Fakta om grunnskolen 2021-22

Hovedfunn

• Det er 634 674 elever i grunnskolen og 2 761 skoler.
• Det er 15 færre skoler i år enn forrige skoleår.
• Det er 615 flere årsverk til undervisning sammenliknet med forrige skoleår,
• Andelen elever med spesialundervisning er over tre ganger så høy på 10. trinn som på 1. trinn.
• 6,3 prosent av elevene får særskilt norskopplæring
• 36 prosent av lærerne som underviser i engelsk på 1.-7. trinn oppfyller ikke kompetansekravene for undervisning. 

Det er 634 674 elever i grunnskolen. Det er 823 færre elever enn i 2020-21. De siste 3 årene har det blitt 1600 færre elever i grunnskolen.

Det er 2 761 grunnskoler i Norge. Dette er 15 færre enn i 2020-21. Det er særlig en nedgang i skoler med under 100 elever. 

Gjennomsnittlig antall elever per skole har økt med 25 siden 2011-12, fra 205 til 230.

Det er 615 flere årsverk til undervisning i offentlige og private grunnskoler sammenliknet med forrige skoleår, og 5 267 flere enn i 2014-15. Økningen er først og fremst på 1.-4. trinn, der det er 2 541 flere årsverk skoleåret 2021-22 enn det var skoleåret 2014-15. Økningen kommer som følge av midlene som er bevilget til flere lærere de siste syv skoleårene.

90 prosent av offentlige grunnskoler oppfyller lærernormen på 1.-4. trinn skoleåret 2021-22. På 5.-7. trinn oppfyller 96 prosent av skolene kravet, mens 92 prosent oppfyller på 8.-10. trinn.

5,3 prosent av lærerne oppfyller ikke kompetansekravene for tilsetting. Det vil si at de ikke har en lærerutdanning eller annen godkjent utdanning for tilsetting i grunnskolen. Det har vært en økning på 0,6 prosentpoeng siden forrige skoleår. Også andelen undervisningstimer gitt av lærere som ikke oppfyller kompetansekravene for tilsetting har økt siden forrige skoleår. 4,1 prosent av undervisningstimene blir i dette skoleåret gitt av lærere som ikke oppfyller kompetansekravene for tilsetting. Dette tyder på at lærere uten godkjent utdanning underviser litt færre timer enn de som har en godkjent utdanning.

Nesten 1 av 3 engelsklærere mangler studiepoeng for undervisning i engelsk

For lærere som underviser i norsk, matematikk, engelsk, samisk og norsk tegnspråk, er det et kompetansekrav om 30 studiepoeng på barnetrinnet og 60 på ungdomstrinnet.

14 prosent av norsklærerne, 19 prosent av matematikklærerne og 31 prosent av engelsklærerne oppfyller ikke kompetansekravet for fagene de underviser i.

Engelsk på 1.-7. trinn skiller seg ut med en særlig høy andel lærere som ikke oppfyller kompetansekravene for å undervise i faget med 36 prosent.

Dersom alle lærere som ikke oppfyller kompetansekravet for undervisning i norsk, matematikk og engelsk skulle ta videreutdanning, vil det være behov for 19 002 plasser til videreutdanning for lærere. Tallene for 2021-22 viser behov for 2 246 færre plasser enn forrige skoleår. Samtidig er det 707 flere lærere i grunnskolen enn ved forrige skoleår.

Andelen elever som får spesialundervisning har sunket jevnt de siste ti årene og har nå stabilisert seg på litt under 8 prosent. I 2021-22 får 7,7 prosent spesialundervisning, 68 prosent av disse er gutter.

Andelen elever som får spesialundervisning, er høyere på privatskoler enn på offentlige skoler. På private skoler er andelen 10,1 prosent, mens den er 7,6 på offentlige skoler. Andelen elever med spesialundervisning er over tre ganger så høy på 10. trinn som på 1. trinn. Fra 7. trinn til 8. trinn er det en nedgang,  før andelen igjen stiger.

48 prosent får spesialundervisningen hovedsakelig i klassen. Det har vært en jevn økning i andelen elever som får spesialundervisning i den ordinære klassen de siste årene. I 2013-14 var andelen 28 prosent.

