Utdanningsspeilet 2022
Minoritetsspråklige barn
Barnehagebarn defineres som minoritetsspråklige dersom både barnet og begge foreldrene har et annet morsmål enn norsk, samisk, dansk, svensk eller engelsk. Det var 52 300 minoritetsspråklige barn i barnehagen i 2021.
2 av 10 barnehagebarn er minoritetsspråklige
Antall minoritetsspråklige barn i barnehagen økte mye fram til 2019, men har de siste to årene gått litt ned. Totalt er 19 prosent av barna i barnehagen minoritetsspråklige. I de fleste av de ti største kommunene er andelen over landsgjennomsnittet. Lillestrøm og Drammen har størst andel minoritetsspråklige barn i barnehagen, med henholdsvis 35 og 34 prosent.
I private barnehager er 16 prosent av barna minoritetsspråklige, mens andelen i kommunale barnehager er 23 prosent. Totalt går 58 prosent av de minoritetsspråklige barna i kommunale barnehager.
Økningen i antallet minoritetsspråklige barn som går i barnehage, skyldes først og fremst at det har blitt flere innvandrere i befolkningen, men også at flere barn med innvandrerbakgrunn går i barnehage. Det var 87 prosent av barna i alderen 1–5 år med innvandrerbakgrunn som gikk i barnehage i 2021, en økning på 6,6 prosentpoeng siden 2017 (Statistisk sentralbyrå 2022b).
2 av 10 minoritetsspråklige barn får styrket norskopplæring
Det er 19 prosent av de minoritetsspråklige barna som får styrket norskopplæring i barnehagen. I motsetning til hva som gjelder i grunnskolen, har ikke minoritetsspråklige barn i barnehagen noen lovfestet rett til norskopplæring, men kommuner med mange minoritetsspråklige barn får tilskudd til å gi slik opplæring.
Barnehagene kan organisere en eventuell norskopplæring slik at den foregår i bestemte perioder av året. Fordi barnehagene rapporterer hvor mange barn som får styrket norskopplæring per 15. desember, vil ikke tallene romme opplæring som har foregått på andre tider av året. Per 15. desember 2021 gikk totalt 286 årsverk til personale som gir styrket norskopplæring.
Barnehagetilbudet til nyankomne barn fra Ukraina
Siden februar 2022, har om lag 2 600 nyankomne ukrainske barn i aldersgruppen 0–5 år søkt om asyl (UDI 03.10.2022). Ukrainske barn som har fått innvilget oppholdstillatelse og er bosatt i en kommune, har rett på barnehageplass.
En spørreundersøkelse i regi av Statsforvalterens fellestjenester (STAF) tyder på at de fleste ukrainske barna med rett til barnehageplass har fått et tilbud om plass (Utdanningsdirektoratet 2022a). I tillegg har en del barn uten rett på plass også fått et tilbud. Av barna som har fått et tilbud om plass fra kommunen, er det 7 av 10 som benytter seg av tilbudet.
Et stort flertall av kommunene oppgir at kommunens barnehagetilbud til ukrainske barn er tilfredsstillende. De kommunene som opplever at det er utfordrende å gi et tilfredsstillende tilbud, oppgir at de to største utfordringene er mangel på personale med relevant flerkulturell eller språklig kompetanse og mangel på personale generelt.
Minoritetsspråklige barn og barn med innvandrerbakgrunn
Minoritetsspråklige barnehagebarn er i BASIL definert ved at både barnet og barnets foresatte har et annet morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk eller engelsk.
Dekningsgrad for barn med innvandrerbakgrunn er antall minoritetsspråklige barn i barnehage i prosent av totalt antall barn med innvandrerbakgrunn i befolkningen.
Barn med innvandrerbakgrunn, er i tall fra Statistisk sentralbyrå, definert som barn som enten selv har innvandret eller er født i Norge og har foreldre som begge har innvandret. Landbakgrunn fra Danmark, Sverige, Irland, Storbritannia, USA, Australia og New Zealand inkluderes ikke.