Midlertidige fraværsregler gav lavt fravær også i 2021–22

Grunnet endring i fraværsreglene under koronapandemien er det ikke mulig å si noe om elevenes reelle fravær i skoleårene 2019–2020 til 2021–22. Tallene kan heller ikke si noe om koronasituasjonen har ført til mer fravær enn tidligere. Andelen elever som blir stående uten vurderingsgrunnlag (IV) holder seg derimot ganske stabil.

Hovedfunn

  • Det registrerte fraværet har, naturlig nok, gått ned både på grunnskolen og i videregående, som en følge av at bekreftet helserelatert fravær ikke er medberegnet.Timefraværet øker dette skoleåret både på grunnskolen og i videregående.
  • Andelen som blir stående uten vurderingsgrunnlag (IV) holder seg ganske stabilt, men færre får IV på grunn av fraværsgrensen.
  • Nedgangen i fraværet kan tyde på at mye av fraværet normalt er helserelatert

Det registrerte fraværet er lavt fordi helserelatert fravær ikke medberegnes

De midlertidige unntakene fra fraværsreglene ble utvidet til også å gjelde ut skoleåret 2021–2022, i tillegg til skoleåret 2020–2021 (fra 24. august). I 2019–2020 gjaldt unntaket fra 4. mars og ut skoleåret. Unntakene innebar blant annet. at helserelatert fravær som kunne bekreftes av en forelder, både dager og enkelttimer, ikke skulle føres på elevenes vitnemål. I de ordinære fraværsreglene er det ikke mulig å slette alt helserelatert fravær som bekreftes av foreldre fra vitnemålet. I vår fraværsstatistikk, som tilsvarer fraværet som føres på vitnemålet, er dermed fraværet på 10. trinn og på videregående skole de siste tre skoleårene betraktelig lavere enn før koronapandemien.

Det er med andre ord ikke mulig å si noe om elevenes reelle fravær skoleårene 2019–2020 til 2021–22. Tallene kan heller ikke si noe om koronasituasjonen har ført til at elever har mer fravær enn tidligere.

Det typiske fraværet på vitnemålet for elever på 10. trinn i 2021–2022 er 2 dager og 3 enkelttimer. Medianfraværet går opp med én dag og én time sammenlignet med i fjor, men er fremdeles mye lavere enn før pandemien.

Midlertidige endringer i fraværsreglene

På videregående er medianen for antall dager fravær null dager også skoleåret 2021–22, mot tre dager året før pandemien (2018–19), og to dager i 2019–20. I 2021–22, som i 2020–21 er det kun helserelatert fravær som er slettet. Det kan se ut til at dette fraværet oftere er dagsfravær i videregående. Det typiske timefraværet ført på vitnemålet øker for andre år på rad, men er fortsatt to timer lavere enn før pandemien.

Andelen elever uten vurderingsgrunnlag (IV) holder seg stabil

5 000 elever ble stående uten vurderingsgrunnlag (IV) i minst ett fag i 2021–22. Det er på samme nivå som de to foregående skoleårene. 41 prosent av disse fikk bare IV i ett fag, mens 59 prosent fikk mer enn én IV. Det er en liten økning fra 2,9 prosent til 3,0 prosent som fikk IV i minst ett fag skoleåret 2021–22. Andelen elever som får IV har holdt seg stabil gjennom koronapandemien.

Rundt én av tre får IV på grunn av fraværsgrensen

I skoleåret 2021–22 fikk 70 prosent av elevene ikke vurderingsgrunnlag i et fag fordi læreren manglet vurderingsgrunnlag. Eleven kan for eksempel ha vært borte på viktige prøver i faget. Resten av elevene (30 %) fikk IV på grunn av overskredet fraværsgrense. Dette er en nedgang fra 37 prosent forrige skoleår og mye lavere enn før korona. Halvparten av elevene som fikk IV i 2018–19 fikk det på grunnlag av overskredet fraværsgrense. Endrede fraværsregler har ført til at andelen som får IV på grunn av fraværsgrensen har gått betraktelig ned, men andelen uten vurderingsgrunnlag holder seg ganske stabil. Det ser med andre ord ut som mange av de som tidligere ville fått IV på grunn av overskredet fraværsgrense får IV på grunn av manglende vurderingsgrunnlag istedenfor.

Om statistikken: Elever uten vurderingsgrunnlag