Karakterer i videregående skole 2022–2023

Hovedfunn

• Det er generelt små endringer i standpunktkarakterene sammenlignet med i fjor.
• Det er lavere standpunktkarakter i matematikkfagene.
• Jenter får høyere standpunktkarakterer enn gutter i de fleste fag.
• Eksamener for alle fag har blitt avholdt for første gang siden 2018–2019.
• 3 av 4 elever valgte å annullere skriftlig eksamen i norsk hovedmål for studieforberedende.

Stort sett uendrede standpunktkarakterer

Skoleåret 2022–2023 er det første skoleåret på flere år som ikke har vært direkte påvirket av pandemien, og hvor de fleste elever har hatt en tilnærmet normal skolehverdag uten digital undervisning og andre tiltak. I tillegg er kompetansemålene i læreplanene, som standpunktkarakterene er basert på, endret med innføring av nytt læreplanverk. I hvilken grad dette har påvirket karakterene er vanskelig å si.

Standpunktkarakterene økte i mange av fagene under koronapandemien. Både i fjor og i år er det en liten endring i enkelte fag, men i mange av fagene er karakteren uendret. I norsk hovedmål og sidemål for vg3 studieforberedende har snittet gått noe ned. For disse ligger snittkarakteren nå mellom snittet fra før pandemien og snittet under pandemien. Snittkarakteren i engelsk på yrkesfag, fortsetter derimot å øke også i år, og har dermed økt fra 3,6 til 3,9 i løpet av de siste fem årene.

 *Til og med kullet som gikk i vg1 2019-2020 (disse fulgte gammel læreplan) ble yrkesfaglig engelsk tatt over to år (både på vg1 og vg2)- det ble gitt standpunktkarakter etter vg2. Overgangsåret 2020-2021 ble det gitt standpunktkarakter både for vg2 (som fulgte gammel læreplan), og vg1 (som fulgte ny læreplan).

Lavere standpunktkarakterer i matematikk

Standpunktkarakteren i flere av matematikkfagene har gått ned de siste årene. Størst nedgang har det vært i matematikk S1. I LK20 ble det gjort endringer i læreplanen i matematikk S1 for å oppnå en tydeligere progresjon fra vg1. Denne endringen har gjort at matematikk S1 ikke lenger har en betydelig overlapp med matematikk 1T. Endringen i læreplanen kan være del av forklaringen på at karaktergjennomsnittet har gått ned siden innføringen av LK20, men dette vet vi ikke sikkert.

På praktisk yrkesfaglig matematikk varierer standpunktkarakteren fra utdanningsprogram til utdanningsprogram. Elevene som tok matematikk 1P for elektro og datateknologi eller informasjonsteknologi og medieproduksjon har i snitt 3,9 i standpunkt, mens elevene på bygg- og anleggsteknikk og frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign i snitt har 3,3. Det er kun marginale endringer i snittkarakterene i yrkesfaglig praktisk matematikk de siste årene.

Jentene får høyere standpunktkarakterer

Som tidligere ligger snittet for jenter noe høyere enn snittet for gutter i de aller fleste fagene. Blant fellesfagene med mer enn 1 000 elever, har jentene høyere gjennomsnittlig standpunktkarakter enn guttene i nesten alle. Guttene har høyere snitt enn jentene i kroppsøving på vg2 og vg3, og i matematikk 2P-Y og 1P-Y IM. I disse fire fagene ligger guttenes snitt 0,2 over jentenes.

Også i fellesfaget med flest elever, samfunnskunnskap, har jentene høyere karakter enn guttene. Her er forskjellen ganske stor; jentenes snitt er på 4,5, mens guttenes snitt ligger på 4,0. I de fleste av de store fellesfagene er forskjellen mellom guttenes og jentenes snitt mindre enn dette, men det er bare i historie vg3 påbygg at guttene og jentene har samme snitt med 4,1.

Første eksamener på fire år

For første gang på fire år har alle eksamener blitt avholdt for elever i videregående skole. I løpet av de fire årene har undervisningssituasjonen vært ekstraordinær på grunn av pandemi, og det har også blitt innført nye læreplaner med ny struktur og endrede kompetansemål. I tillegg er det ulike eksamensoppgaver fra år til år, slik at vanskegraden kan variere noe. 

*Faget hadde skriftlig eksamen 22. mai og var derfor berørt av de tekniske problemene. Dette har ført til at flere elever har annullert sin eksamen, så antall eksamenskarakterer er lavere enn normalt.

Mange valgte å annullere eksamen i norsk hovedmål

Elever har normalt anledning til å søke om å få annullert en eksamen dersom de mener det har skjedd en formell feil under gjennomføringen. På grunn av innloggingsprobler på eksamen 22. mai 2023, ble det åpnet for at alle elever i videregående skole som ble berørt av dette kunne få mulighet til å annullere eksamen og få dispensasjon fra kravet til antall eksamener på vitnemålet. Elever måtte søke om annullering innen 21. juni for å få svar tidsnok til fristen til Samordna opptak, men denne søknaden kunne trekkes etter at sensuren hadde falt. Elevene kunne derfor se hvilken karakter de hadde fått, før de valgte endelig om de ville søke om annullering. Dette er vanlig praksis når en elev søker om annullering.

Norsk hovedmål for vg3 studieforberedende utdanningsprogram er, med 32 500 elever som skulle ta eksamen, den eksamenen hvor flest kandidater ble berørt av de tekniske problemene 22. mai. Om lag 3 av 4 elever valgte å annullere eksamenskarakteren i norsk hovedmål for studieforberedende utdanningsprogram.

Det er rimelig å anta at elevene som fikk høyere karakter på eksamen, altså de som fikk en karakter som forbedret karaktersnittet deres, beholdt denne, mens de som fikk en lavere karakter valgte å annullere karakteren. Dette gjenspeiles også i statistikken; årets gjennomsnittlige eksamenskarakter i skriftlig eksamen i norsk hovedmål for studieforberedende utdanningsprogram er betraktelig høyere enn før pandemien. Snittet på eksamen i norsk hovedmål var 3,6 de siste to årene før pandemien. Dersom vi ikke tar hensyn til annulleringene ligger snittet på 3,6 også i 2022–2023. Tar vi hensyn til annulleringene, er snittet 4,2 i 2022–2023. Andelen elever som har fått karakteren 5 eller 6 er over 40 prosent; dette er over dobbelt så stor andel som for tilsvarende eksamen i 2018–2019.