utforme og bearbeide tekster som kommuniserer, og som har god struktur og sammenheng. I tillegg er skriving et redskap for språklæring. Utvikling av skriveferdigheter i engelsk innebærer å lære rettskriving og utvikle et økende repertoar av engelske ord og språklige strukturer. Videre innebærer det å utvikle en allsidig kompetanse i å skrive ulike typer generelle, litterære og faglige tekster på engelsk ved å bruke uformelt og formelt språk tilpasset formål og mottaker.

Å kunne lese i engelsk for hørselshemmede er å kunne skape mening ut fra ulike typer tekster. Det betyr å lese engelskspråklige tekster for å forstå, reflektere over og tilegne seg innsikt og kunnskap på tvers av kulturer og fagfelt. Det innebærer videre å forberede, utføre og bearbeide lesing av engelskspråklige tekster til forskjellige formål, og av varierende lengde og kompleksitet. Tekster kan presenteres gjennom ulike medier og kan også framstå som visualiserte tekster gjennom å bruke tegnspråk fra engelskspråklige land. Utvikling av leseferdigheter i engelsk er å ta i bruk lesestrategier tilpasset formålet med lesingen i stadig mer krevende tekster. Videre innebærer det å lese engelskspråklige tekster med flyt og forståelse, og utforske, drøfte, lære av og reflektere over ulike typer informasjon.

Å kunne regne i engelsk for hørselshemmede er å kunne bruke relevante matematiske begreper på engelsk og/eller på tegnspråk fra et engelskspråklig land i ulike situasjoner. Det innebærer å kjenne til måleenheter som brukes i engelskspråklige land, og forstå og kommunisere om tall, grafiske framstillinger, tabeller og statistikk på engelsk. Utvikling av regneferdigheter i engelsk innebærer å bruke tall og regning ved å utvikle et repertoar av matematiske termer på engelsk knyttet til dagliglivet og til generelle og faglige emner.

Digitale ferdigheter i engelsk for hørselshemmede er å kunne bruke et variert utvalg digitale verktøy, medier og ressurser for å styrke språklæringen, kommunisere på engelsk eller på tegnspråk fra et engelskspråklig land, og tilegne seg relevant kunnskap i engelskfaget. Bruk av digitale ressurser gir mulighet for å oppleve engelskspråklige tekster i autentiske situasjoner, det vil si naturlige, ikke-tilpassede situasjoner. Utvikling av digitale ferdigheter innebærer å innhente og behandle informasjon for å skape ulike typer tekster. Digitale formkrav i tekster betyr at effekter, bilder, tabeller, overskrifter og punkter er satt sammen for å understreke og formidle et budskap. Det innebærer videre å bruke digitale kilder i skriftlige og muntlige tekster, og å ha en kritisk og selvstendig holdning til kildebruk. Digitale ferdigheter innebærer å utvikle kunnskap om opphavsrett og personvern gjennom etterprøvbare kildehenvisninger.