Vurderinger og anbefalinger om fremtidens eksamen

17 Oppsummering - Hva kan eksamens rolle være i framtida?

Eksamen har en framtredende plass i skolen og stor tillit i det norske samfunnet. Eksamensgruppa peker i denne rapporten på at eksamen må fornyes om den fortsatt skal ha en slik posisjon om ti år. En god eksamen må både være pålitelig, gyldig, håndterbar og rettferdig. Dagens ordning har svakheter på alle disse områdene som gjør at eksamen på sikt vil ha en utfordring med å leve opp til de forventingene skolen og samfunnet har til ordningen. Gruppa kommer derfor med en rekke konkrete anbefalinger som vil bidra til å sikre en eksamen i tråd med fagfornyelsens krav og den teknologiske utviklingen. I tillegg forsøker vi å se det store bildet ved å tenke langsiktig og framtidsretta. Vi kan åpne mulighetsrom ved å ta et skritt tilbake fra hverdagen og ved å se på hvordan de løser utfordringer i andre land.

Selv om eksamen har en framtredende plass i samfunnet, står ikke eksamens betydning for vitnemålet i forhold til den store oppmerksomheten eksamen får: kun ca. 10 prosent - 20 prosent av karakterene på vitnemålet er eksamenskarakterer. Trenger vi eksamen i både grunnskole og videregående opplæring i framtida? Bør vi styrke eksamen for å sikre en ekstern vurdering uavhengig av lokale forhold? Trenger vi både eksamen og standpunkt som sluttvurdering i fagene? Det er viktig å se bruken av standpunkt og eksamen i sammenheng. Vi har i dagens grunnopplæring fag uten eksamen og fag uten karakterer på lavere trinn. Dette gjelder også til en viss grad på fag- og yrkesopplæringen. Bør det ikke være mulig å ta eksamen i alle fag?

Mens læreplanene i grunnopplæringen har vært gjenstand for omfattende reformer, har eksamensordningen vært lite endret. Gruppa ser svakheter ved dagens ordning fordi den ikke har endret seg i takt i med innholdet i opplæringen. Det er sannsynlig at det som ligger uendret i et samfunn i rask endring på et eller annet tidspunkt har utspilt sin rolle. Vi stiller derfor spørsmålet: Hvilken rolle kan eksamen ha i framtidens sluttvurderingssystem, og på hvilken måte kan eksamen bidra i en god sluttvurdering når samfunnet rundt endres? Dette må sees opp mot kostnader og nytteverdi for den enkelte elev, skole og samfunn og kan først gjøres når det foreligger en samfunnsøkonomisk analyse og piloteringer/konsekvensutredninger i tilfellet større endringer som gir tilstrekkelig grunnlag for å foreta en slik vurdering.

Uansett hvilke veivalg som tas for eksamen i framtidas skole, er den faglige kvaliteten som skal kjennetegne de ordningene vi til enhver tid har, viktig. Vi beskriver behovet for en økt faglig kvalitetssikring av eksamen og hvordan det kan skje, bl.a. gjennom felles føringer for utvikling og utprøving av oppgaver. Vi gjør samtidig oppmerksom på at standpunktvurdering krever like mye fokus på kvalitetssikring, for eksempel gjennom felles oppgaveutvikling og vurdering på tvers av skoler og regioner for å styrke tolkningsfellesskapet. Det er også slående hvor lite kunnskap om dagens kvalitetssikring av standpunktvurdering vi har. Å få mer kunnskap om eksamen og sluttvurdering gjennom forskning vil kunne bidra til å gi et bedre grunnlag for diskusjoner og veivalg i det videre arbeidet.

Framtidas arbeidsliv har økt behov for andre typer kompetanser i tillegg til de rent faglige, mens grunnlaget for sluttvurdering og det som dokumenteres på vitnemålet er kompetanse i fag. I fagfornyelsen blir relevante deler fra overordnet del integrert i læreplanene på fagets premisser. Vi stiller spørsmål ved om dette er tilstrekkelig på sikt eller om det er behov for å synliggjøre noen ferdigheter utover fagkompetansen på vitnemålet. Vi peker på kompletterende sluttvurderingsformer som blant annet kan imøtekomme fokus på dybdelæring i opplæringen. Dette er eksamensformer som i større grad gir mulighet til å legge til rette for vurdering av prosess, å vise bredden i kompetanse og å se fag i sammenheng.

Vil framtidas arbeidsliv etterspørre karakterer eller er det annen dokumentasjon som trengs i vitnemålet? Vi diskuterer andre vurderingsuttrykk enn karakterskalaer, og peker på alternativer som allerede finnes i dag, men også muligheten til å ta i bruk mer utdypende beskrivelser av sluttkompetanse. Disse kan være læringsfremmende og dermed en hjelp for eleven i neste steg i opplæringen på 10. trinn. De kan også gi høyere utdanning og arbeidsgivere annen type informasjon fra videregående skole. Samtidig drøfter vi utfordringene knytta til alternative vurderingsuttrykk spesielt på videregående skole. Vi stiller også spørsmål ved om behovet for rangering bør styre sluttvurderingsordningene, spesielt i grunnskolen, når alle har rett til videregående opplæring.

Grunnopplæringen i Norge har lagt lista høyere for vitnemål enn mange andre land. Flere land har andre tilnærminger for hva som er bestått vitnemål. Kompensasjonsordninger kan minske betydningen av uheldige utslag for enkeltkarakterer spesielt på eksamen. Vi diskuterer ulike alternativer for hva som kan være bestått vitnemål, uten at kvaliteten på vitnemålet senkes. Vi mener denne diskusjon bør sees i sammenheng med hvordan andre land praktiseres dette og se på erfaringer derfra. Vi diskuterer også ulike alternativer når det gjelder beregning av karaktersnitt og poengberegning på vitnemålet, og peker på ulike modeller for hvordan det avgjøres hvilke fag det skal tas eksamen i som kan være mer rettferdig for eleven enn trekkordningen i dag. Vi mener elevmedvirkning er for lite ivaretatt ved dagens eksamensordning og at negative konsekvenser som stress og press ved eksamen bør ses opp mot de positive sidene ved at eleven får vist sin kompetanse og får en vurdering av den fra en annen enn faglærer.

Gruppa har diskutert sluttvurderingens eksplisitte formål, og har pekt på dette krever en avklaring på hva sammenhengen og forskjellen mellom eksamen og standpunkt skal være. Sluttvurderingen er en del av opplæringen, noe som tilsier at sluttvurderingen også bør være i samsvar for formålsparagrafen. Formålsparagrafen peker blant annet på at opplæringen skal fremme demokrati, og at elevene skal møtes med tillit og respekt og gis medansvar og rett til medvirkning. Gruppa har diskutert hva det vil innebære å utvikle en sluttvurdering som er mer i tråd med formålsparagrafen. Dette kan for eksempel innebære at også sluttvurderingen får som formål å utvikle kunnskap, ferdigheter og holdninger. Dette kan bety å endre sluttvurderingen i en retning der rangering får en mindre dominerende rolle og der det formative og elevenes innflytelse blir styrket. Det kan være grunn til å se på om eksamen bør vurderes noe forskjellig i grunnskolen og i videregående opplæring, blant annet fordi alle har rett til videregående opplæring og at elevene har første gang i grunnskolen.

Nye behov og endringer i eksamen vil altså kreve nye diskusjoner om hva formålet med eksamen skal være i framtida.