Vurderinger og anbefalinger om fremtidens eksamen

En av konklusjonene i Kunnskapsgrunnlaget er at det er behov for mer forskningsbasert kunnskap om eksamen. Den forskningen om eksamen som finnes i Norge i dag, består nesten utelukkende av spørreundersøkelser eller bruk av registerdata. En systematisk utredning av eksamens gjennomføring i praksis (oppgaver, prosesser, bruk av digital teknologi, sensurering, eksamener på tvers av ulike elevkull) samt eksamens kort- og langsiktige konsekvenser mangler.

Fagenes egenart har i svært begrenset grad vært i vurderingsforskningens sentrum. De fleste studiene om eksamen som er gjort til nå, er i matematikk og til dels i norsk. Skolefagenes innhold og struktur er imidlertid forskjellige, noe som gjør det vanskeligere å generalisere kunnskap på tvers av fag. Det samme gjelder til generaliseringer på tvers av eksamensformer. De fleste studiene finnes om skriftlig eksamen, mens vi har lite systematisk kunnskap om muntlig eksamen eller andre eksamensformer.

Elevens oppfattelse av eksamensformer og eksamensoppgaver kan gi mye informasjon om eksamens gyldighet, men det finnes lite forskning som involverer elevene direkte. Det er i tillegg vanskelig å skille mellom årsaker som muligens forårsaker eksamensengstelse eller press fordi individuelle forutsetninger til å takle stress og forhold utenfor skolen er sjeldent tatt med i de eksisterende studiene.

Det er avgjørende å innhente mer kunnskap om nåværende eksamenspraksis og om endringer i den etter fagfornyelsen. Dette gjelder særlig til lokalt gitt eksamen som organiseres på kommuneeller fylkeskommunenivå hvor praksisen derfor vil være ulik og det er lite sammenstilt kunnskap per i dag. Eksamensgruppa mener derfor at det bør innhentes mer kunnskap om den nåværende praksisen ved lokalt gitt eksamen.

For å bygge en kunnskapsbase over tid bør forskning på eksamen prioriteres av sentrale myndigheter som kan bidra til å utrede eksamenssystemet på en systematisk og koordinert måte. Det kan her være relevant å se nærmere på eksamens innhold og prosesser, kort- og langsiktige virkninger samt endringer over tid. Samlet sett kan dette bidra til å gi kunnskap som er nyttig for politikkutforming og teoriutvikling og mer åpenhet om eksamen. Kunnskapsbehovet peker på behov for flere tilnærminger, både kvantitativt og kvalitativt.