Læreplan i engelsk for hørselshemmede (ENG2-03)

Engelsk er et verdensspråk. Det engelske språket er i bruk skriftlig, tegnspråklig og talespråklig. I møte med mennesker fra andre land, hjemme eller på reiser, har vi ofte bruk for engelsk. Mange engelske ord og uttrykk finner veien til våre egne språk gjennom media, kulturliv, vitenskap og teknologi. Når vi skal lete etter informasjon ut fra våre egne interesser eller i faglig sammenheng, skjer dette ofte på engelsk. I tillegg brukes engelsk i økende grad i utdanning og som arbeidsspråk i mange bedrifter.

Behovet for å kunne bruke engelsk skriftspråk styrkes gjennom den kontakten hørselshemmede har over landegrensene, og gjennom dagens økte mobilitet og den internasjonale anerkjennelsen av døves kultur og tegnspråk. Engelsk er avgjørende for deltakelse i det transnasjonale døvemiljøet og ellers i mellommenneskelig kommunikasjon internasjonalt. Å kunne kommunisere selvstendig er avhengig av å velge og bruke språkmodaliteter som er tilpasset situasjonen, hørselsfunksjonen og individuelle preferanser. Det betyr å utvikle tegn- og/eller ordforråd og ferdigheter i å kunne bruke dem. Det omfatter grammatikk-, setnings- og tekstbygging i språkene, rettskrivingen i skriftspråket og prinsipper for lydsystemet i talespråket. Det omfatter videre å kunne tilpasse språket til ulike emner og kommunikasjonssituasjoner og bruke hensiktsmessige språkmodaliteter og kommunikasjonsstrategier. Dette innebærer å kunne skille mellom formell og uformell språkbruk og ta hensyn til kulturelle omgangsformer og høflighetskonvensjoner når vi kommuniserer.

Språklæringen skjer i møte med et mangfold av tekster, der tekstbegrepet brukes i vid forstand og omfatter talespråklige, tegnspråklige og skriftlige framstillinger i forskjellige kombinasjoner og i ulike tekster fra digitale medier. Når vi er bevisste på strategier som brukes for å lære språk, og strategier som hjelper oss til å forstå og bli forstått, blir tilegnelsen av kunnskaper og ferdigheter enklere og mer meningsfylt. Det er også viktig å sette egne mål for læringen, finne ut hvordan målene kan nås, og vurdere egen språkbruk. Å lære engelsk kan også gi oss bedre innsikt i våre språk og i eget kommunikasjonsbehov. Dette blir derfor en viktig del av vår personlige utvikling og bidrar til flerspråklighet.

I tillegg til språklæring skal engelskfaget bidra til å gi innsikt i levesett og kulturer der engelsk er hovedspråk eller et offisielt språk. Faget skal gi innsikt i hvordan engelsk brukes som et internasjonalt kommunikasjonsmiddel. Å lære om engelskspråklige land og den stadig økende bruken av engelsk i ulike internasjonale kontekster, vil gi et godt grunnlag for å forstå verden omkring oss og utviklingen av engelsk som et verdensspråk. Engelskspråklige litterære tekster kan gi leseglede for livet og en dypere forståelse for andre og oss selv. Tekster i ulike modaliteter, digitale tekster, film, musikk og andre kulturuttrykk, også av og om døve, kan videre inspirere til egen utfoldelse og kreativitet.

Engelskfaget er både et redskapsfag og et dannelsesfag. Det skal gi mulighet til å delta i kommunikasjon om personlige, sosiale, litterære og faglige emner. Faget skal bygge opp den generelle språkkompetansen gjennom både å kunne oppfatte og uttrykke seg, og gi mulighet til å tilegne seg informasjon og fagkunnskaper via det engelske språket. Utviklingen av kommunikative og språklige ferdigheter og kulturell innsikt kan fremme økt samhandling, forståelse og respekt mellom mennesker med ulik kulturbakgrunn. Slik blir språk- og kulturkompetanse en del av allmenndannelsen og bidrar til å styrke demokratisk engasjement og medborgerskap.