6,3 prosent av elevene får særskilt norskopplæring, som er på nivå med forrige skoleår. Andelen har gått gradvis nedover de siste 5 skoleårene.

3 380 elever får særskilt norsk i egne innføringsgrupper. Det er 170 flere enn forrige skoleår. Siden skoleåret 2016-17 har antallet elever som får særskilt norsk i egne innføringsgrupper blitt halvert.

Elever som har rett til særskilt norskopplæring, har også, etter behov, rett til morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring. Av elevene som får særskilt norskopplæring, får 26 prosent annen særskilt språkopplæring i tillegg. Det utgjør 10 374 elever. Siden 2015-16 har det vært en nedgang på 26 prosent i antall elever som får tospråklig fagopplæring, morsmålsopplæring eller annen tilrettelagt opplæring. Nedgangen kan henge sammen med endringer i innvandrerbefolkningen og kommunale prioriteringer

Andelen elever som får opplæring på nynorsk har gått ned fra 12,8 prosent i 2011-12 til 11,6 prosent i 2021-22. I Møre og Romsdal får 49 prosent av elevene opplæring på nynorsk. I Vestland er andelen 48 prosent og i Rogaland er den 22 prosent.

1,1 prosent har ikke opplæring verken på bokmål eller nynorsk. Disse får opplæring på enten samisk eller et annet språk.

 Elever på 8.-10. trinn kan velge mellom 16 ulike valgfag. Over halvparten av elevene velger ett av de tre mest populære valgfagene: fysisk aktivitet og helse, friluftsliv og design og redesign.

Ikke alle ungdomsskoler tilbyr alle valgfagene. Gjennomsnittlig gir skolene  opplæring i fem ulike valgfag, men 11 prosent av skolene gir opplæring i kun ett valgfag. 29 prosent gir opplæring i syv eller flere valgfag.

61 prosent av elevene på 1.-4. trinn deltar i SFO. På 1. trinn er andelen 83 prosent, mens den går ned til 30 prosent på 4. trinn. Nedgangen er størst mellom 3. og 4. trinn.

Litt over halvparten av barna som går på SFO har heltidsplass. Andelen som har heltidsplass på SFO har hatt en svak økning siden 2017-18.

I 2021-22 jobbet nærmere 18 900 ansatte i SFO. 79 prosent av disse er kvinner. 8 prosent av de ansatte i SFO har godkjent lærer- eller barnehagelærerutdanning, mens 43 prosent har fagbrev i barne- og ungdomsarbeiderfaget.

Prisene på SFO varierer mellom fylkene

I 2021-22 er gjennomsnittlig månedlig foreldrebetaling uten moderasjon 2808 kroner for en heltidsplass. Viken har dyrest månedlig foreldrebetaling med 3110 kroner per måned, mens foreldre i Troms og Finnmark betaler minst med 2445 kroner per måned.

Leksehjelp vanligst på 5. trinn

Kommunene har ansvar for å tilby minst åtte timer leksehjelp hver uke, fordelt på 1.-10. trinn. Vi ser at det er størst andel elever som deltar i leksehjelpsordningen på 3.-7. trinn. Andelen elever som deltar i leksehjelp har vært synkende de siste ti årene fra 20 prosent i 2011-12 til omtrent 16 prosent i 2021-22.  

228 elever møtte ikke opp ved skolestart i 2021-22, noe som er 79 flere elever enn forrige skoleår. Bortsett fra nedgangen forrige skoleår, har antallet økt de siste årene. En årsak til at elever ikke møter til skolestart kan være at de har flyttet til utlandet uten at flyttingen er registrert (Opinion 2020).

Opinion (2020): Elever som ikke møter: En kvalitativ undersøkelse om årsaker til at elever ikke møter til skolestart. Gjennomført for Utdanningsdirektoratet. Oktober 2020. Upublisert.

Iversen, J. M. V., Haraldsvik, M. og Nyhus, O. H. (2021): Ulikheter i lærerstatistikk. SØF-rapport 4/21, NTNU Samfunnsforskning.

Ulikheter i lærerstatstistikk (Utdanningsdirektoratet 2021).