Fakta om grunnskolen 2021-22

Lærertettheten er forbedret siden forrige skoleår, spesielt på 1.–4. trinn. 90 prosent av skolene på 1.–4. trinn oppfyller lærernormen og det er i gjennomsnitt 13,6 elever per lærer.

Hovedfunn:

• På 8.–10. trinn oppfyller 92 prosent av grunnskolene normen, og på 5.–7. trinn er andelen 96 prosent.
• For at alle skolene skal oppfylle normen, er det behov for nærmere 300 ekstra lærerårsverk
• 13 prosent av offentlige grunnskoler trenger flere lærere for å oppfylle normen for lærertetthet.

Det har vært en betydelig økning i andel grunnskoler som oppfyller kravet om 15 eller færre elever per lærer på 1.-4- trinn siden normen ble innført. I inneværende skoleår oppfyller 90 prosent av skolene dagens lærernorm på 1.–4. trinn, en økning fra 57 prosent skoleåret 2017–18.

86 prosent av elevene på 1.–4. trinn går på en skole som har 15 eller færre elever per lærer skoleåret 2021–22. I 2017–18 var andelen 35 prosent.

Det er flere som oppfyller lærernormen på de eldre trinnene. På 5.–7. trinn oppfyller 96 prosent av skolene normen, mens andelen er 92 prosent på 8.–10. trinn.

Lærertettheten har økt de siste fire årene, etter å ha vært relativt stabil i årene før. Det er i hovedsak på 1.–4. trinn at vi ser en nedgang i antall elever per lærer. På mellom- og ungdomstrinnet er nedgangen mindre. På 1.–4. trinn er lærertettheten 13,6 i 2021–22, mens den var 16,2 i 2014–15

De mellomstore og store kommunene har flere elever per lærer enn de små kommunene, og dette gjelder på alle trinn. Det har vært en bedring av lærertettheten for alle kommunestørrelser.

Det er særlig store kommuner som har fått ekstra ressurser for å ansette lærere, og det er i disse kommunene økningen i lærertetthet har vært størst. I kommuner med over 20 000 innbyggere er det 10 prosentpoeng flere skoler som oppfyller normen på 1.–4. trinn enn forrige skoleår.

Likevel er det fortsatt en forskjell mellom små og store kommuner. For eksempel oppfyller 98 prosent av skolene i små kommuner normen på 1.–4. trinn mens andelen er 86 prosent for skolene i store kommuner.

Det er i hovedsak i de fem største kommunene at det er flest elever per lærer. Skoleåret 2021 – 22 har disse fra 16,2 til 17,4 elever per lærer. Det har vært en betydelig bedring av lærertettheten i disse kommunene de siste 5 årene, spesielt i Oslo der det har blitt 3,9 færre elever per lærer i gjennomsnitt.

På 1.–4. trinn mangler 5 prosent av skolene mindre enn et halvt årsverk på å oppfylle kravene. En like høy andel mangler mer enn et halvt årsverk.

I skoleåret 2021–22 blir 3,7 prosent av undervisningstimene ved offentlige grunnskoler gitt av personale som ikke oppfyller kompetansekravene for tilsetting. Før normen ble innført i 2017-18 var andelen 4,1.

Det har vært en bekymring for at normen ville medføre at andelen lærere uten godkjent utdanning ville øke. Det ser ikke ut til at dette har vært tilfelle så langt.

I skoleåret 2021–22 var det Troms og Finnmark, Nordland og Oslo som hadde høyest andel undervisning gitt av ukvalifisert personale.

Tall for ukvalifiserte lærere gjelder ikke ansatte som har måttet fungere som lærere i høst på grunn av koronasituasjonen. Disse regnes som vikarer og rapporteres ikke i GSI.

Skolebygninger og pedagogiske hensyn kan ha betydning for om man deler klasser eller setter inn ekstra lærerressurser i eksisterende klasser når man får flere lærere.

De ekstra lærerne blir i hovedsak benyttet til å styrke eksisterende grupper, framfor å dele elevene i mindre grupper, og til å styrke basisfagene, viser en undersøkelse som NIFU har gjennomført (Sandsør mfl. 2020). De benyttes også til å dele elevene i mindre grupper i enkelte fag. Få oppga at lærerne brukes til å etablere nye klasser eller grupper. Dette kan skyldes at skolene ikke har nok areal til at de kan dele opp undervisningen i mindre grupper i så stor grad som de ønsker (Sandsør mfl. 2020).

Lærernormen ble utgangspunkt for smitteveilederen i skolen

Under pandemien har norm for lærertetthet påvirket smittevernet i skolen, der norm for lærertetthet har vært veiledende for kohortstørrelsene. Selv om plassmangel og fysiske begrensninger stedvis har gjort det vanskelig å følge smittevernet, har normen også bidratt til at kohorttankegangen som helsemyndighetene la opp vanligvis kunne følges (Pedersen mfl. 2021).

Skolelederne opplever at normen gjør at lærerne får mer tid til den enkelte elev, og at den legger til rette for bedre tverrfaglig samhandling og profesjonsutvikling blant lærerne. 80 prosent av skolelederne og 70 prosent av skoleeierne synes at lærernormen i noen eller stor grad har fungert.

Samtidig opplever skoleledere og skoleeiere at handlingsrommet er redusert, for eksempel når det gjelder å fordele lærerressurser mellom trinn og muligheten til å benytte andre yrkesgrupper i skolen. Også skoleeierne gir uttrykk for at normen er utformet på en slik måte at den reduserer kommunens og skolenes handlingsrom, og binder dem til en ressursfordeling som ikke nødvendigvis er gunstig med tanke på elevenes behov (Sandsør mfl. 2020).

Flere skoleledere peker på at de gjerne må bruke mer ressurser på 5.-7. trinn enn det normen krever. For eksempel krever praktisk-estetiske fag noe høyere bemanning. Dersom enkeltelever krever ekstra oppfølging innenfor den ordinære opplæringen, vil noen ekstra ressurser raskt føre til at normen er oppfylt på 5.-7. trinn, mens det er mer krevende å få nok ressurser til 1.-4. trinn. Flere skoleledere mener også at overgangen fra 4. til 5. trinn er krevende og kunne ønsket seg en norm på 15 elever per lærer også på 5. trinn (Pedersen mfl. 2021).

I 2021–22 har det blitt drøyt 300 flere årsverk i den ordinære undervisningen, samtidig som det har blitt 2 365 færre elever i offentlige grunnskoler siden forrige skoleår. Dette har bidratt til at noen flere skoler oppfyller normen. Endringene fra forrige skoleår er imidlertid beskjedne; Fortsatt mangler nærmere 300 årsverk for at alle skolene skal oppfylle normen, forutsatt at det ikke er omdisponering av lærerressurser mellom trinn internt på skolene. Behovet er størst i kommuner som har over 20 000 innbyggere. Disse kommunene trenger nærmere 200 årsverk for å oppfylle normkravene. Totalt mangler 13 prosent av grunnskolene nok undervisningsårsverk til å oppfylle normen.